Mens par står i månedsvis i kø i Oslo, slipper ufrivillige barnløse å vente lenge på babyhjelp ved St. Olavs Hospital. Fertilitetsseksjonen har landets korteste kø.
Nå kommer det henvendelser fra par over hele landet som ønsker hjelp fra det offentlige til å få barn.
- Vi får et økende antall henvendelser. Det er fritt sykehusvalg, så derfor er det ikke noe i veien for at par fra for eksempel Oslo-området kan få hjelp i Trondheim, sier Øyvind Nytun, overlege ved fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital.
Ifølge tall fra helsenorge.no er det fire ukers ventetid på fertilitetsbehandling ved St. Olav. Ved Oslo universitetssykehus som omfatter både Rikshospitalet og Ullevål, er ventetiden mer enn fire ganger så lang, nemlig 17 uker.
- Mange blir veldig overrasket over den korte ventetiden ved St. Olav. De er forberedt på at de må vente lenge, sier Nytun.
Barn nummer to
Marte Jørgensen (30) og Ketil Tiller (34) fra Flatåsen er blant dem som trenger litt hjelp for å få barn. For fire år siden ble et egg fra Martes eggstokk befruktet i et reagensrør ved fertilitetsseksjonen, og resultatet ble maibarnet Emma. Nå i vår var paret klare for å utvide familien. Da gikk det bare uker fra de ringte, til hjelpen sto klar.
- Egentlig kunne vi startet allerede i juni, men da passet det ikke inn i timeplanen. Så da ble det i august isteden, forteller Marte.
Hun har selv vært rammet av endometriose, en tilstand som fører til at en utvikler cyster som igjen kan føre til større problemer med å få barn.
- I tillegg viste det seg at Ketil hadde litt «trege svømmere», så derfor ble vi tidlig henvist til fertilitetsseksjonen, sier Marte.
Glad for hjelp
Denne gangen fikk hun tatt ut 11 egg fra eggstokkene, og det resulterte i seks egg som ble befruktet med edle dråper fra samboer Ketil. Ett av dem ble satt tilbake i Martes livmor, mens resten ble plassert i fryselageret. Det første egget tok imidlertid veien ut igjen, men på forsøk nummer to i oktober, var det full klaff. Nå er Marte ti uker på vei med prøverørsbarn nummer to.
- Jeg tenker vi er veldig heldig som har muligheten til å få hjelp til å få barn ved St. Olav. Vi hører om andre som bruker private klinikker, enten her eller utenlands, og betaler store summer til dette. Når det koster så mye, så blir det så mye mer som står på spill, og så mye verre hvis en ikke lykkes, sier Marte.
Kuttet køen
Fertilitetsseksjonen ved St. Olav gjennomførte i fjor 1006 behandlinger, og er dermed bare slått av Rikshospitalet i antallet behandlinger. Ifølge Øyvind Nytun er årsaken til den korte ventetiden at de har jobbet bevisst med å kutte køen, og at rutiner er endret og effektivisert.
- Vårt ønske er at flere skal få muligheten til å få hjelp i det offentlige, sier Nytun.
De offentlige sykehusene har knivskarp konkurranse fra private fertilitetsklinikker. Bare i Trondheim er det to andre private aktører som tilbyr assistert befruktning. De kan konkurrere på det meste, unntatt pris: Mens selve prøverørsbehandlingen koster 1500 kroner ved St. Olav, vil behandlingen ved en privat klinikk koste fra 28–30 000 kroner.
Nytun vil imidlertid ikke underslå at de private aktørene kan være et bedre alternativ for noen. I tillegg har St. Olav ingen donorbank, derfor kan de bare hjelpe heterofile par.
Les historien om Norges første prøverørsbarn - som ble født på Regionsykehuset i Trondheim i 1984.
Ulik aldersgrense
I mars strammet Oslo universitetssykehus inn sine retningslinjer overfor barnløse par. Stor pågang til fertilitetsseksjonene førte til kapasitetsproblemer og lange køer. Nå er praksisen slik at kvinner som har fylt 39 år ikke blir prioritert, og heller ikke par som har barn fra før.
Men også her gir St. Olav et rausere tilbud:
- Tidligere hadde vi 39 år som aldersgrense, men de siste årene har vi hatt 42 år som øvre aldersgrense hos kvinnen. Par som har fått ett barn, kan komme tilbake og få søsken. Hvis vi har kapasitet til det, kan foreldre få muligheten til å få en søskenflokk med tre prøverørsbarn, sier Nytun.
Foreningen Ønskebarn er svært lite fornøyd med at ventetiden er blitt så lang og at retningslinjene for barnløse barn er strammet inn i Oslo. Derfor er styreleder i foreningen, Lise Boeck Jakobsen, glad for at situasjonen er en annen ved St. Olav.
Tabubelagt område
- Det er en god nyhet for regionen, og for andre som har mulighet til å reise og benytte seg av dette tilbudet. Det offentlige tilbudet bør stå i forhold til etterspørselen, slik at par som opplever ufrivillig barnløshet kan få den medisinske hjelpen de har rett på, sier Jakobsen.
Hvert sjuende opplever ufrivillig barnløshet, og Jakobsen sier at dette fortsatt er et tabubelagt område.
- Det er mange som ikke snakker høyt om dette, fordi det er en slags oppfatning av at det å få barn, skal gå av seg selv. Det er tungt å være i en slik prosess, derfor er det viktig at det offentlige legger til rette slik at par slipper å vente så lenge på hjelp, sier hun.
Marte Jørgensen og Ketil Tiller er glad de har fått muligheten til å få flere prøverørsbarn med offentlig hjelp. De har faktisk et innskudd i fertilitetsbanken med befruktede egg som gjør at de kan fortsette småbarnslivet i mange år. Eggene blir nemlig lagret i inntil fem år:
- Vi har fire eskimoer i fryseren på St. Olav. Men akkurat nå holder det, sier Marte og Ketil som blir tobarnsforeldre i juli neste år.
