- Jeg tror ikke på at jeg blir frisk igjen. Til det har kreften spredd seg for mye. Men jeg føler meg beæret for at jeg er blant dem som får denne medisinen.
May Skaali fra Ler i Melhus har vært en kreftoverlever i mange år. 74-åringen ble rammet av alvorlig kreft allerede for 17 år siden. Den gang hadde kreftcellene angrepet strupen, og hun måtte fjerne stemmebåndene. Så gikk det ti år, det ble på nytt oppdaget kreft, og hun måtte fjerne deler av en lunge. I vår kom et nytt uventet kreftangrep i lungene.
Da kreften slo til denne gangen, ble hun satt på cellegift.
- Den første kuren slo meg helt ut. Den andre kuren fungerte bare delvis, forteller hun.
Jannicke betaler for egen kreftmedisin
Ga klarsignal
Samtidig som Skaali kjempet med bivirkningene av cellegiften, gikk diskusjonen om immunterapi skulle innføres som en del av det offentlige helsetilbudet. Behandlingen var allerede tatt i bruk i kampen mot føflekkreft, privatklinikker kunne tilby behandlingen til pasienter som selv ville betale, og nå var spørsmålet om også lungekreftpasienter kunne få en slik behandling i det offentlige.
I slutten av september kom klarsignalet som ga applaus på kreftavdelingene landet over: Beslutningsforum for nye metoder sa ja til å innføre immunterapilegemiddelet Keytruda i behandlingen av lungekreft. Ifølge Statens legemiddelverk er rundt 700 pasienter årlig aktuelle for behandlingen, og St. Olav anslår at rundt de vil behandle rundt 70 av dem.
- Norge er sist til å ta i bruk ny kreftmedisin
- En revolusjon
- Immunterapi er en revolusjon, uttalte overlege Stein Sundstrøm ved Kreftklinikken ved St. Olav til Adresseavisen nylig. Han karakteriserer immunterapi som det største som har skjedd innen kreftbehandlingen i løpet av de 35 årene han har jobbet på kreftområdet.
Seksjonsoverlege ved lungemedisinsk avdeling ved St. Olav, Sveinung Sørhaug, har også store forventninger.
- Dette er en helt ny og spennende måte å behandle kreft på. Istedenfor å tilføre kroppen giftstoffer, tar en i bruk pasientens eget immunforsvar, slik at kroppens egne celler går til angrep på kreftcellene, sier Sørhaug.
Ved cellegift, som er en av de vanligste behandlingsformene ved kreft, får pasienten en bred behandling som tar knekken på både kreftceller og andre celler. Samtidig gir cellegift en rekke bivirkninger, både på kort og lang sikt.
- Immunterapi er en mer skreddersydd behandling. Den gir også mindre bivirkninger, og tolereres bedre av pasientene, påpeker Sørhaug.
Erle-Andrea fikk kreft da hun var 12 år
Tar flest liv
Lungekreft er den nest hyppigste kreftformen her til lands, og rundt 3000 ble rammet i 2015. Samtidig er lungekreft den kreftformen som tar flest liv.
Derfor er Sørhaug glad de nå kan tilby ny behandling til en pasientgruppe som har hatt svært dårlige odds. Samtidig er dette en pasientgruppe som har vært stigmatisert, fordi så mange av dem er røykere og dermed selv kan ha bidratt til å bli syke.
- I løpet av de siste ti årene er andelen som overlever lungekreft, blitt doblet. Bedre kirurgi og bedre medisiner er noe av årsaken. Det skjer mye innenfor dette feltet nå, og det gjør at det er veldig interessant å jobbe med dette, sier Sørhaug.
Pasienter med føflekkreft får allerede i dag immunterapi, og behandlingen har gitt svært god effekt. Immunterapi kan gi pasienter forlenget levetid, fra seks måneder og til flere år. Derfor er det knyttet store forventninger til denne behandlingsmetoden, både overfor lungekreftpasienter og andre kreftpasienter.
- Immunterapi er ingen vidundermedisin, og det er viktig å dempe forventningene noe. Ikke alle pasienter er egnet for dette. Men det er en del pasienter som har meget god og langvarig effekt av denne behandlingen. Utfordringen vil være å finne de som kan ha gode resultater, slik at behandlingen kan skreddersys til hver enkelt pasient, sier Sørhaug.
Ble frisk fra kreften, men klarte ikke å jobbe lenger
Har gjort opp status
Etter to tøffe cellegiftkurer er May Skaali glad hun er blant de 8–10 pasientene ved St. Olav som til nå har startet med immunterapi. Nylig mottok hun første dose injisert i årene, og når tre uker er gått, er det klart for en ny runde. Ennå vet hun ikke hvordan kroppen responderer på behandlingen, men gir den ønsket effekt, vil hun kunne fortsette med immunterapi.
- Jeg synes først og fremst dette er spennende. Jeg står der jeg står, og så får det gå som det går, sier Skaali.
Etter mange år med gjentakende kreftangrep, har hun lært seg å sette pris på de dagene hun får, uten å tenke så mye på hva som venter. Hun tar det som det kommer, sier hun, for noe annet kan hun ikke gjøre.
- Da jeg fikk strupekreft, var det såpass alvorlig at jeg på en måte gjorde opp status. Jeg tenkte at jeg må leve mens jeg gjør det. Det var da jeg bestemte meg for å realisere en gammel drøm. Jeg har alltid hatt lyst til å kjøre nordover på lykke og fromme, så da gjorde jeg det, smiler hun over bilturen på 500 mil.
Det er ikke artig å be om hjelp til å vaske doen
Kreftpasienter har fått forlenget liv etter behandling med immunterapi. Skaali har ingen store forhåpninger til at den nye kreftmedisinen skal redde henne. Men kanskje kan den gi henne flere dager sammen med sine tre barn, åtte barnebarn og åtte oldebarn.
- Dette blir spennende for oss alle. Vi vet ikke hvordan dette vil gå, og det skjer mye nå for tiden. Vi og pasientene går veien sammen, sier Sørhaug.