- Her må det da være et marked for sentre som vil ha flere kunder inn i de stille timene mellom klokken ti og to, spør hun, Kari Klokkernes og Karl Egil Elstad.

- Det er anslagsvis 10 000 mennesker med gangbesvær i denne byen, mange hundre med bevegelseshemninger og jeg vil tro at det er store grupper som ville hatt stor glede av enkle tilpasninger, sier Kari Klokkernes.

- Her finnes det et marked

De tre har ikke kartlagt dagens treningstilbud per november 2016, men tidligere tellinger viser at det er mellom 40 og 50 treningssentre av ulike typer i byen. Noen kommer til og andre må gi opp i et hardt presset marked. Det er sterk konkurranse om å bygge trondhjemmeres muskler og helse. Bransjen har kanskje sett en overetablering, som i disse dager gjør at det strammes inn.

Mange sentre egner seg dårlig for funksjonshemmede, men det finnes sentre hvor dette er ordnet. Nå trenger denne gruppen at sentrene lytter til kundenes behov.

- Vi trenger helt enkle tilpasninger og at folk hører på oss. Her finnes det et marked, mener Jorunn Aune.

Startet eget opplegg

I 2008 tok en gruppe kontakt med kommunen for å få i gang trening for bevegelseshemmede. Etter en undersøkelse og kartlegging av behov og ønsker fikk de i gang en avtale med treningssenteret på Nidarø både om apparattrening og en time ukentlig gruppetrening. Siden senteret ikke var villige til å stille med instruktør, sørget kommunen for å hyre inn helsefagsstudenter på høyskolenivå, som bidro med instruksjoner i Chairobics og veiledning på apparater.

- Chairobics er enkle øvelser man gjør sittende i rullestol eller på vanlig stol, forteller Astri Heide Vaskinn, som er fysak-koordinator i Trondheim kommune. Hun har jobbet for at denne gruppen skal kunne ha et treningstilbud uavhengig av behandlings- og rehabiliteringstilbud man kan søke om innenfor helsesektoren.

Det skal være uavhengig av diagnoser, men ta hensyn til bevegelseshemninger. Avtalen med dette senteret eksisterer ikke lenger, men de bevegelseshemmede har opprettholdt et tilbud om Chairobics igjennom Nyborg IL. Her er det begrensninger i forhold til lokalene.

Å holde seg i form

Formålet er å styrke egen helse og holde seg i form, på lik linje med alle andre som går i treningssentre. De mener at det offentlige kan spare kostnader i det store samfunnsregnskapet og at treningen er en bonus i et folkehelseperspektiv.

- Det er ikke snakk om behandling eller fysioterapi. Det finnes det offentlige ordninger for. Vi ønsker oss fysisk aktivitet og trening i hverdagen, sier Jorunn Aune.

Gruppen mener det offentlige må legge inn godvilje.

- Når man kommer hjem fra en rehabilitering er vedlikehold og bedring viktig. Et treningstilbud i lokalmiljøet ville kunne hjelpe.

Dessuten vil gruppetimer ha et sosialt aspekt.

- Det å møtes og å trene sammen gir motivasjon og jamen kan det bli likemannsarbeid ut av det også. Vi hjelper hverandre og finner et fellesskap, sier Jorunn Aune.

Det er lite som skal til

- Jeg tror det aller viktigste er tilgjengelighet. Parkering og lett adkomst er avgjørende for å i det hele tatt komme seg inn, sier Karl Egil Elstad.

- Dessuten må det være god plass i garderoben og et handikaptoalett. Og det er avgjørende at det er plass til å komme seg rundt og forbi apparatene i salen.

Ikke alle klarer å bruke de vanlige apparatene på et treningssenter, derfor ønsker de bevegelseshemmede seg noen tilpassede apparater.

- Disse koster ikke mer enn de ordinære apparatene sentrene har fra før. Og alle kan bruke dem uansett funksjonsnivå. Vi har innhentet informasjon om disse og priser. Det er bare å spørre oss, sier Jorunn Aune.

I tillegg håper Jorunn Aune, Kari Klokkernes og Karl Egil Elstad at treningssentrene kan se verdien av å tilby egne gruppetreninger for bevegelseshemninger.

- Dette er tilpassede øvelser som vi allerede har gode beskrivelser av, i form av et kompendium og video. Instruktører ved treningssentrene kan enkelt sette seg inn i dette og ta det med i timeplanen sin, sier fysak-koordinator Astri Heide Vaskinn.

Ønsker alle velkommen

- Få med en organisasjon i ryggen, vis at det er et marked - og vi skal se på muligheter, sier Hilde Holck Thommesen, daglig leder i treningskjeden 3T.

Hun understreker at dersom man ønsker noe de ikke tilbyr i dag, så finnes det muligheter.

- Foreslå for organisasjonen din å ta kontakt med oss, slik at vi sammen med den kan se på hvordan vi kan tilrettelegge for hele denne gruppens behov.

Hun er enig med de bevegelseshemmede i at det er folkehelsefremmende og viktig for alle mennesker å holde seg i form.

- Disse vil være på arenaer hvor det er frisk-trening. Det forstår jeg veldig godt, sier Hilde Holck Thommesen, som håper at det offentlige vil bidra se mer i retning av treningssentrene og benytte seg av dem for tilrettelegging.

Gammeldags refusjonsordning

- Jeg mener Norge har et gammeldags system for refusjonsordningene når det gjelder fysioterapi. Vi har lenge hatt et ønske om at pasientene kunne velge fysioterapi på treningssenter å få refusjon, da det er veldig mange som ønsker å gå nettopp her for opptrening, sier Holck Thommesen.

Når det er sagt, er hun åpen for kundenes ønsker.

- Vi har 35 000 kunder som alle tenker likedan. De er opptatte av sitt apparat, sin time og sine behov. Vi kan ikke møte alt. Men vi har allerede i dag samarbeid med flere organisasjoner, som for eksempel Kreftforeningen. Det vi har, er kvadratmetre, utstyr og kompetanse. Og det går an å tilrettelegge for bedre løsninger for enkelte grupper om vi vet hva det er snakk om og hva som må investeres, sier Holck Thommesen.

Kommet lengre

- Det er godt å se at Norge har kommet lengre i arbeidet med universell utforming enn hvordan det var i 1985, da vi åpnet vårt første treningssenter. Da var kritikken massiv rundt at vi satte inn heis i et treningssenter... «De som går her må da klare å ta trappa...», sier Hilde Holck Thommesen.

Nå er det en selvfølge at man bygger med enklere tilgjengelighet for funksjonshemmede

Astri Heide Vaskinn er fysak-koordinator i Trondheim kommune.
Kom igjen: Jorunn Aune, Kari Klokkernes og Karl-Egil Elstad ønsker tilpassede gruppetimer for bevegelseshemmede på treningssenterne. Foto: Aleksander Myklebust