Rizan er asylsøkeren Listhaug vil ha til Norge

I en liten leilighet sørøst i Athen har Rizan bodd sammen med sju andre unge menn siden han søkte om å bli relokalisert i juli i år.

Stemningen er god, og latteren sitter løst i det som etter hvert har blitt en vennegjeng. Rizan er den som smiler bredest for han skal reise til Norge neste dag.

De andre venter fortsatt på svar. Håpet er at også de snart skal få telefon om at de er ønsket som asylsøker til et europeisk land.

Lette byrden

I fjor besluttet Europakommisjonen å lette flyktningbyrden til Hellas og Italia ved å opprette relokaliseringsprogrammet for asylsøkere. I alt skal 160 000 migranter fordeles. Hvert medlemsland har fått tildelt et bestemt antall, og det er satt tidsfrist for gjennomføring.

Fikk du med deg denne: Gummibåtene kommer fortsatt til Lesvos

Også Norge har sagt ja til å bidra i programmet. Stortinget vedtok i desember i fjor at Norge skal ta 750 asylsøkere fra Hellas og Italia i 2016 og 750 neste år. Det blir til sammen en kvote på 1500 over to år.

Men det går tregt. Først i slutten av oktober kom den første gruppa på 20 fra Italia, og tirsdag denne uka kom de første 20 asylsøkerne fra Hellas til Norge. Det vil si at kun 40 av 750 er kommet til nå i år.

Forsinker prosessen

Ifølge Christine Nikolaidou, presseansvarlig for International Organization for Migration (IOM) i Athen, er det ikke bare Norge som har kommet kort i prosessen med relokalisering.

- Vi har 17 452 søknader inne til behandling. 16. november hadde 8543 fått positivt svar på søknaden om relokalisering. Hvis ikke medlemslandene økter takten, forsinker de hele prosessen, sier hun.

Først i september og oktober kom antallet opp på et litt mer akseptabelt nivå.

- Da hadde vi 1000 som reiste. Det virker nå som flere land er i gang for alvor, men vi er fortsatt langt unna målet for 2016, sier Nikolaidou.

Ønskeliste

En av grunnene til at det tar lang tid er at landene kommer med lister over hvem de ønsker.

- Mange ønsker barnefamilier, og få vil ha for mange enslige unge menn. Det tar også tid å imøtekomme ønskene, sier hun.

Anita Fjeldsæter ved den norske ambassaden i Athen bekrefter at også Norge har krav til hvem de ønsker.

- Vi prøver å sette sammen lister med et så variert utgangspunkt som mulig. Siden ikke alle bare kan ta barnefamilier, plukker vi også ut noen enslige unge menn, og andre, sier hun.

Les også: Hamed (23) fra Mosjøen ble kastet ut av Norge etter en tannanalyse. Nå er han på flukt igjen, og har sittet asylfast i Athen i ni måneder

For å få bli med i prosessen må asylsøkeren i tillegg komme fra et land der innvilgelsesprosenten er høy, som for eksempel Syria.

Men selv om landene kan komme med egne ønskelister over hvem de ønsker, er ikke det tilfellet for asylsøkerne.

- De må akseptere det landet de sendes til. Mange ønsker seg til Tyskland, og blir usikre når de får oppgitt en annen destinasjon, sier Nikolaidou.

Måtte søke asyl først

Selv om det fortsatt er mange timer til avreise har Rizan allerede pakket kofferten. I ni måneder har han lett etter en lovlig måte komme seg ut av Hellas og Athen på. Endelig er dagen her.

- Jeg kom til Hellas i slutten av februar. Planen var å dra nordover i Europa, men jeg rakk ikke frem før den makedonske grensa ble stengt for alle migranter, også syrere, sier han.

I tillegg har greske myndigheter lagt ned forbud mot at migranter kan ta seg fritt rundt i landet. Det betyr at de som oppholder seg på øyene ikke har lov til å reise inn til fastlandet, og at de som er i Athen må bli der.

- Først ville jeg ikke søke om asyl i Hellas. Jeg stolte ikke på det de sa om at det ville gjøre det mulig for meg å søke om relokalisering.

Han bestemte seg for å vente litt til, i tilfelle grensa til Makedonia ville åpne igjen. De månedene han ikke offisielt var asylsøker i Hellas var tøffe.

- Jeg var uten penger og hadde ikke et sted å sove. Det endret seg etter at jeg søkte om relokalisering. Det var da jeg fikk bo i leiligheten.

Det er Høykommissæren for flyktninger som har lagt til rette slik at søkere til relokalisering også får et sted å bo, enten i leiligheter, eller på billige hotell.

Starte livet på nytt

Først nå på fredag fikk Rizan vite at Norge hadde inkludert han i sin første kvote på 20 fra Hellas.

- Jeg trodde først det ikke var sant da de ringte, fordi vi som bor her i leiligheten har brukt å ringe tulletelefoner til hverandre om at de andre er akseptert i ulike land.

Alle kompisene ler når han forteller.

- Jeg er veldig fornøyd, fordi jeg har en bror i Norge som jeg ikke har sett på to år. Etter snart seks år med krig får jeg nå sjansen til å starte livet mitt på nytt, sier Rizan, som har universitetsutdannelse i landbruksfag fra utlandet.

Asylsøker

Flyktninger får normalt søknaden om asyl behandlet ferdig før de kommer til Norge. Slik er det ikke i relokaliseringsprogrammet. Alle må søke om asyl på vanlig måte etter ankomst. At Rizan ikke er garantert opphold i Norge, bekymrer han seg ikke over.

- Hvem kan vel si nei til en gentleman som meg, ler han

Stemningen er god i den lille leiligheten. Alle heier de på han, selv om de andre fortsatt sitter fastlåst i situasjonen.

LES HER: Hvert fjerde barn i EU risikerer fattigdom

Men at landene kan komme med ønskelister over hvem de ønsker, liker ikke Rizan.

- Det føles som om vi var en gjenstand. Jeg vil ha den genseren, den skal være hvit, ikke svart, sier han.

Nysgjerrig på klima

Dagen før avreise er det informasjonsmøte om avreise og Norge i IOMs lokaler i Athen. Før møtet er interessen stor blant deltakerne om hvordan det egentlig er i Norge.

Ikke uventet er det klima de er bekymret over.

- Kan vi være ute når det er vinter? Er det mulig å dra på piknik?

At det kan ta opp til 18 måneder å få svar på asylsøknaden etter at de er kommet til Norge, og at prosessen for familiegjenforening kan ta tid, blir for mye å ta inn der og da for de fleste.

Det orienteres om alt fra kultur, språk, geografi til skolesystem. Pussig nok er det første bildet som dukker opp på skjermen fra Norge av seilbåthavna i Asker. Etter det kommer glansbildene som perler på en snor, Geiranger, Bryggerekka. Men hvor ble det av Nidarosdomen?

Fjeldsæter fra Ambassaden spør om hvem som har hørt om Norge før de kom til Hellas. Ingen rekker opp hånda.

Tatt tid

På spørsmål til UDI om hvorfor det ikke 750 asylsøkere i år og 750 neste år, som først planlagt, svarer Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, Presserådgiver UDI:

- Å få i gang EUs relokaliseringsprogram har tatt tid i hele Europa. Både det operative grunnarbeidet samt samarbeidet mellom statene måtte etableres.

I tillegg er det en krevende oppgave for italienske og greske myndigheter å gjøre prevurderinger av dem som søker.

Neste runde med asylsøkere til Norge fra Hellas blir etter planen i jula.

- I runde to kommer det 60 stykk. Etter det håper vi å få til en dobbeltsending med 150 stykk, opplyser Fjeldsæter.

På norsk jord

Tirsdag morgen går alle på en på rekke i avgangshallen på Athens internasjonale lufthavn. Fire enslige mindreårige, tre familier og noen unge enslige menn skal starte på en fremtid i Norge, hvis de får bli.

Etter at de landet i Norge gikk ferden videre til ankomstsentret i Råde, hvor de i løpet av 72 timer skal gjennom nye registreringer, helseundersøkelse og levere ny søknad om asyl.

- Jeg er ikke bekymret. Dette går bra, sier Rizan.