- En ubalanse i makt øker faren for at uønskede hendelser skjer. Da er det ikke snakk om fysisk makt, men en ubalanse i makt der for eksempel en person har en høyere posisjon, mer status eller er eldre. Denne maktubalansen kan gjøre det vanskeligere å si nei eller å si fra. Det kan være fordi man frykter represalier, godtar ting fordi man blir lovet goder i gjengjeld eller frykter at man ikke får noe man strengt tatt har krav på, sier forsker Trond Svela Sand ved Norges idrettshøgskole. Han har jobbet med slike spørsmål både innenfor idretten og Forsvaret. Han kommenterer denne saken på generelt grunnlag.

Professor Ståle Einarsen er enig med Svela Sand i at makt er en faktor.

- Det er alltid en risiko for at mobbing, seksuell trakassering og overgrep kan skje i organisasjoner der makt er knyttet til posisjoner, alder og goder. Det vil da være en fare for at noen misbruker andre. I organisasjoner der makt er involvert, øker faren for slike overtramp, sier professor Ståle Einarsen ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitet i Bergen, som kommenterer på generelt grunnlag. Einarsen har utgitt bok om hvordan man håndterer klager i arbeidslivet og utarbeidet metoden «Faktaundersøkelse» til slikt bruk.

Alkohol er risikofaktor

Svela Sand opplyser at alkohol også er en risikofaktor for at uønskede hendelser kan skje.

- Man vet både fra idretten og fra arbeidslivet at når alkohol er involvert er det større fare for at man ikke er like nøye med grensene for intimsonene. I vårt samfunn er alkohol også forbundet med flørting og dansing. Da er faren større for at man tråkker over noen grenser, sier han.

For å forebygge trakassering og overgrep mener forskeren at det er viktig at organisasjonen har klare retningslinjer for hva som er greit og ikke greit.

- Åpenhet i organisasjonen om hva som er greit, kan gjøre at man tenker seg om en ekstra gang før man handler. Enkelte handlinger kan være utilsiktet, men oppleves som ubehagelig av andre, sier Svela Sand.

Maner til åpenhet

Han mener at det også bør være åpenhet om hvordan organisasjonen håndterer en sak.

- Det er viktig med god kommunikasjon, også til andre innad i organisasjonen. Det blir fort rykter om slike saker. Ved å informere kan man være i forkant og tydeliggjøre hvordan man håndterer saken og hvorfor, og hvordan man ivaretar de involverte. Det kan ha en viktig signaleffekt, sier forskeren.

- Det er viktig at man ikke avfeier enkeltsaker. Ofte er terskelen høy for å si fra. Skyldfølelse kan blant annet være en av grunnene til at man ikke sier fra. Hvis man ikke handler når slike hendelser skjer, er man med på akseptere at det skjer. Det er derfor viktig at man tar det på alvor, fortsetter forskeren.

Mens arbeidsmiljøloven regulerer hvordan man skal håndtere slike hendelser i arbeidslivet, så er det ikke noe slikt lovverk for politiske partier og frivillige organisasjoner.

- I politiske partier og frivillige organisasjoner er man derfor avhengig at man lager nesten en privat arbeidsmiljølov som beskriver hvordan man skal håndtere slike hendelser. Regelverket må være tydelig på hva som er akseptabelt og uakseptabelt. Da kan man vurdere hver hendelse opp mot dette regelverket. Det må også inneholde retningslinjer for hvordan man undersøker og håndterer slike hendelser og hva de eventuelle reaksjonene er, sier Einarsen.