Eli Arnstad bor på familiegården Arnstad Vestre på Skatval. Også barnas far, Iwar, og de tre voksne barna, Samuel, Ada og Jakob heter Arnstad til etternavn. Iwar skiftet navn fra Andersson for å ha samme etternavn som barna. Selv om Eli og Iwar nå er separert, beholder han navnet.
- Jeg ser ingen grunn til å skifte, sier han.
- Barna mine heter fortsatt Arnstad. Verken han eller Eli kan huske at det var noen kamp om etternavnet til barna. Men de diskuterte om de skulle hete Andersson Arnstad, Arnstad Andersson eller bare det ene eller det andre.
- Det var vel snarere Iwar som bestemte seg for å skifte etternavn og at hele familien skulle hete det samme, sier Eli.
- Det ville være tungvint for ungene å ha flere navn, sier Iwar Arnstad. Arnstad var nærliggende når han giftet seg og fikk barn med odelsjenta på en gård som har vært i slekta fra 1729. Arnstad er også et beskyttet norsk etternavn. Bare 112 nordmenn heter det. Andersson derimot er et helt alminnelig svensk navn.
Hansen og Jensen blir borte
Ett fornavn og ett etternavn
På Steinkjer bor Camilla Bilstad med mann og barn. Dattera Anne (6) heter Bilstad, mens far Jan har etternavnet Karlsen.
- Vi var enige om at vi skulle ha et enkelt og kort navn. Barnet skulle slippe å forklare hvordan navnet skulle skrives og uttales. Da han foreslo Bilstad som eneste etternavn, ble jeg veldig glad for det, sier Camilla Bilstad.
Dette er to familier som har valgt etternavn på tvers av en sterk navnetradisjon i Norge. En spørreundersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) gjorde i 2003 viser at nybakte foreldre valgte fars etternavn. Ifølge forskeren bak undersøkelsen, Kenneth Aarskog Wiik i SSB, er det liten grunn til å tro at det har endret seg mye.
Konservative i navnevalg
- Våre undersøkelser tyder på at likestillingen ikke utkjempes ved navnevalg. Derimot er tradisjon viktig, sier Kenneth Aarskog Wiik.
Den over ti år gamle SSB-undersøkelsen viste at så mange som åtte av ti norske kvinner valgte mannens etternavn da de giftet seg, enten ved kun å bruke hans navn (34 prosent) eller å beholde sitt eget etternavn som mellomnavn (46 prosent). Til sammenligning endret kun sju prosent av norske menn etternavn i forbindelse med at de giftet seg.
- Folk er fortsatt veldig tradisjonelle og konservative, sier navnestatistiker Jørgen Ouren hos SSB.
Iwar Arnstad hører til mindretallet
- Jeg har møtt reaksjoner. Mange har trodd jeg var broren til Eli. Det var veldig uvanlig for menn å skifte navn da vi giftet oss i 1991.
Iwar Arnstad sier menn stiller seg undrende til valget, mens kvinner syns det er flott.
Samuel (23) som er hjemme på juleferie, er glad for Arnstad-navnet.
- Det hadde vært rart å ha et svensk etternavn når vi kommer fra en gård med slike sterke tradisjoner her på Skatval, sier han.
- Det å hete Arnstad er ganske spesielt og en del av identiteten min.
Også Eli opplever Arnstad som en sterk del av identiteten.
- Navnet gir koblinger til gården og til dem som var her før oss.
Karlsen og Bilstad
Familien Karlsen Bilstad på Steinkjer la vekt på klang, tilhørighet og at navnet skulle være enkelt.
- Navnet mitt er fra heimbygda mi, Henning i Steinkjer. Jeg er enebarn og faren min har bare søstre. I vår familie hadde Bilstad-navnet dødd ut med meg dersom ikke Anna hadde fått det til etternavn, sier Camilla Bilstad.
- Dessuten går Karlsen Bilstad dårlig i lag. Det har ingen god klang.
Camilla Bilstad er norsklærer på Steinkjer videregående skole. For moro skyld har hun laget en statistikk over to klasser med elever født i 1999 og 2000. 51 elever har samme navn som far. To har samme navn som mor.
Nyfødte fikk fars etternavn
I Norges første navnelov fra 1923 var hovedregelen at barn skulle ha farens slektsnavn. Unntaket var dersom barnet ikke hadde noen kjent far: «Farens slektsnavn kan ikke antas før farskapet er erkjent eller lovlig fastslått.» Først i 1979 ble kvinner og menn likestilt ved valg av etternavn. I dag bestemmer foreldrene fritt hva den nyfødte skal hete til etternavn. Likevel tyder all tilgjengelig forskning på at norske barn fortsatt får farens etternavn og at mors navn blir mellomnavn.
Forskningsarbeidet til stipendiat Line Førre Grønstad ved Universitetet i Bergen bekrefter dette.
- Når en ikke reflekterer over det, blir farens navn blir videreført, sier hun.
- I flere generasjoner har det vært vanlig å ta mannens navn. Dersom barnet fikk mors etternavn, betydde det at foreldrene ikke var gift, sier Line Førre Grønstad. I doktorgradsarbeidet sitt studerer hun menn som har skiftet navn.
Samme navn i familien
- Mange av mennene som byttet til konas navn, gjorde det for å hete det samme som barna. Også kvinner som skifter navn, oppgir samme grunn.
Stipendiaten slår fast at mens mange kvinner skifter navn uten å tenke så mye på det, er det et aktivt valg for menn dersom de skifter etternavn.
- Det er få menn som skifter navn, og de fleste kjenner ingen andre menn som har gjort det før dem, sier hun. Navneforskeren slår fast at menn vinner navnekampen ved at etternavnet blir videreført. Samtidig peker hun på at menn har mindre valgfrihet enn kvinner fordi det er mindre akseptabelt å skifte navn.
- Jeg er optimistisk med tanke på at det blir mer likestilling når det gjelder valg av etternavn og det blir mer akseptert å gjøre selvstendige valg.
Er du lei av navnet ditt? Du kan skifte både fornavn og etternavn