Telenor har hatt en trøblete høst, etter at mobilgigantens styreleder Gunn Wærsted og konsernsjef Sigve Brekke kom på kant. Ifølge Dagens Næringsliv skal Wærsted tidligere i høst ha bedt Brekke om å trekke seg, noe han ikke ønsket å gjøre.

Siden nyheten ble kjent, har flere vanskelige saker Telenor har vært involvert i gjennom Asia-satsingen sin blitt trukket frem. Enkelte av disse er ennå ikke avsluttet. Før Brekke ble konsernsjef, ledet han selskapet inn i de fleste markedene i Asia.

Brekke var fra 2008 teleselskapets øverste sjef i Asia, men helt siden 1999 har han jobbet med og i Telenors virksomheter på kontinentet. Fra høsten 2010 var han også administrerende direktør i Telenors indiske selskap Uninor, skriver Aftenposten.

Telenors satsing i Asia er blitt beskrevet som en suksess. I Brekkes tid som Asia-sjef fikk Telenor mer enn 100 millioner mobilkunder på kontinentet i øst.

Samtidig har de en rekke ganger havnet i trøbbel. Alvorlige saker fra Asia-virksomheten til det delvis statseide selskapet har gang på gang dukket opp de siste årene.

Her tar vi for oss sakene – land for land:

Bangladesh:

Telenor sponset elitesoldater og barnearbeid hos underleverandør

I 2008 ble det avslørt tilfeller med barnearbeid, livsfarlige arbeidsforhold og miljøskadelige utslipp i forbindelse hos Telenors underleverandør Mizan Hatim Engineering i Bangladesh. I etterkant fikk Telenor kritikk for håndteringen av saken, til tross for at de avsluttet samarbeidet med selskapet. Telenor innrømmet at kontrollen med underleverandøren ikke hadde vært god nok.

Nå har det også kommet opp en ny sak fra Bangladesh. Mandag kveld bekreftet Telenor at datterselskapet Grameenphone skal ha betalt penger til både militæret og den omstridte spesialstyrken Rapid Action Battalion i Bangladesh.

Ifølge Dagens Næringsliv er det denne saken som i stor grad har ført til at Sigve Brekkes stilling er blitt diskutert i Telenor-styret denne høsten.

Usbekistan:

Bot på 6 milliarder for korrupsjon

Tidligere i år vedtok telegigantens datterselskap Vimpelcom en foretaksbot på 6 milliarder kroner for korrupsjon i Usbekistan.

Selskapet har innrømmet å ha bestukket datteren til presidenten, Gulnara Karimova, for å få tilgang til telelisenser i landet. Det skjedde ifølge forliket inngått med amerikanske myndigheter ved å overføre store pengebeløp via et postkasseselskap i et skatteparadis.

Flere sentrale Telenor-ledere ble varslet om mistenkelige transaksjoner. Telenor fikk i en ekstern gjennomgang gjort av Deloitte sterk kritikk for håndteringen av bekymringsmeldingene om korrupsjon i datterselskapet.

Russland:

Bitter kamp med oligark

Da Telenor kjøpte seg inn i Vimpelcom i 1998 var dette et russisk selskap, men ble senere registrert i Amsterdam og notert på New York-børsen.

Telenor gikk inn i dette selskapet for å ha et springbrett inn i tidligere sovjetrepublikker, men hadde før dette etablert seg i det russiske markedet.

Da de feiret 15 år i Russland i 2007 uttalte daværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas følgende i en pressemelding:

- Både fra russisk og norsk side har vi i dag mye å feire med hensyn til vår vellykkede satsing i Russland.

Men det har ikke bare vært mye å feire. I flere år kjempet de en bitter kamp mot oligarken Mikhail Fridman og hans selskap Alfagruppen. Dette har dreid seg om en maktkamp i Vimpelcom, der Fridmans selskap har hatt en større eierandel enn Telenor. Nå har imidlertid det norske teleselskapet besluttet å selge seg ut, men de har fortsatt ikke gjort det. Det kan ende med at de må selge det til rivalen – med rabatt.

India:

Lisenser ble annullert etter bråk om tildeling

I januar 2008 fikk det indiske eiendomsselskapet Unitech tildelt 22 av 122 lisenser for å drive mobiltelefoni i landet.

Den påfølgende høsten opprettet Unitech og Telenor selskapet Uninor, hvor den norske telegiganten kjøpte seg inn i lisensene for langt mer enn hva det indiske selskapet hadde betalt.

Tildelingen av alle de 122 lisensene ble senere annullert av indisk høyesterett.

Unitech er beskyldt for korrupsjon, men det skal ha skjedd før Telenor gikk inn i landet. Ifølge et anslag gjort av Kapital har Telenor tapt 30 milliarder kroner på India-eventyret.

Sigve Brekke har lovet å finne en løsning for problemselskapet i India i år, men gikk nylig ut med at han har satt ny frist til 2017.

Thailand:

Inngikk feilaktige leiekontrakter for sine basestasjoner

I april offentliggjorde Telenor at det var igangsatt undersøkelse i forbindelse med leieavtaler for basestasjoner i Thailand.

Ifølge Telenor har konsulentselskapet PWC avdekket at den lokale avtaleparten på enkelte basestasjoner ikke har kunnet fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon på hvem som eide tomten der basestasjonen var plassert.

Sigve Brekke vil ikke si om kontraktene ble inngått da han ledet eller satt i styret for datterselskapet DTAC.

Myanmar:

Barn i 12-årsalderen jobbet for underleverandører

I 2014 kom det opp en sak der Telenor hadde avslørt barnearbeid hos underleverandører i Myanmar.

I en rekke uanmeldte kontroller avslørte de at barn helt ned i 12-årsalderen jobbet indirekte for selskapet.

- Markeder med risiko

Aftenposten spurte Telenor om det er land i Asia det ikke har vært uregelmassigheter for selskapet. Kommunikasjonsdirektør for Telenor Group, Severin Roald svarer slik på spørsmålet:- Telenor har aktivitet i flere markeder med risiko. Vår jobb er å sikre en forsvarlig forretningsdrift gjennom å avdekke, rapportere og håndtere krevende saker i tråd med våre etiske retningslinjer.

Konsernsjef i Telenor Sigve Brekke og styreleder i Telenor Gunn Wærsted har ikke hatt det beste forholdet, etter at Wærsted skal ha bedt Brekke om å fratre stillingen. Bildet er tatt under den åpne høringen om VimpelCom-saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget tidligere. Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix