År: 1921
Stikkord: Juletreet på Torvet
En fast tradisjon var innledet både på Torvet og i avisens spalter, der en omtale av juletretenningen har vært et fast innslag i alle år siden denne begivenheten for 95 år siden. Det var to «småpiker» som hadde fått det ærefulle oppdraget å tenne lysene på treet, «og de glade ansigter gav tydelig uttryk for deres følelser ved at være betrod det høitidelige hverv,» het det i avisen. En stor folkemengde var til stede ved tenningen, og avisen anslo tilskuerne til «flere tusen» da Bispehaugens guttemusikkorps spilte julesanger fra klokken syv samme kveld.
Her kan du lese flere saker i Adresseavisens jubileumsserie
En god idé
Det var det første store juletreet som var reist på Torvet, men likevel ikke det aller første. Sist i november året før hadde frøken Liska Michelet lagt frem et forslag for formannskapet om å sette opp et «byens juletræ», slik det allerede ble gjort i Kristiania og andre byer. Formannskapet besluttet raskt, enstemmig, «at bemyndige magistraten til at foreta det nødvendige til tankens realisation».
Et juletre kom da også opp på Torvet like før jul i 1920. Ifølge Adresseavisen hadde det «været en god idé som har vakt glæde hos de mange». Tenningen av de elektriske lyspærene foregikk to dager før julaften, og barn «i store flokker» hadde samlet seg rundt treet. En av de voksne som var til stede spurte noen av barna om de ville synge en julesang. «Det passet jo udmerket ved den sjeldne anledning, og barna var straks villige til det», sto det å lese i avisen dagen etter. Raskt ble det dannet en ring rundt treet, og med «klare stemmer og tindrende øine» sang de «Her kommer dine arme smaa». Det kom flere folk til, og sangen fortsatte, «hele rækken av julesange ut».
Større tre, flere lys
Etter denne improviserte juletregangen i 1920, ble det lagt opp til et større og mer offisielt program året etter. Kommunen sørget for et mye større tre med langt flere lyspærer og tenning av lysene noen dager tidligere enn året før. Julenissen var også trukket inn i arrangementet. Han satt ved treet på en furukubbe, antrukket i grå vadmelsklær og «forøvrig utstyrt med alle nødvendige attributer,» som det het i avisens omtale. På fanget satt nissen med et grøtfat skåret av «valbirkrot». I dette fatet kunne folk legge penger, som gjennom et hull i bunnen gled ned i en bøsse, og som deretter skulle «skaffe de fattige en glæde til jul». Nissen var laget av salmaker Domaas og hans unge assistent Erikson, og avisen mente at de fortjente all mulig honnør for sitt verk.
Derfor står det en klynge med juletrær i vannet ved Solsiden
Juletreets mor
Glemt var heller ikke Liska Michelet, som ble like mye regnet som «mor» for juletreet på Torvet, som hun var kjent som «Speidermor» for byens pikespeidere. Ideen til det offentlige juletreet hadde hun fått fra hovedstaden, men som friluftsmenneske – og ansatt i Elektrisitetsverket – var det heller ikke unaturlig at det nettopp var hun som kom med ideen om dette lysende grantreet som midtpunkt for julefeiringen i Trondheim.
Liska Michelet var til stede hver gang treet ble tent i årene frem til hun døde, 69 år gammel i 1937. Ved det tiende arrangementet i 1929 ble hun hedret av kommunen for den tradisjonen hun hadde fått i gang. Da var juletreet blitt en «institusjon» og et to meter dypt hull var permanent anordnet, med nedgravde kabler og avløp «for smuss omkring treet». Fast tradisjon var det også at Liska Michelet etter tenningen holdt tale for Frelsesarmeens ansatte på Hotel Phoenix. Hun viste på ulike måter omsorg for de fattige og sto i spissen for prosjekter som Fjellseter kapell og et Kvinnenes hus i Trondheim. Bare to dager før sin død leverte hun sin siste artikkel til Adresseavisen om «boliger for selvforsørgende og ensligstillede damer» i Trondheim.
Hele byen var med
Juletretenningen på Torvet ble raskt noe «hele byen» ville være med på. I 1922 ble det meldt at hele «torvet var pakkende fuldt av folk» til tross for gråvær og regn. Barna kunne glede seg over at julenissen bød på en liten overraskelse, et ekorn «som nu sitter paa skulderen hans, gnavende paa en lækker liten nøtt». Nissen var for øvrig blitt «noe træt og sliten» siden i fjor og hadde sendt sin bror i stedet. Det gjorde samme nytten, og tradisjonen ble ført videre. Til den hørte også gangen og sangen rundt det store treet, fra julaften og videre gjennom julen, da lysene ble tent klokken seks hver kveld.
Gjennom 1920- og 30-årene ble juletreet på Torvet tent midt i desember, mens begivenheten etter krigen ble flyttet frem til 2. søndag i advent og fra 1960 til 1. søndag i advent.