En populær navneskikk blant de kondisjonerte for 100 år siden, er i ferd med å bli navnemote på nytt. Tidligere var det bare en prosent av befolkningen som hadde etternavn satt sammen med bindestrek. En lovendring i 2003 gjorde det mulig å lage nye slike navn. Det har ført til mange nye navn de siste årene.
Kvinner vil gjerne ha mannens etternavn
Bindestreksnavnene øker
I 2015 fikk 8,6 prosent av de nyfødte bindestreksnavn. Det er grunn til å tro at det kommer til å bli flere i årene som kommer.
I Statistisk sentralbyrå holder navnestatistiker Jørgen Ouren oversikt over norsk navnebruk. Han har fulgt med på utviklingen etter at det i 2003 ble lov å sette sammen to etternavn til et nytt med bindestrek.
- Det har gått jevnt og trutt oppover år for år siden den nye navneloven kom, forteller han og legger til:
- Kjært barn får mange navn.
Ga døtrene navn etter vindruer
Forbudt fra 1923
Bindestreksnavn var mote blant de kondisjonerte på slutten av 1800-tallet. Berg-Hansen eller Krohn-Hansen er eksempel på slike navn som ble satt sammen av navnene til to som giftet seg. Slike navn oppsto når både mannen og kvinnen kom fra en fin familie. Men den første norske navneloven fra 1923 hindret slike sammenstillinger av to eksisterende etternavn. Da kunne folk bare ha ett etternavn, og kvinner måtte ta mannens navn når de giftet seg. De kunne eventuelt beholde sitt eget navn som mellomnavn.
Først i 1964 kunne kvinner beholde sitt eget navn også etter giftermålet etter å ha krysset av for dette i vigselspapirene. I 1979 kom loven som innebærer likestilling mellom kjønnene i navnespørsmål. Men det var i 2003 det på nytt ble tillatt å lage et nytt navn ved hjelp av bindestrek, 80 år etter at det ble forbudt.
Etter nesten 40 år med likestilt navnelov får nyfødte fortsatt fars etternavn
Hansen og Jensen blir borte
Likestilt navneskikk
- De som allerede hadde bindestreksnavn som familienavn, fikk beholde dette navnet, men det var ikke lov å lage nye, sier navneekspert Jørgen Ouren. Han slår fast at skikken fra de kondisjonerte på slutten av 1800-tallet er moderne igjen.
- Vi vet at barn får nye bindestreksnavn og regner med at det er navn sammensatt av mors og fars etternavn, sier Ouren. Han vet ikke om foreldrene også har tatt i bruk samme navneskikk for seg selv eller om det i disse familiene er slik at far og mor har hver sine etternavn mens barna får begge med bindestrek mellom. Men den 13 år gamle navneloven gjør det mulig med navnelikestilling i familien.
- Nå kan hele familien ha samme navn, sier Ouren. Da han giftet seg og fikk barn, ble resten av familien hetende Sandvik Ouren.
- Men ikke jeg. Den gangen fikk ikke menn lov til å ta kvinnens etternavn, sier navnestatistikeren.