Middelalderbyen Trondheim var et kirkelig sentrum. Her holdt erkebiskopen til, og et stort presteskap var fordelt på de mange kirkene i byen i katolsk tid. En rekke av disse er navngitt i skriftlige kilder, og arkeologene har mange steder støtt på ruiner og rester av kirkebygg. Men ofte har det vært tvil om hvilken kirke de har funnet og hvor de enkelte kirkene lå.

LES OGSÅ: Her lå Olav den hellige i 25 år

Klemenskirken har vært et av de store mysteriene. Det er neppe noen tvil om at den var Trondheims første kirke, bygd omkring 997 av Olav Tryggvason og viet til St. Clemens. Snorre skrev om kongen i Olav Tryggvasons saga: «Om hausten sette han seg til i Nidaros og vinterstelte seg der og let byggja ein kongsgard og reisa Klemenskyrkja, der som ho no står.»

Hvor var «Skipakrok»?

Snorre brydde seg ikke om noen geografisk beskrivelse, ettersom kirken ennå fantes i hans tid på 1200-tallet. Han skrev bare at Olav bygde sin kongsgård «oppe ved Skipakrok» og antydet at kirke og kongsgård lå i nær avstand. Det har lenge vært antatt at «Skipakrok» var en i innbuktning av elva, omtrent på høyde med Krambuveita/Lilletorvet, og da det i 1870-årene ble funnet spor av en kirke under graving i kvartalet mellom Dronningens gate, Krambugata og Krambuveita, passet det godt å konkludere med at det var der Klemenskirken lå.

Snorres omtrentlige stedsangivelse trenger likevel ikke å ha vært så gal. Flere historikere og arkeologer heller i dag til den oppfatning at hans «Skipakrok» er identisk med den påviste krumme innbuktningen lenger oppe i elva, på høyde med Kongens gate og et stykke inn i øvre del av Søndre gate. Hvis dette er riktig, stemmer det godt at ruinene av Klemenskirken ligger under bakken vest på Peter Egges plass.

I flere år på 1980- og 90-tallet ble det samlet inn penger til et minnesmerke over Klemenskirken i dette området. Da dette til slutt ble realisert, greide ikke initiativtakerne å få plassert minnesmerket nærmere enn et godt stykke lenger oppe i Krambugata, på veggen av Norges Banks nybygg på Peter Egges plass. Nå kan det vise seg at denne plasseringen var riktigere enn noen ante den gang.

Klar kronologi

Om beliggenheten av byens eldste kirker har vært, og fortsatt er uklar, er kronologien sikrere. Klemenskirken sto i sin opprinnelige form frem til 1015, da både den, kongsgården og resten av byen ble brent av Svein Jarl. Kong Olav Haraldsson bygde Klemenskirken opp igjen året etter, og til alteret i denne kirken ble kisten med den samme Olav brakt 31. august 1031. 12 måneder og fem dager etter slaget på Stiklestad var kisten åpnet; kongen ble funnet i forbausende god stand og snart erklært hellig.

Her kan du selv sjekke ut kirkeruinene i 3D

Knapt ti år etter bygde kong Magnus den gode en ny kirke, Olavskirken, på det stedet kong Olavs lik var holdt skjult det første døgnet etter at det var fraktet fra slagmarken på Stiklestad. Da den sto ferdig, ble Olavsskrinet flyttet dit fra Klemenskirken, der Magnus den gode noen år etter for øvrig selv ble gravlagt. Uten skrinet mistet Klemenskirken noe av sin status, men besto til etter 1400.

Olavskirken har lenge vært identifisert med kirkeruinen i dagens bibliotek (det gamle rådhuset). I senere år har imidlertid flere fremmet teorien om at restene av Olavskirken i stedet befinner seg under Sparebanken i Søndre gate. Det er særlig arkitektoniske trekk ved krypten i denne ruinen som kan tyde på at kirken har hatt en attraktiv relikvie og stort besøk. En annen teori er at dette er Gregoriuskirken, opprinnelig bygd som en steinhall i Magnus den godes kongsgård og omgjort til kirke av den nesten kongen i rekken, Harald Hardråde.

Til Mariakirken og Kristkirken

Kong Harald bygde også sin egen kirke. Dette var Mariakirken, som omkring 1060 ble oppført i nærheten av den senere Kristkirken, dagens domkirke, der Harald også bygde ny kongsgård. Dette kirkestedet var ikke langt unna elvemelen der kong Olav var gravlagt i 1030/31 og der det ifølge legenden «sprang en fager kilde».

I sin nye kirke fikk helgenkongen heller ikke ligge lenge i fred. Da Olav Kyrre overtok som konge etter sin far, startet han omkring 1070 byggingen av Kristkirken. Mariakirken ble stående i veien for dette byggverket, og ble etter hvert revet. Olavsskrinet fikk plass på et nytt alter og ble stående der mens katedralen reiste seg over sitt store klenodium og pilegrimsmål.