Samtidig meldes det om et enormt stort arbeidspress for de ansatte.

- Dette er bekymringsfullt, medgir Nils Kvernmo, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital.

Torsdag ble styret ved St. Olav orientert om utfordringene som barne- og ungdomspsykiatrien nå står overfor. Her kom det frem at i løpet av de siste to årene har ventetiden økt for unge som trenger hjelp: I gjennomsnitt er ventetiden fra mottatt henvisning til første konsultasjon 53 dager. I verste fall kan barn risikere å vente så lenge som 75 dager før de får første konsultasjon.

En av årsakene er at antallet pasienter øker.

I 2014 var gjennomsnittlig ventetid til første konsultasjon 49 dager.

Forsvarlig behandling

- På andre områder har vi redusert ventetiden. Derfor er dette en utvikling som vi er veldig oppmerksomme på, og som vi ønsker å følge nøye med på fremover. Vi har et krav om den gylne regel som sier at vi skal ha en høyere vekst i psykiatri enn innenfor somatikken. Nå ser vi at denne regelen ikke er oppfylt fullt ut, sier Kvernmo.

Han vil samtidig påpeke at den generelle ventetiden ved BUP er lavere enn ellers ved sykehuset, og at den ligger under kravet for gjennomsnittlig ventetid.

Katie Wikstrøm, seksjonsleder ved BUP poliklinikk på Saupstad, sier at de jobber mye for å hjelpe barn og unge så tidlig som mulig.

- Barn har egentlig ikke tid til å vente. Men vi skal gi en forsvarlig behandling, og da kan det være at vi er nødt til å vente med å ta inn nye barn. Vi kan ikke avslutte behandlingen for tidlig. Jeg vil heller ha 50 dagers ventetid, og gi et ordentlig tilbud, enn at vi kutter ventetiden, og gir et dårligere tilbud. Det tror jeg også foreldrene helst vil, sier Wikstrøm som poengterer at de kutter ventetiden for de alvorligste tilfellene.

Færre blir innlagt

BUP har i dag fem poliklinikker i Sør-Trøndelag: Saupstad og Klostergata i Trondheim samt Røros, Orkanger, Rissa. I tillegg har BUP Lian et ambulant akutteam. I det siste har det det blitt gjennomført en omfattende opptrapping og omstilling ved BUP. Døgntilbudet er redusert med 30 prosent, mens det polikliniske tilbudet er økt med hele 72 prosent. Andelen leger og psykologer er økt i det polikliniske tilbudet, men samlet sett er imidlertid antallet årsverk i BUP redusert med 5,5 prosent.

Wikstrøm sier at dreiningen fra å gi et døgntilbud til et poliklinisk tilbud, har vært ønsket.

- Barn blir som regel godt ivaretatt av sine foreldre eller andre foresatte. Det kan oppleves dramatisk for et barn eller en ungdom å bli lagt inn, sier hun.

Enormt arbeidspress

Arbeidsmiljøundersøkelser og bekymringsmeldinger viser at det har vært et økt arbeidspress ved BUP over en lengre periode.

- En sannsynlig årsak er årlige aktivitetsøkninger uten tilførsel av nye ressurser. Med en kostnadseffektivitet per pasient på 18 prosent bedre enn landsgjennomsnittet, er videre effektivisering krevende, heter det i utredningen som ble lagt frem for styret.

Under styremøtet ble det fortalt om ansatte som er utslitt og burde vært sykmeldt, men som ikke har samvittighet til være borte fra jobben.

- Arbeidspresset er enormt stort. Samtidig er de ansatte så dedikerte. De vil så gjerne hjelpe. Men jeg tror vi har tatt ut det potensialet som er mulig nå, sier Wikstrøm.

Administrerende direktør Kvernmo ser at omstillingskravene som BUP i likhet med resten av sykehuset har blitt stilt overfor, har ført til et tøffere arbeidspress. Samtidig varsler han at utfordringene innenfor BUP er noe som vil bli tatt med inn i arbeidet med å tildele og prioritere midler for neste år.

- De siste ti årene har vi hatt årlige krav til forbedring og effektivisering. Det er ingen tvil om at det har vært utfordrende, påpeker han.

Katie Wikstrøm, seksjonsleder BUP Saupstad, St.Olavs Hospital. Foto: Hilde Skjesol