«Hadde jeg vært fransk, ville jeg – gulp – ha stemt Marine Le Pen i andre valgomgang til neste år, basert på de to alternativene som meningsmålingene nå peker mot», skrev Trond Andresen på side 2 i Klassekampen mandag.
Senere samme dag mottok Andresen en e-post fra Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen med beskjed om at han ikke lenger var ønsket som fast bidragsyter, forteller Aftenposten.
Andresen har lang fartstid som politiker i RV, AKP (ml) og Rødt, samt som debattant på venstresiden. I Klassekampen har han vært av og på som skribent siden oppstarten, de siste 16 årene som side 2-kommentator.
– Jeg synes det er temmelig drøyt å bli pælma ut uten engang å bli takket for innsatsen, sier Andresen, som også reagerer på måten det skjedde på:
– Avisen fikk teksten torsdag i forrige uke. Da fikk jeg beskjed av en redaksjonssekretær om at innspillet var «friskt». De hadde god tid på seg til å be meg endre innholdet. Jeg kunne godt diskutert en reformulering, sier Andresen, som til daglig er amanuensis i kybernetikk ved NTNU.
– Ikke en utestengelse
– Spalten på side 2 er et uttrykk for hva Klassekampen står for i bred forstand. Å gi støtte til Le Pen ligger utenfor dette. Det er bakgrunnen for at jeg tar ham ut av denne turnusen. Andresen er velkommen til å skrive andre steder i avisen, sier redaktør Bjørgulv Braanen til Aftenposten.
Han tar selvkritikk på at teksten ikke ble fanget opp før den var på trykk.
– Jeg så den ikke selv før mandag. Det er klart at vi ikke har gjort en optimal jobb internt. Vi burde ha snakket om dette på forhånd og eventuelt latt være å trykke teksten, sier Braanen.
Ulikt syn på høyrepopulister
Slik begrunnet Andresen sin støtte til Nasjonal Front-leder Marine Le Pen i Klassekampen mandag:
«Le Pen og jeg er enige i følgende svært viktige saker: EU-motstand, ut av euroen, nasjonal industripolitikk med innslag av proteksjonisme, innvandringsbegrensning, sekulær stat, uavhengig utenrikspolitikk, nei til USAs kriger for regimeendring, for avspenning og samarbeid med Russland, mot globalismen.»
– Jeg prøvde å formidle at situasjonen som franskmennene har havnet i, med François Fillon mot Marine Le Pen, er litt som Trump mot Clinton. Jeg er ikke begeistret for noen av dem, men Le Pen er det beste av to onder. I en lederspalte i Klassekampen har Braanen selv uttrykt forståelse for at den franske arbeiderklassen velger Le Pen fremfor Fillon, sier Andresen.
Braanen svarer at han ikke har problemer med å forstå at Trump og Le Pen tiltrekker seg arbeiderklassevelgere.
– Men når Andresen uttrykker støtte til Le Pen, går han et betydelig skritt lenger. Arbeiderbevegelsens utgangspunkt må være å jobbe for at høyrepopulistiske politikere ikke får oppslutning. Flere som tidligere tilhørte venstresiden i Norge, går nå langt i å heie frem disse isteden. Det er viktig for meg at Klassekampen ikke representerer et sånt syn, sier Braanen.
Ferdig med Klassekampen
I sin tekst i Klassekampen drøftet Andresen splittelsen på venstresiden i USA og Europa.
Han antydet at det han kaller «venstrenasjonalister» kanskje hører hjemme i Senterpartiet (Sp), som han foreslo omdøpt til «Sjølstyrepartiet».
– Jeg får hyggelige meldinger fra Sp-folk som synes dette var godt sagt. De hyperventilerer ikke over det jeg skrev om Le Pen, sier Andresen, som ikke kommer til å benytte seg av Braanens tilbud å skrive andre steder i Klassekampen enn på side 2.
– Jeg er ferdig med den avisen, sier han.