Tirsdag fikk de endelig en beklagelse fra kommunen.

Barnets panikkangst, strigråt og daglige telefoner fra skolen, over flere uker, gjorde at alt toppet seg for familien.

Det var stadige situasjoner hvor barnet måtte tas ut av klassen. Ofte var det så ille at foreldre måtte hente ungen på skolen. I tre dager holdt de barnet helt borte derfra. Barnet gråt over leksene, gråt seg i søvn og gråt når det skulle på skolen.

Foregikk over to år

Foreldrene hadde over en toårsperiode opplevd at barnet kom hjem og fortalte om en lærer som var «kjip» og «ekkel», som gjorde og sa urettferdige ting. Men det var vanskelig å avdekke. Det var snakk om hersketeknikker, kroppsspråk og det foreldrene opplever som en målretting mot emosjonelt sårbare elever.

- Det er ikke lett for et barn å forstå begreper som utfrysing, forskjellsbehandling og fornedrelse. Og det var enda vanskeligere å forklare oss hva som skjedde. Vi skjønte ikke alvoret, sier moren.

De støttet barnet sitt ved å motivere og styrke det. Noen ganger må man skjerpe seg. Noe må man bite i seg og tåle. Det er ikke alt man kan forandre.

- Noe må forandres

- Vår motivasjon med å fortelle om dette, er at ikke andre skal måtte kjempe så hardt som vi har gjort og føre bevis for sin sak, dersom de opplever at sitt barn blir mobbet. Enten det er av en lærer, eller av andre ved skolen, sier faren.

- Trondheim kommune, som for de aller fleste foreldre er representert ved en rektor, må møte foreldre og ta dem på alvor. Og det må finnes et system som fanger opp foreldre som sier ifra. De skal ikke behøve å rope.

Denne saken ble ikke «bare» en mobbesak. Det ble og en personalsak. Kommunens gjennomgang av klager mot denne læreren viser at det er flere tidligere anmerkninger i personalmappa. Mor og far krevde at læreren skulle fjernes.

- Etter hvert klarte vi å fange opp konkrete eksempler. Himling med øynene for eksempel. Og kommentarer som «Herlighet, tror du virkelig det er riktig?» Læreren kunne henge over skuldra på barnet i tidlig skolealder. Eleven skrev ned svar i matteboka si. Etterpå sa læreren med oppgitt stemme: «Alt er feil, du må viske ut alt.» Barnet visket ut alt, var fortvilet og gråt. Så kom kommentaren: «Jeg bare tulla, alt var rett. Skriv det på nytt igjen.»

Skolen så ikke alvoret

Gjennom to år hadde de med helsesøster og mykere tilnærminger forsøkt å hjelpe barnet. Samtale med andre foreldre og ny kjennskap til andres historier med samme lærer, gjorde at foreldrene opplevde at brikker falt på plass – akkurat i den tiden hvor problemene var størst å bære for barnet selv.

En oppskjørtet e-post gikk fra dem til rektor med beskrivelser av forholdet og hva de mente om læreren og skolens håndtering.

- Da vi fikk vite at rektor hadde lest opp denne e-posten for vedkommende lærer, som vi kritiserte, var det nok, sier foreldrene.

- Vi opplevde en rådvillhet hos skolen. Det var påtakelig. Ledelsen ble tatt på senga da vi tok opp saken. Det virket som om rektor ikke ante hvordan skolen skulle håndtere problemet. Og for oss så det heller ikke ut som om de var interessert i å gå inn i det, sier foreldrene.

De opplevde at skolen strategi var å forsøke å snakke dem rundt eller hale ut tida. Ledelsen fremhevet lærerens positive egenskaper, samtidig som foreldrene opplevde at denne læreren mobbet barnet deres.

- Dessuten skjedde alt muntlig. Det var ikke referater etter møter og vi fikk ikke inntrykk av at saken ble tatt videre noe sted, sier de.

Det endte opp med at foreldrene krevde å få journalført alle møter.

- Vi krevde å få referater. Siden måtte vi også be om å få vedtak, som skoleledelsen til slutt fattet, svart på hvitt.

Fikk skriftlig forsikring

Skolen fattet enkeltvedtak etter opplæringslovens § 9a-3 om retten til et godt og trygt læringsmiljø.

- Etter et møte med rektor fikk vi en lovnad om at læreren aldri skal være alene med barnet og denne klassen.

I e-post til foreldrene fra rektor står det:

«Jeg har vurdert at lærer ikke lenger underviser (eleven), og er ikke inne i klassen. Det kan (eleven) forvisses om av dere hjemme.»

Dagen etter var samme lærer tilbake i klassen.

Etter at læreren ble endelig fjernet fra dette barnets klasse, har samme lærer undervist andre barn ved samme skole. Dette bekrefter fungerende oppvekstsjef, Olaf Løberg.

Kommunen har gjennomgått denne og tre andre saker knyttet til læreren. Rapporten viser at flere barn kan være utsatt for krenkelser. De fant til sammen fire formelle klagesaker på samme lærer.

Jobber ikke ved skolen i dag

Rektor og lærer arbeider ikke ved skolen lenger. Læreren jobber ikke lenger i skoleverket. De er kjent med påstandene i denne saken. Læreren ønsker ikke å kommentere dem.

Rektoren understreker at elevene skal være i fokus og at det aller viktigste på skolen er læringsmiljøet.

- Jeg er glad for at § 9a-3 om elevenes psykososiale miljø er så tydelig. I denne saken fattet vi vedtaket nokså fort. Når foreldre ikke er fornøyde, går vi ikke av veien for å ta en lærer ut av en dårlig læringssituasjon dersom det foreligge gode grunner til det, sier den tidligere rektoren, som ikke kan kommentere personalsaken.

- Men en lærer har rett til å imøtegå anklager og forsvare seg, sier den tidligere rektoren om tilfellet der han leste opp foreldrenes e-post for læreren.

- I denne saken brukte vi FAU aktivt og vi oppfordret foreldrene til å komme til ledelsen med erfaringer dersom de opplevde at lærere hadde gjort noe utilbørlig i forhold til elever. Det kom ingen konkrete tilbakemeldinger til oss.

Rektor forstår foreldrenes fortvilelse.

- Som skole er det alltid vårt ansvar å arbeide for at alle elever opplever et godt klassemiljø, sier den tidligere rektoren.

Håper barna blir tatt på alvor i fremtiden

Faren håper at Trondheim kommune i større grad vil ta barna på alvor fremover.

- Det er kjempebra at de nå beklager. Det viser at de nå, etter lang tid, sier at det som har skjedd med ungene ikke er bra. Det er selvsagt fint at kommunen lover bot og bedring, men det er dumt at man må bruke så mye tid og krefter på en så alvorlig sak.

Foreldrene håper beklagelsen fra rådmannen fremfor formannskapet tirsdag betyr at kommunen vil være mer lydhøre neste gang det kommer opp en tilsvarende sak.

- Husk, det er ikke kommunen som er følelsesmessig part i denne saken, det er det barna og familiene som er.

Tok kampen: - Skolen må lytte til oss. Det er vanskelig nok å erkjenne at barnet ditt har problemer, sier foreldrene. Foto: hxdbzxy, Shutterstock / hxdbzxy