Allerede i 2011 påpekte Fylkesmannen I Nord-Trøndelag at tjenesten brøt lovverket systematisk.

– Fra politisk hold er vi svært kritisk til at det ikke er ryddet opp i for lenge siden i dette. Vi føler alvoret i situasjonen har blitt underkommunisert av barnevernsledelsen overfor politisk nemd i Værnesregionen, sier Renate Trøan Bjørshol (H).

Selv kom hun inn i lokalpolitikken i fjor, men Bjørshol peker på at det er samme type avvik som ble rapport i 2011 og 2013, som er meldt i år. Fylkesmannen peker på total systemsvikt i barnevernet i Værnesregionen. Nå gjøres det et stort oppryddingsarbeid. Innen 10. desember er barnevernstjenesten pålagt å gå gjennom totalt 294 saker, i tillegg til en større gjennomgang av fem enkeltsaker. Det skal også gjennomføres en systemrevisjon.

– Vi er opptatt av at man ikke bare skal jobbe ad hoc for å lukke eksisterende avvik. Vi ønsker en langsiktig og systematisk tilnærming, slik at tjenesten over tid operer innenfor lovens rammer, sier Trøan Bjørshol.

– Vi er først og fremst bekymret for de som er berørt. Jeg har stor omsorg for de ansatte og er bekymret for arbeidssituasjonen deres. Men først og fremst sitter det barn og familier der ute som ikke får de rettighetene de har etter lovverket. Det er veldig alvorlig, sier Renate Trøan Bjørshol.

– Veldig alvorlig

Det er også kjent at Barnevernstjenesten over tid har hatt høyt sykefravær. Tertialrapporten for mai til og med august i år viste et sykefravær på 8,7 prosent for langtidsfravær og et korttidsfravær på 2,2 prosent.

- Sykefraværet har heldigvis gått ned i siste tertialrapport. I 2015 var det på hele 18,4 prosent. Årsrapporten for 2015 viser også at noen av sykemeldingene skyldtes arbeidsrelaterte belastninger, sier Bjørshol.

– Tjenesten har også slitt med høyt gjennomtrekk av ansatte. Det er vanskelig å si at det ligger på enhetsledernivå, men det er klart at det er et ledelsesansvar som ligger hos kommuneadministrasjonen, sier hun.

Bjørshol forteller at hun har stilt direkte spørsmål til konstituert rådmann Tore Rømo om den faglige kvalitet i barnevernstjenesten er god nok. Ikke på personnivå, men på ledelsesnivå, understreker hun.

– Jeg fornøyd med rådmannens håndering av saken etter at han tiltrådte i sommer. Han har på kort tid vist stor handlekraft, sier Bjørshol.

Store avvik

– Hvordan er reaksjonene i lokalmiljøet?

– Jeg får mange henvendelser om saken. Den kritikken som jeg mottar rundt barnevernet er saklig og velbegrunnet og i tråd med kritikken som tilsynsmyndighetene har kommet med. Jeg forstår veldig godt at den kommer, sier Trøan Bjørshol.

– Det er opp til Værnesregionen å vise hva de har tenkt å gjøre, og enda viktigere hva de faktisk gjør. Vi slipper ikke saken ved at de skriver til oss hva de tenker å gjøre. Vi må se at tiltakene settes ut i live og har effekt, sier Erik Stene, velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.

Det gjør også Erik Stene, velferdsdirektør hos hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Han forteller om mange klager fra både enkeltbrukere og andre samarbeidspartnere til barnevernet. Et av de gjentatte avvikene er fristbrudd i undersøkelsessaker. Det gjelder saker hvor det har vært bekymringer for et barn eller flere, og hvor barnevernet ifølge loven har tre måneder på seg til å finne ut om det er behov for hjelp.

– Her har det vært store avvik, opp i mot 40 prosent. Det har gått ned i perioder, for så å ha økt igjen. Tjenesten rapporterer per tredje kvartal i år at andelen fristbrudd på undersøkelsessaker er 23, forteller Stene.

Fylkesmannen har på bakgrunn av rapporteringer, henvendelser og klager fra enkeltpersoner og samarbeidspartnere valgt å gjennomføre stikkprøvetilsyn. Det ble plukket ut ni tilfeldige enkeltsaker hvor det ble undersøkt om tjenesten hadde iverksatt, fulgt opp og evaluert tiltak. Stikkprøvene viste at barnevernet ikke iverksatte hjelpetiltakene som det allerede var gjort vedtak om. I enkelte saker hadde barn og familier ventet opp mot ett år uten at tiltak ble iverksatt.

– Det går ikke an å ha det sånn, sier Stene.

Varsler pålegg

Etter påtrykk fra Fylkesmannen rapporterte barnevernstjenesten i sommer om i overkant av 70 tiltak som ikke var iverksatt.

– Det er veldig mye og helt uholdbart for barn som venter på hjelp, sier Stene.

Vedtakene som fattes av barnevernet kan dreie seg om ulike typer hjelpetiltak som for eksempel veiledning i familien, avlastningsordninger, besøkshjem, støttekontakt eller andre aktiviteter som skal bedre omsorgssituasjonen for barnet.

– Her blir mange gående og vente, og det skjer etter en prosess hvor noen har vært bekymret for barnet eller familiesituasjonen. Når barnevernet går inn i saken skaper det forventninger om at det skal skje en bedring. I sum er dette så alvorlig at vi har bedt om at samtlige saker hvor det er vedtatt hjelpetiltak gjennomgås. Kommunen må klare å forsikre oss om at de har orden på resten.

Tøft for ansatte

Organisasjonssjef i Stjørdal kommune, Kari Linseth Øfsti, forteller at de ansatte i barnevernstjenesten opplever situasjonen som vanskelig.

– Vi søker å ivareta dem så godt som mulig. Mandag hadde vi tilbud om å møte bedriftshelsetjenesten. Det var ikke alle som kunne møte, men vil fortsette å gi det tilbudet utover. Det er tøffe signaler fra Fylkesmannen og det går inn på de ansatte.

Linseth Øfsti forteller at barnevernstjenesten i Værnesregionen har rundt 50 ansatte, hvor enkelte jobber for en egen avdeling i Stjørdal som ivaretar enslig mindreårige flyktninger.