Landbruksdirektoratet foreslår å forby opsjonsavtaler på matjord. Et slikt forbud ville rammet opsjonsavtaler som det Rune Olsø og Staur har inngått med grunneier Kjetil Wæhre på Være – sammen med alle andre opsjonsavtaler andre utbyggere i Trondheim har. Man antar at veldig mange av grunneierne rundt de store byene allerede har inngått slike hemmelige opsjonsavtaler, men det er ingen som vet hvilket omfang de faktisk har.

- Opsjonsavtaler som ubåter

Stortingsflertallet regner opsjonsavtaler som et samfunnsproblem – som er med å øke presset på matjorda. Landbruksdirektoratet har derfor på oppdrag levert Landbruks- og matdepartementet en rapport der de kommer med tiltak som vil begrense opsjonsavtaler og sikre åpenhet om dem. I forslaget til departementet tilrår Landbruksdirektoratet at det innføres et forbud mot å inngå opsjonsavtaler på dyrka mark.

Seniorrådgiver Hans Peder Hvide Bang i Landbruksdirektoratet sier at de er i ferd med å få utredet hvor mange avtaler som fins, men at de antar omfanget er stort.

- Disse avtalene inngås i områder hvor det kan være konflikt mellom jordverninteresser og utbyggingsinteresser, gjerne ved de store byene. Én problematisk side ved dette er at når en avtale er inngått, kan grunneier ha interesse i av å la jorda ligge brakk- noe som senere igjen blir et argument for å få omdisponert jorda. Et annet problem er at avtalene er hemmelige. Det strider mot prinsippet om at det skal være åpenhet rundt alle premissene for arealpolitikken i kommunene. Det er kommunene som skal bestemme hva arealene brukes til, ikke private – dette er viktige samfunnsspørsmål.

- Men kommunen bestemmer jo, selv om avtalene er hemmelige?

- Det er riktig, men hvis det er slik at kommunene ikke har mulighet til å få kjennskap til de reelle interessene som er involvert, er det fare for at de bestemmer arealbruken på mangelfullt grunnlag. Opsjonsavtaler kan sees på som ubåter i arealpolitikken, en faktor som er der, men ingen ser. Grunneiere og utbyggere er dessuten ofte ressurssterke mennesker som agerer ut fra at slike avtaler er inngått – men uten at noen andre kjenner deres motiver. Det kan sees som et demokratisk problem.

Usikkert om tilbakevirkning

- Og da er en løsning å forby slike avtaler?

- Det er det vi foreslår. Med mulighet for dispensasjon, hvis særlige interesser tilsier at jordvernet bør vike. Inngår man en slik avtale, vil man måtte søke dispensasjon, og det skal svært mye til at man får det.

- Men man antar at mye av jorda allerede er båndlagt av slike avtaler. Vil dette forbudet ramme dem?

- Dette er det ikke tatt stilling til. Det er problematisk å gi lovgivning tilbakevirkende kraft. Man kan se for seg at man lager en ordning med at man må oppgi slike avtaler innen en viss frist, for å gjøre det lovlydig. Dette er avtaler som i dag i utgangspunktet kan være konsesjonspliktige – selv om nesten ingen søker konsesjon for utbygging.

- Er det en fare for at i forkant av et eventuelt forbud, vil enda flere inngå avtaler for å komme loven i forkjøpet?

- Det har Landbruksdirektoratet ingen kommentar til.

Storberget vil ikke kritisere

Landbruksminister Jon Georg Dale vil ikke kommentere saken i Adresseavisen fordi den er til behandling i departementet nå. Etter det Adresseavisen får opplyst, vurderer de nå hvorvidt et slikt forslag skal ut på høring. Da Nationen omtalte Landbruksdirektoratets rapport tidligere i høst omtalte et flertall i Stortinget forslaget i positive ordelag. Også Ap.

I Trondheim har Ap vært i førersetet når det gjelder å omdisponere dyrkamark til boligbygging. Landbruksdirektøren i Sør-Trøndelag, Tore Bjørkli, har karakterisert Trondheim som en versting på landsbasis. Aps talsmann i næringskomiteen, Knut Storberget, vil ikke kritisere dem for det.

- Jeg har vært lokalpolitiker lenge nok til å vite at det er ulike hensyn å ta ulike steder. Jeg har ikke grunnlag for å si at Trondheim Aps politikk er i strid med Aps politikk nasjonalt, sier han.

- Selv om Sør-Trøndelag alene vil stå for omdisponering av 2000 av de totalt 4000 dekarene Stortinget har som målsetting, ifølge landbruksdirektøren i Sør-Trøndelag?

- Målsettingen er krevende. Et statlig fond for nydyrking og grøfting av dyrkamark og tilrettelegging for jordflytting ved boligbygging kan være gode positive tiltak – dette er noe også Sør-Trøndelag Ap har tatt til orde for, sier Storberget.

På spørsmål om hvordan og hvem i Sør-Trøndelag som har tatt opp et «statlig fond for nydyrking og grøfting av dyrkamark», sier Storberget at det er leder i Sør-Trøndelag Ap, Rune Olsø, som har tatt det opp med han flere ganger.

- Kan virkelig gi effekt

- Vil Ap støtte et forbud mot opsjonsavtaler i landbruket, slik Landbruksdirektoratet har foreslått?

- Jeg mener dette er ett av de virkemidlene som virkelig kan gi effekt for å bevare matjord. Derfor er jeg positiv til forslaget, uten at dette har ikke blitt diskutert i Ap-gruppa ennå.

- Har du noen synspunkter på at nettopp Aps fylkesleder i Sør-Trøndelag, Rune Olsø, har inngått en slik opsjonsavtale på matjord?

- At politikere har næringsinteresser er uproblematisk så lenge habilitetsbestemmelsene følges.

- Synes du det er problematisk at slike opsjonsavtaler er skjulte?

- Opsjonsavtaler har man som regel ikke innsyn i, her skiller ikke landbruket seg fra det øvrige forretningslivet, det tror jeg ikke er så mye å gjøre med, svarer Storberget.

Talsmann for Ap i landbrukssaker, Knut Storberget, sier at Sør-Trøndelag Aps leder, Rune Olsø, flere ganger har tatt opp med han at «et statlig fond for nydyrking og grøfting av dyrkamark» vil være et godt initiativ for å nå målsettingen om å redusere tapet av dyrkamark. Foto: Larsen, Håkon Mosvold