Torsdag forteller Adresseavisen hvordan amerikanske FBI har hacket minst sju norske pc-er i forbindelse med en etterforskning av overgrepsbilde-nettstedet Playpen (se fakta).

Fra det ulovlige datainnbruddet har FBI fått IP-adressen til mennene. Disse har blitt oversendt til Kripos som bruker tallrekken for å identifisere minst sju norske menn. Kripos videredistribuerte opplysningene om IP-adressenes besøk på overgrepsbildenettstedet til de ulike politidistriktene, men uten å opplyse om hvordan de er innhentet. Dermed har ikke forsvarere eller domstoler som har vært involvert i sakene som inngår i Norges to største etterforskninger av overgrepsbildekriminalitet, Operasjon Duck og Operasjon Dark Room, fått vite at IP-adressen stammer fra ulovlig hacking.

Torfinn Svanem har vært forsvarer i Trondheim i årevis og representerer en av mennene som er dømt på bakgrunn av FBI-aksjonen. Han forteller at han aldri har vært borti en sak med ulovlig innhentede bevis.

- Veldig alvorlig

- Rettssystemet, politiet og siktede er prisgitt de opplysningene som ligger på bordet, og hvis det er direkte feilopplysninger eller at viktige opplysninger er holdt tilbake, så svikter grunnlaget for domstolens vurdering også. Derfor er det veldig alvorlig hvis det viser seg at det er riktig at opplysninger er holdt tilbake. For det skal jo ikke skje, sier Svanem.

En annen mann i Trondheim er siktet, ransaket og dømt etter samme mønster. Mannens forsvarer var heller ikke kjent med hvordan klientens IP-adresse ble avslørt.

- Dette fremstår som et rettssikkerhetsproblem, dersom det jeg har fått forklart stemmer, sier advokaten ønsker å være anonym av hensyn til klienten.

Sorenskriver Leif O. Østerbø i Sør-Trøndelag tingrett ønsker ikke å uttale seg om de to rettskraftige dommene som har kommet i kjølvannet av FBI-aksjonen, men har følgende kommentar på generell basis:

- Jeg forventer at alle relevante opplysninger blir gitt til retten, enten det er lovlig fremskaffede bevis eller ikke.

Sorenskriver Leif O. Østerbø i Sør-Trøndelag opplyser på generelt grunnlag at han forventer at alle relevante opplysninger blir gitt til retten.

Politihacking, eller dataavlesing, er en etterforskningsmetode som ikke var tillatt i 2015 da nordmennenes IP-adresser ble samlet inn. Etter en lovendring i fjor sommer, er metoden også tilgjengelig for norsk politi.

Vil ha svar

På Kongsvinger er advokat Jørn Mejdell Jakobsen forsvarer for en mann som ble tatt etter å ha oppsøkt Playpen på det mørke nettet.

- IP-adressen er det eneste mistankegrunnlaget, bekrefter Jakobsen.

Heller ikke i Jakobsens sak er forsvarer eller domstolen orientert om hvordan Kripos har fått tak i IP-adressen fra en teknologi som skal gjøre akkurat det umulig. Bruken av bevis som er ulovlig anskaffet av FBI, er problematisk ifølge jusprofessor Jon Petter Rui.

Jussprofessor Jon Petter Rui betegner det som en omgåelse av norsk lov dersom bevis som er samlet inn ved en metode som ikke var lovlig i Norge, blir brukt til å straffeforfølge nordmenn Foto: MAGNUS HALSNES / UNIVERSITETET I BERGEN

Professoren, som er ekspert på straffeprosess, betegner det som en omgåelse av norsk lov dersom bevis som er samlet inn ved en metode som ikke var lovlig i Norge, blir brukt til å straffeforfølge nordmenn.

Forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen vil nå ha svar fra Kripos:

- Jeg vil presisere at jeg ikke kjenner til Kripos sitt kunnskapsnivå i denne saken. Hvis Kripos bevisst har omgått norske regler så reagerer jeg kraftig på det.

Jostein Alvheim er forsvarer for en mann fra Bergen som besøkte Playpen:

- Myndighetenes bruk av ulovlig ervervede bevis er i seg selv ille. Dersom det i tillegg tildekkes og tåkelegges på hvilken måte beviset er ervervet, og ved dette avskjærer mulighetene for nærmere etterprøving og domstolskontroll, er det undergraving av rettssikkerheten.

Ikke avskåret

Selv om utgangspunktet for mistanken mot de sju nordmennene var et ulovlig innhentet bevis finner politiet store mengder overgrepsbilder- og eller video hjemme hos dem. Kripos, som skrev anmeldelser på bakgrunn av IP-adressene, har ikke tidligere ønsket å kommentere Playpen-saken. Til saken torsdag sa Reinert Møster Ottesen, leder for Retts- og påtaleenheten hos Kripos, dette:

- Som internasjonalt kontaktpunkt for norsk politi mottar vi daglig informasjon fra utenlandske politimyndigheter, gjerne gjennom Europol og Interpol, om nordmenn som kan ha begått kriminelle handlinger. Vi tar utgangspunkt i at denne informasjonen er innhentet ved bruk av lovlige metoder i det landet den er innhentet.

- Det vil alltid være slik at noen land har kompetanse, kapasitet eller lovverk som muliggjør innhenting av bevis som andre ikke har mulighet til – men dette betyr ikke at vi er avskåret fra å benytte informasjonen vi mottar som grunnlag for straffeforfølgning, sier Ottesen.