Ved å gjennomføre en del mindre tiltak vil man få et tilstrekkelig antall kryssingspunkter. I tillegg kan gods- og fjerntogtrafikken gå uhindret.

Kostnaden for nødvendige tiltak er beregnet til 1,5 milliarder kroner. Et dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal vil ifølge Jernbaneverket koste om lag 10 milliarder kroner.

Det er konsulentfirmaet Rejlers som på oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennomført en mulighetsstudie for etablering av bytog med 15 minutters frekvens mellom Heimdal og Ranheim, uten full utbygging av dobbeltspor.

- Vi ønsket å finne ut om det er mulig å utnytte eksisterende spor langt bedre enn i dag. Fra Trondheim til Stjørdal er dobbeltspor kostnadsberegnet til 10 milliarder kroner. Det tyder på at kostnaden til Steinkjer vil være rundt 30 milliarder kroner, sier Erlend Solem fylkesdirektør for samferdsel i Sør-Trøndelag.

Dobbeltspor på lang sikt

- Et dobbeltspor er med andre ord ikke nødvendig?

- Vi er enige i at det langsiktige målet bør være å få dobbeltspor også i Trøndelag, men vi mener at togtilbudet kan forbedres vesentlig uten å måtte foreta en slik investering, sier Solem.

Fylkeskommunen ba Rejlers utrede Trondheim, for å se om dette kunne legges til grunn for byutviklingsavtalen for Trondheim. Det vil den etter Solems mening kunne gjøre.

Rapporten vil nå bli lagt frem for Samferdselsdepartementet, der fylkeskommunen ønsker å vise hvordan togtilbudet bør utvikles. Fylkeskommunen mener det må tas hensyn til dette i det kommende anbudet på togtrafikk i hele Trøndelag. Departementet forbereder nå konkurransegrunnlaget for et anbud for årene 2019 til 2030.

Banen blir elektrifisert

I løpet av denne perioden er sporet mellom Trondheim og Steinkjer planlagt elektrifisert. Arbeidene skal være avsluttet i 2022. Da vil driften på strekningen måtte legges om fra dieseltog til eltog. I den forbindelse ønsker fylkeskommunen at departementet legger inn en opsjon på et utvidet rutetilbud.

Fylkesdirektøren ser flere fordeler med rapporten fra Rejlers og som fylkeskommunen støtter. Modellen gir kvartersfrekvens på strekningen Trondheim Sentralstasjon–Stjørdal, der det er tett med kryssingsspor og størst trafikkpotensial.

- En kjøretid på under to timer mellom Trondheim og Steinkjer vil redusere behovet for antall tog, mannskap og kryssingsspor/dobbeltsporparseller med en tredel. Det er nesten to og en halv times kjøretid mellom Steinkjer og Melhus i dag, understreker Solem.

Avgang hver halvtime

Målet er 30 minutters avganger mellom Trondheim S og Melhus og mellom Trondheim S og Steinkjer, fra banen er elektrifisert i 2022.

Han legger til at dette fører til at det trengs tre togsett hver vei for å kjøre timesavganger. Dersom togtilbudet deles som foreslått, vil man med eltog kunne kjøre Steinkjer–Trondheim på under to timer. Da trengs det bare to togsett hver vei for å kjøre timesavganger.

Gjennom bymiljøavtalen har Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og staten forpliktet seg til å arbeide for at Stortingets nullvekstmål skal oppnås i Tronheim. Målet innebærer at all vekst i persontrafikken i og rundt Trondheim skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk, og ikke økt privatbilisme.

Jernbane også i byen

Rejlers peker på at jernbanen kan spille en betydelig rolle i kollektivtrafikken i trondheimsområdet, også innenfor den klassiske bytrafikken. Men det forutsetter at også toget kan tilby 15-minutters frekvens, tilpasset byens øvrige kollektivtrafikk.

Normalt vil man forutsette dobbeltspor for å realisere kvartersfrekvens på jernbane, men det kan man ikke vente blir fullført i kommende Nasjonal transportplan-periode (NTP) 2018–2029. Det vil være mulig å tilby 15-minutters frekvens ved å ruste opp dagens enkeltspor (se kartet).