- Vi ser nå et eksempel på at NTNU er i ferd med å gå videre i en planprosess som er i strid med gjeldende regulering, sier venstrepolitker Trond Åm i byutviklingskomiteen.
- Og den er det kommunen som skal ta stilling til. Da kan ikke vi sitte helt passive til vi får en sak på bordet. Vi må kunne delta i debatten på forhånd også.
Trond Åm slår fast at det er snakk om store inngrep i byen.
Campusutviklingen er sammen med superbuss-utbyggingen den aller viktigste byutviklingssaken i Trondheim nå. Arkitekturprofessor Bendik Manum er bekymret for at NTNU spekulerer i at det går greit å omregulere grøntareal. Han sier det er oppsiktsvekkende og meget kritikkverdig at NTNU vedtar utbyggingsplaner og utlyser arkitektkonkurranse direkte i strid med gjeldende regulert parkareal. Han ber byens politikere om å ta ansvar for at NTNU-utbyggingen blir bra for byen.
Sterke reaksjoner på mulig forsinkelse av NTNU-campus
- Politikerne kan ikke sitte passive
- Viss ikke kommunen er med på den prosessen som går nå, kan vi ende opp med uheldige resultat for både byen og NTNU, slår Trond Åm fast. Fra politisk hold har holdningen vært at NTNU langt på vei må fatte de viktige beslutningene som angår campusutvikling. Politikerne har ønsket å være behjelpelige for at NTNU skal få lage et hensiktsmessig universitetsområde i Trondheim. Men nå er det rett før NTNU får svar på sin første idékonkurranse om hvordan det nye universitetsområdet kan bli.
NTNU ønsker at planleggingen av campus skal gå fort. Planen er at alle vedtak skal vært gjort i 2019 og at byggingen kan starte i 2020. Det er bare tre år til.
LES OGSÅ INNLEGGET: Bygging i parkene, er det NTNUs bidrag til framtidsrettet byutvikling?
- Stort og viktig byutviklingsprosjekt
Leder i byutviklingskomiteen, Ferhat Güven (Ap), har også forståelse for bekymringene til arkitekturprofessor Bendik Manum. Güven slår fast at debatten om campus er viktig, samtidig som han understreker at den handler om mer enn Høyskoleparken. Han minner om at ingenting er avgjort ennå.
- Campusutbyggingen er en av de viktigste sakene vi kommer til å jobbe med framover i denne perioden. Det er et stort og viktig byutviklingsprosjekt. Det er også viktig at vi greier å integrere NTNU i bysamfunnet, sier lederen i byutviklingskomiteen.
- I høringsuttalelsen fra Trondheim kommune om campus har vi sagt at mest mulig grøntareal må bevares. Men nå må vi se på forslagene når de kommer før vi kan si noe endelig, sier Güven.
Både Ferhat Güven og Trond Åm mener NTNU fortsatt bør være i Midtbyen og Kalvskinnet
- Og gjerne også på Leüthenhaven, sier Trond Åm.
- Et universitet som ligger i byen er jo mye mer attraktivt for studentene. Byen tilfører universitetet liv og omvendt.
Åm er nabo til parken
Trond Åm bor selv i en av bygårdene rett nedenfor Høyskoleparken og mener parken har stor verdi både for naboene og for studentene.
- Det som har vært det store problemet fram til nå, er at NTNU ønsker politisk velsignelse for prinsippet om å bygge i parken uten at omfanget er konkretisert. Et minstekrav er at vi får se hva en slik gjenbygging vil bety. Så langt ser det ut til at gjenbyggingen av parken kan bli svært omfattende. Det vil være skadelig både for parken og for bydelen rundt. Jeg tror ikke NTNU er tjent med det heller.
- Hvorfor ikke?
- Fordi NTNU har sagt veldig tydelig at de ønsker et levende og attraktivt universitetsområde. Det forutsetter at Elgeseter er en levende og attraktiv bydel. Elgeseter er på mange måter en forsømt bydel. Høyskoleparken er det største fortrinnet bydelen har i dag. Den fungerer som bydelens lunge og er veldig mye brukt både av studenter og beboerne i området. Ødelegger man akebakken som er mye omtalt og mye brukt, så vil det trekke proppen ut av Elgeseter som et attraktivt å bo i.
Utfordrer NTNU
Trond Åm mener NTNU bør la Høyskoleparken være park og utfordrer NTNU heller til å tenke mer på Elgeseter gate som etter alt å dømme liggende blir midt i campus. Den vil etter hans mening utgjøre en mye større barriere for NTNU enn det parken gjør. Gata blir også traseen for den nye superbussen som blir planlagt parallelt med campusutbyggingen.
- Her har trafikkløsningene fått altfor stor plass og man river jugendbygningene på vestsida av gata før man har tatt stilling til utforming av gata, uten at det er redegjort for hvordan gata skal se ut etterpå når det gjelder bygningsmasse og fasade.
- NTNU kunne ha kjent sin besøkelsestid ved å sett på hvordan NTNU kan bidra til å skape liv i gata og heller bygge igjen det gamle gateløpet. Da hadde man frigitt ganske store arealer til campus.
Fylkesmannen stopper riving av jugendgård