Bystyresalen torsdag 15. desember: Aps Geir Waage har fått æren av å lede årets siste bystyremøte i Trondheim. En politisk følgesvenn på andre siden, sitter på fremste benk og venter. Waage tar ordet:

- Det er vemodig å skulle høre Yngve Brox for siste gang på bystyrets talerstol.

Trondheims mest kjente politiker det siste tiåret – bortsett fra Rita Ottervik – reiser seg. Han ser ned på Waage, de har fulgt hverandre tett, han kremter.

- Jo, takk, ordfører, det smerter å si det.

Brox tuller ikke. Det smerter å si det. Mer om det senere. For snart skal Brox gjøre noe han aldri har gjort før. Idet søknaden om fritak som folkevalgt vedtas av et enstemmig bystyre, kommer tårene.

- Jeg har aldri tidligere grått i en folkevalgt forsamling.

Aps nye stjerneskudd, Marek Jasinski, ser tårene og tar rundt sin politikerkollega.

Den mystiske kvinnen

Det er blitt midt på dagen. I hagen tripper et rådyr i rester av snø, det bruker å sove der, forteller Yngve Brox. Huset i Bøckmannsveien på Byåsen er julepynta. Korsstingsbroderte julekalendre som snart er tomme, henger på veggen. Det er kona, Maria, som har brodert de små stingene. Egentlig hadde de to bestemt seg for å bare være gode venner. Så, den siste lørdagen i ski-VM i 1997, på Torvet mellom tusenvis av feststemte trøndere, ble de sammen likevel.

- Det var et sånn filmøyeblikk, det ble ikke sagt så mye. Siden har det vært oss. Hun er min store kjærlighet. Jeg ble forelsket der og da. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det tok mer tid for henne, erkjenner Brox.

- Det høres veldig idyllisk ut, og slik virker det også å være når du legger ut på sosiale medier. Er det virkelig sånn?

- Alle ekteskap har grå hverdager. Men jeg og Maria har bestemt oss. Det skal være oss to, uansett. Det er ikke noe annet alternativ.

Første gangen Yngve Brox var med på et partiarrangement, var han med moren sin, på et Høyre-landsmøte i Oslo. Han var 14 år og fra galleriet ble han blendet av Kåre Willoch og Astrid Gjertsen. Men det var annen som skulle stå for vervingen. En ung kvinne på 19 år kom bort til unge Brox og sa: «Nå må du melde deg inn i partiet».

- Det var den peneste dama i Unge Høyre på den tida. Hun var sykt pen. Så jeg meldte meg inn.

Kvinnen skulle senere bli ordfører i Trondheim: Anne Kathrine Slungård.

Yess, Reagan

Men det var ikke bare Slungård.

- Min største politiske helt var Ronald Reagan. Jeg hørte han på skolebussen fra Mostadmarka, jeg tenkte yess, det er min mann. Jeg vokste opp i trygg forvissing om at USA passet på oss.

- Hva tenker du om USA i dag?

- Gode Jesus. Demokratiet i USA har passert et lavmål av ubegripelig inkompetanse. Det republikanske partiet har levert store politikere. Nå tror jeg alle er utrygge på hva som vil skje. Jeg reagerer på dette såkalte eliteopprøret. At det skal være negativt å være kompetent.

- Hva har du fått til som politiker?

- Jeg er stolt av hvordan vi håndterte kraftfondskandalen. Hvis det ikke hadde vært for Trondheim Høyre, ville ikke dette bli avdekket. Dette handlet om hvordan fellesskapets penger ble brukt. Det ble ikke svart ærlig fra administrasjonen da vi og Adresseavisen stilte spørsmål. Det var derfor rådmannen måtte gå.

Han er også stolt av å ha foreslått å innføre handlingsregel for bruk av kraftfondet allerede i 2009, som administrasjonen etter hvert tok i bruk.

Høyre-toppen er mest skuffet over at tilbudet til funksjonshemmede ikke har blitt bedre og at partiet ikke har lyktes i å få Trondheims-skolen like god, uavhengig av hvor du bor i byen.

Bestemte alt hjemme i stua

I februar 2008 ringte Frank Jenssen Adresseavisen for å fortelle at han trakk seg fra politikken. Fem måneder etter katastrofevalget, ville ikke Høyres ordførerkandidat være med lenger.

- Det kom som et sjokk. Frank påtok seg all skyld for valgnederlaget, det var ikke riktig. Jeg tenkte vi skulle bygge opp dette sammen.

Tre personer møttes hos daværende kommunalråd, nummer to i Høyres gruppe i rådhuset, Merethe Baustad Ranum. Hun selv, daværende fylkestopp Yngve Brox og den avtroppende ordførerkandidaten.

- Jeg sa det med en gang. Jeg vil stille som gruppeleder. Da ble det sånn. Det var sikkert feil måte å gjøre det på. Det er mulig Merethe følte seg bondefanget. Jeg vet det var folk i gruppa som reagerte.

- Hvorfor var du så sikker?

- Vi hadde ingen stor gruppe. Jeg så meg rundt og mente selv jeg var den beste mannen til jobben.

- Det ble ganske ille mellom deg og Baustad Ranum?

- Ja, det ble krevende, og jeg gjorde en god del feil selv også den gangen. Da jeg begynte, var jeg ingen god leder. Din viktigste valuta som politisk leder, er å være profilert. Dermed ble jeg mest opptatt av å profilere meg selv. Jeg la ikke nok til rette for at de rundt meg skulle få rom til å utvikle seg. Egentlig er jeg et følelsesmenneske – en lettrørt, emosjonell og oppfarende surpomp. Jeg har altfor lett for å bli sint. Jeg har måttet lære meg å tøyle sinnet mitt, man kan ikke holde på sånn som leder. I løpet av perioden lærte jeg å legge om lederstilen. Det var viktig lærdom, sier Brox selverkjennende – og legger til at han mener Baustad Ranum håndterte situasjonen mellom dem ryddig og at de senere fikk et godt forhold.

Orket ikke mer

Prinsen hotell, valgnatta 2015. Klokka er 21.10, og Yngve Brox vet med seg selv at hans tid som Høyre-topp i Trondheim er over.

- Jeg hadde hatt tillit i så mange år, men jeg var kommet til et punkt der det var rett å slippe til andre. Men ja, det var trist, jeg orket ikke tanken på å fortsette.

- Føltes det som om du mislyktes?

- Ja, det er klart det føltes sånn. Valget i 2011 var annerledes. Da doblet vi nesten oppslutningen og gjorde et kjempevalg. Så tapte vi kapitalt i 2015. Vi mistet sju prosent. Den strategiske tabben vår var at vi skulle gå så bredt ut og mene noe om alt. Det gjorde oss utydelige. At vi heller ikke klarte å bygge opp et troverdig alternativ på borgerlig side, var et nederlag. Det var først og fremst mitt ansvar.

- Hvordan hadde du det i tida etter valget?

- Bedritent. I to måneder var jeg bare lei meg. Når jeg gikk nedover Nordre tenkte jeg at folk tenkte: Der går han som tapte valget. Men de fleste bryr seg jo ikke.

Ekstremsport

Det snudde etter ei hyttehelg med gode venner og barna. Brox sier han da fikk de rette perspektivene igjen: Det fins viktigere ting enn jobben.

- Å være frontfigur i Trondheim er ekstremsport. Det var et kultursjokk å komme til rådhuset fra fylkeshuset. Det var mye mer nådeløst, både mellom partier og internt. Samtidig er det mye omsorg i Trondheim Høyre. Jeg trodde de mente jeg bare var håpløs etter valget, men det var utrolig mye støtte å få, når jeg bare åpnet ørene.

- Så det blir aldri mer politikk?

Brox lager den karakteristiske Brox-kneggen.

- Jeg har ingen planer om det nå.

Sønnen Jacob er kommet hjem, han har ingen lekser og får lov å spille. I år har Brox stått for julevasken på det nyoppussede kjøkkenet. Det gjorde han i stedet for å lage budsjett. Badet er også Brox` ansvar. Og så har han bakt sandkaker til jul, som han serverer.

- Jeg liker sånne gammelkjerringkaker, jeg tenker på bestemor da.

- Jeg er håpende

Brox er faktisk sjef på kjøkkenet, ifølge seg selv. Han lager stort sett maten, og julaften er ikke noe unntak. Da blir det kalkun i Bøckmannsveien etter å ha deltatt i den høytidsstemte julegudstjenesten i Nidarosdomen.

- Jeg finner roen i Domen. Jeg er oppdratt til å ikke tro, men jeg er håpende. Jeg skulle ønske jeg kunne tro, men føler meg ikke hjemme i kirka. Jeg sliter med sjargongen, sier Brox, før han kommer med en liten anekdote fra rådhuset. Biskop Tor Singsaas besøkte politikerne flere år tilbake.

- Det ble servert snitter og bløtkake, hvorpå biskopen sa: Når det er visitas er det fest! Da så jeg og Sps Tone Sofie Aglen på hverandre og vi tenkte det samme: Nei, dette er ingen fest!

- Frp, særlig Sylvi Listhaug, kritiseres for å polarisere debatten i Norge. Er du enig?

- Måten ting blir sagt på, setter jeg ikke pris på. Når Frps Facebook-side viser bilde av en asylsøker i håndjern, for deretter å oppfordre til å like og dele, så er det ikke greit. De skal selvfølgelig si det de mener om innvandringspolitikken, men det er forskjell på det og det å juble over at enkeltmennesker sendes ut.

Yngve Brox har fått seg jobb i konsulentfirmaet Avantas og skal jobbe med team- og lederutvikling.

- Det smertet å si ordfører til Geir Waage under det siste bystyremøtet?

- Ja, men da var det mest på tøys. Men skal jeg være ærlig må jeg innrømme at hver gang jeg sier ordfører til Rita Ottervik, har jeg tenkt: Det er jeg som skulle sittet der.

Ny erfaring - Jeg har aldri før grått i en folkevalgt forsamling. Egentlig er jeg en lettrørt, emosjonell og oppfarende surpomp, avslører Høyres avtroppende frontfigur. Foto: Kim Nygård
Slik startet karrieren - Det var den peneste dama i Unge Høyre på den tida. Hun var sykt pen. Så jeg meldte meg inn, skratter Yngve Brox. Foto: Kim Nygård
Brox er sjef på det nyoppussede kjøkkenet og henter her sandkaker han har bakt selv. Kona Maria har brodert julekalendrene. Foto: Kim Nygård