- Sats på journalistikken

Ivar Koteng, eiendomsmagnat

i Trondheim og styreleder

i Rosenborg Ballklub

- For meg er Adressa tilgang til kunnskap. Samtidig er den talerør for Midt-Norge, blant annet mot sentrale myndigheter i Oslo. Vi har nok av Oslo-journalister som intervjuer andre Oslo-journalister, sier Ivar Koteng. Han bruker nesten en time hver morgen på avisen. Er budet sent ute, tar han frem lesebrettet og pløyer gjennom e-avisen. Utover ettermiddagen holder han seg oppdatert på adressa.no.

- Som formidler er Adressa veldig viktig for den trønderske identiteten. For eksempel stoffet om Rosenborg. Avisen er sentral for å forstå makt, sett fra et annet perspektiv. Det er viktig å formidle hvordan løsninger som er laget i Oslo, fortoner seg for oss som sitter i Trondheim.

- Hva med avisen som arena for debatt?

- Viktig naturligvis. Så er det vesentlig at man tar de riktige debattene. Jeg synes det blir litt overfladisk av og til. Jeg så at sjefredaktøren sa at lederen skal irritere. Det synes jeg er en lav ambisjon.

Koteng er ikke like fornøyd med alt i avisen.

- Hadde næringslivsdekningen vært like god som i dekningen av Rosenborg, ville dere vært best i verden.

Helt sikker på fremtiden for Adresseavisen er han ikke.

- Jeg håper det går bra, men er bekymret for finansieringen. Forretningsmodellen som hviler på annonser, må endres. Jeg tror journalistikk er salgbart. Dere må sette dere i førersetet, være flinke, satse på journalistikken – og kutte ut papiravisen, sier Koteng.

- Trondheim ønsker en kvalitetsavis

Julie Indstad Hole,

AUF-leder og medlem

i bystyret i Trondheim

- Adressa har en utrolig viktig rolle i byen. Jeg laster ned e-avisen hver kveld og leser den, sier Julie Indstad Hole. Som nestleder i kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen er hun spesielt interessert i kulturstoffet. Hole bor hjemme hos foreldrene og har også tilgang til deres papiravis.

- Samtidig som avisen får frem de store aktørene som sørger for at vi har en levende by, er det bra å løfte frem de som ellers ikke får så mye oppmerksomhet i kulturlivet. Adresseavisen er en merkevare og må satse på kvalitet, ikke bli for tabloid og avhengig av klikk. Jeg synes det er en utvikling i norsk presse der man jager klikk og er ute etter konflikter. Innbyggerne i Trondheim ønsker en kvalitetsavis, sier Hole.

- Jeg er avisoman

Marvin Wiseth, ordfører for Høyre i Trondheim 1990–1998 og konserndirektør for kommunikasjon i Sparebank1 SMN fra 1998-2013.

- Adresseavisen er en viktig del av trøndersk identitet. Den samler oss, gir oss selvtillit og er en naturlig del av hverdagen. Jeg er avisoman. Avisen gir meg gleder, sorger og irriterer meg. Å følge med i Trondheim og i regionen er viktig. Jeg tror kunnskapsnivået i den oppvoksende generasjon svikter. De kan mye, men de kan andre ting enn oss. Avisen er et dannelsesorgan. Det holder ikke å lese overskrifter og nyheter. Vi må ha tid til å lese kronikker, debatt og ledere, ellers mister vi grunnlaget for å forstå.

Wiseth liker ikke helt utviklingen.

- Avisen er ikke fullt så «hands on» lenger. Det er færre journalister til å gjøre jobben. Jeg liker heller ikke at det samme stoffet går igjen i flere aviser. Selv er jeg del av en utdøende rase som elsker papiravisen. Dessverre har jeg begynt å tvile på at den kommer til å være der i all evighet. Frykten er at avisene fortrenges av det som er kjapt og tilgjengelig. Når en kritisk presse svekkes, settes demokratiet under press. Se bare på fremveksten av falske nyheter. Aviseierne må skjønne at journalistikken er viktigst. Uten den, har de ingen vare å selge.

- Vi må ha noen å stole på

Øyvind Brandtzæg,

skuespiller ved Trøndelag Teater

- For vår familie er Adressa en fast følgesvenn. Vi prøvde å droppe abonnementet for å spare penger en periode, men det varte ikke lenge før vi måtte ha den igjen.

Kulturstoffet, kronikk- og debattstoffet og Ordet fritt er viktigst for Øyvind Brandtzæg. Skuespilleren holder også Steinkjer-Avisa fra sin gamle hjemby.

- Media i Trondheim er for alene. Det hadde vært bra for Adresseavisen med en konkurrent. Da kunne dere kanskje tatt større sjanser i prioriteringene av kulturstoffet. At det satses på gravende journalistikk er bra, det gir ekstra troverdighet. Nettmåten å lese på er mer rettet mot umiddelbar tilfredsstillelse enn å gå i dybden. Jo færre journalister, jo mindre god journalistikk.

Brandtzæg mener Adressa betyr mye for trøndersk identitet.

- Folk er opptatt av tilhørighet og tilknytning. Avisa knytter oss sammen og er ikke lett å erstatte. Vi må ha noen å stole på, aviser som følger etiske regler og journalister som er utdannet, ellers går det dårlig med demokratiet.

- Representerer trøndersjelen

May-Britt Moser, NTNU-

professor og nobelprisvinner

- Adresseavisen er utrolig bra. Jeg synes den er samfunnskritisk på en god måte, ikke ved å henge ut folk, men ved å gjøre oss oppmerksomme på skjevheter, sier May-Britt Moser.

- Avisen er flink til å løfte frem miljøer på NTNU og formidle nyheter vi mener er kjempeviktige. Adressa representerer trøndersjelen. Det lyser varme, åpenhet og ærlighet av den. Dere forteller hva jula betyr for den som er alene, eller for dem som bor på sykehjem. Avisen viser samfunnsengasjement, hjelper folk og er talerør for regionen.

Moser mener avisen er våken for hva som rører seg i byen.

- Spørsmål om storhall på Øya, hvem som bestemmer når det skal bygges ut i nye områder eller hva som skjer på sykehuset, er viktige tema i et demokrati. Avisen belyser lokale og regionale problemer, og er arena for meningsutveksling om saker folk bryr seg om. Den bringer også de positive historiene om hva vi er gode på. Folk vil bli opplyst, og det synes jeg avisen klarer på en fin og balansert måte. Jeg ser for meg Adressa i nye 250 år, selv om jeg ikke får oppleve dem alle.

- Noe å kritisere må det vel være?

- Jeg lar meg ikke så lett irritere.