Aps nye Lofoten-kompromiss innebærer at et belte på 5 mil fra land gjøres petroleumsfritt. I tillegg unntas hele Vestfjorden, mens beslutningen om å konsekvensutrede Nordland VII og Troms II utsettes, skriver Aftenposten.

Til gjengjeld åpner programkomiteen i Ap for konsekvensutredning av Nordland VI, havområdet sør for Røst, som Oljedirektoratet mener er det mest lovende og interessante feltet.

Programforslaget blir trolig vedtatt på Aps landsmøte i april.

1. Hvorfor har akkurat havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) vært spesielt betent når det gjelder oljeboring?

Fordi havområdene er gyteområde for de tre viktigste kommersielle bestandene – torsk, hyse og sei – for kystfiskerne i hele Nord-Norge. Men oljeboring er også kontroversielt fordi denne delen av Norge er blendende vakker med flere turistattraksjoner.

2. Ja eller nei til konsekvensutredning av LoVeSe har vært et av de største stridsspørsmålene i de siste regjeringsdannelsene. Vil Aps forslag nå om delvis vern redusere LoVeSe som stridstema på rødgrønn side?

Neppe. For det første er det snakk om et delvis vern, der Ap sier ja til konsekvensutredning i Nordland 6 (havområdet sør for Lofoten som er lengst unna land), mens områdene Nordland 7 og Troms 2 vernes for neste periode. I eventuelle forhandlinger om å etablere en rødgrønn regjering etter valget vil SV vil ganske sikkert kreve at ingen områder i LoVeSe åpnes for olje- og gassaktivitet de neste fire årene. Aps verneforslag er også et standpunkt som i første omgang gjelder for 2017–2021. Også LOs støtte til kompromisset gjelder foreløpig for disse årene.

3. Vil Aps programforslag påvirke debatten om LoVeSe på borgerlig side?

De tre store partiene Ap, Høyre og Frp har lenge stått last og brast sammen om konsekvensutredning. Nå er Ap det første partiet som endrer retning. Ingenting i programarbeidet til Høyre og Frp indikerer at disse partiene vil endre standpunkt på landsmøtene til våren. Statsminister Erna Solberg (H) klargjorde i august 2016 at Høyre fortsatt vil gå inn for oljeleting i de omstridte havområdene utenfor Senja, Lofoten og Vesterålen til valget i 2017. For Venstre, som har pekt på Ap som enda verre på klima enn Frp, vil Aps «kursendring» kunne komplisere debatten om samarbeid med Høyre og Frp fremfor Ap – gitt at de borgerlige partiene ikke nyanserer sine syn på LoVeSe.

4. De tre store partiene,- Ap, Høyre og Frp – har til nå sørget for flertall for konsekvensutredning. Likevel har småpartiene Venstre og KrF (på borgerlig side), og SV og Sp (på rødgrønn side) sørget for at de siste regjeringer ikke har åpnet for konsekvensutredning Vil det fortsatt være slik at småpartiene i realiteten bestemmer dette?

Ja, trolig vil det også være slik i neste stortingsperiode.

5. Er det overraskende at det er nettopp Ap som snur først av de store partiene?

Både ja og nei. Da Jens Stoltenberg var Ap-leder var det liten tvil om hva Ap mente. Men i løpet av vinteren har flere LO-forbund snudd i synet på konsekvensutredning, samtidig som Jonas Gahr Støre – rett etter han ble valgt som Ap-leder – signaliserte en mer klimavennlig holdning enn det hans forgjenger hadde.

6. Hva er egentlig en konsekvensutredning?

En konsekvensutredning er en formell del av en åpningsprosess, hvor man gjør avveininger mellom ulike interesser som finnes i et område.

Ifølge petroleumsloven § 3–1 har en konsekvensutredning et klart formål: Å åpne nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Når den er gjennomført, er det til syvende og sist Regjeringen som vurderer spørsmålet om oljeboring i en melding til Stortinget, og Stortinget beslutter en åpning eller ikke.

Norge har hatt to store konsekvensutredninger som følger dagens regelverk: Barentshavet sør (1989) og Norskehavet (1994). Begge førte til oljeboring, men det var også områder som ikke ble åpnet. I 1994 besluttet man å åpne områder på dypt vann og i kystfjerne strøk i Norskehavet. Området Trøndelag 1 Øst, og de kystnære delene av Nordland 4,5, og 6 ble ikke åpnet. Nordland 7 ble i sin helhet heller ikke åpnet for oljeboring.