Foreløpig er mindfulness et videreutdanningstilbud, men det jobbes med å få emnet inn i et bachelorstudium.

Det kan høres merkelig ut at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet underviser i mindfulness. En slik holdning er førsteamanuensis Gunvor Marie Dyrdal ved NTNU i Gjøvik vant til å møte.

- Folk tenker ofte på alternativ medisin, religion eller new age når de hører ordet. Det vi underviser i har verken med religion eller mystisisme å gjøre. Vi driver forskningsbasert undervisning i oppmerksomt nærvær, eller mindfulness. De siste årene har det kommet forskning som viser at å trene mindfulness virker positivt på hjernen, på psykisk og fysisk helse, og kan bidra til bedre livskvalitet.

- Internasjonalt kan man ta mastergrad i mindfulness blant annet ved Universitetet i Oxford. Generelt er det en voksende forståelse i helsevesenet for å se kropp og sinn i sammenheng. Mer og mer forskning viser hvordan sinnet påvirker kroppen, og motsatt, sier Dyrdal.

Mindre følelsesstyrt

- Hva er mindfulness?

- Det handler om å få en annen tilnærming både til seg selv og omgivelsene. I stedet for å stoppe eller kontrollere tankene eller følelsene, trener vi opp evnen til å bli oppmerksom på hva som skjer. Dette gjør oss i stand til å ta bevisste valg, i stedet for å reagere på ryggmargsrefleks.

Stress opplever de fleste, men ved å bli bevisst hvordan det påvirker kropp og sinn kan vi bli i stand til å ta viktige grep som påvirker helsen positivt. Gjennom å trene oppmerksomheten kan vi bli bevisst hvor mye av tiden vi bruker på å tenke på ubehageligheter i fortiden, og på bekymringer for fremtiden. Dette er tid vi kan bruke på å nyte livet.

Stress opplever de fleste, men å bli bevisst hvordan det påvirker kropp og sinn kan gjøre oss i stand til å ta viktige grep som påvirker helsen positivt.

Mer til stede

Selv om det ikke er forskningsbelegg for at metoden kan kurere alvorligere mentale lidelser, mener Dyrdal at mindfulness kan forebygge psykisk sykdom. Hun mener også folk blir bedre medmennesker av metoden.

- Tilnærmingen og holdningene vi trener på kan hjelpe oss til å bli mer oppmerksomme på andre. Det er lett å tro at mindfulness gjør folk selvopptatte, men effekten er ofte motsatt. Som foreldre kan vi bli mer oppmerksomme på hvor mye av tiden sammen med barna vi surfer på nettet, eller har hodet andre steder. Klarer vi å legge bort telefonen og «koble på», fungerer vi bedre som foreldre.

- Hva går metoden ut på?

- Gjennom å observere egne følelser på en mer objektiv måte kan man trene på å møte dem med aksept, heller enn å forsøke å kontrollere dem. Grubling og bekymring bidrar til mentalt stress, depresjon og angst. Gjennom innføringskurset utvikler studentene sin egen praksis, og lærer kunnskapsgrunnlaget for metoden. Mindfulness kan ikke læres gjennom å lese bøker. Det er ikke noe man skal tro på eller skjønne, men det må erfares gjennom trening. Derfor krever vi at studentene bruker 45 minutter på mindfulness praksis hver dag. En slags mental styrketrening.

- Må praktisere

NTNU i Gjøvik tilbyr to videreutdanninger i mindfulness. Grunnutdanningen er samlingsbasert, over to semestre. På trinn to blir man instruktør. Begge kursene gir 30 studiepoeng. Dyrdal understreker at den som skal bli lærer selv må ha praktisert metoden i to år. Typiske deltakere er psykologer, leger, andre helsearbeidere, lærere, ledere, prester og coacher. Ved Universitetet i Bergen er mindfulness en terapiform som psykologistudentene lærer.

Undervisningen i Gjøvik bygger på metoden som mikrobiologen Jon Kabat-Zinn grunnla i 1979 ved Massachusetts Medical School.

På vei inn i psykologisk behandling

- I fjor kom 150-200 vitenskapelige studier på mindfulness, sier Magne Arve Flaten, professor og instituttleder ved psykologisk institutt, NTNU.

- Mange klinikere er opptatt av emnet som er på vei inn psykologisk behandling. Resultatene tyder på at metoden har effekt både på kort og lang sikt.

- Hvor stor effekt?

- Middels, vil jeg si, og på stressrelaterte tilstander. Det ser ikke ut til å være en metode med god effekt for alvorligere psykiske lidelser. For noen, for eksempel pasienter med angst, kan det slå uheldig ut ved at man blir oppmerksom på egne problemer, sier Magne Arve Flaten.

- Har slått an

Professor Ingunn Hagen ved psykologisk institutt ved NTNU har selv holdt kurs i mindfulness.

- Mindfulness er en meditasjonsmetode som bygger på buddistisk teknikk. Den virker stressreduserende ved at man blir mer bevisst tankene som kommer og går. De negative tankene får mindre effekt. Jeg tror ikke mindfulness er veldig annerledes enn andre meditasjonsteknikker, men det er blitt en voldsom interesse i Vesten om metoden. Den har slått an blant leger og psykologer som behandlingsmetode. Forskning viser at mindfulness har god effekt blant annet på amerikanske soldater med posttraumatisk stress.

- Er ikke dette en metode som skyver problemene under teppet?

- Nei. Man møter problemer og utfordringer på en konstruktiv måte, sier Hagen.

Mage Arve Flaten sier mindfulness er på vei inn i psykologisk behandling
Professor Ingunn Hagen mener metoden har slått an blant leger og psykologer.