- De er så få på jobb og de har så mye å gjøre, så lite tid og overskudd. Men det handler ikke bare om bemanning, men også om holdninger hos de ansatte, mener Husby, som utdyper:

- Når det ligger en dame og roper at hun er tørst, kan det godt hende at de ikke kan ta det med én gang, men da må de si fra. Små detaljer betyr veldig mye, sier Husby, som sitter i brukerrådet på sykehjemmet.

Her kan du lese hele saken om fylkeslegens nye rapport fra Søbstad helsehus: Lav bemanning skaper utrygghet

Hennes mor bor i en annen etasje enn der hvor tilsynet i stor grad ble utført, men også her deler de bad:

- Det er veldig konfliktfylt. De glemmer at de ikke har badet for seg selv, forklarer Husby. Det går ikke an å låse døra på badet.

Fagleder Heidi Tangvik Vidal viser hvorfor det er problematisk at to og to deler do - når døra ikke kan låses og den er litt tung å åpne og lukke.

Mangler aktiviteter og fysioterapi

Husby sier moren egentlig skal ha aktiviteter tre ganger daglig:

- Men i praksis har de bingo på tirsdager og så er det en frivillig dame som driver høytlesning. Av og til har de noe trim. Når dagene blir lange og innholdsløse, øker konfliktnivået mellom beboerne. Bare noen sveiper borti en annen med rullator, er det nok til en konflikt. De er ikke nok folk på jobb til å håndtere dette. Kan vi kalle dette omsorg? spør Husby.

Moren hennes brakk lårhalsen i fjor.

- Da hun kom tilbake fra sykehuset var hun lovet fysioterapi, men det fikk hun aldri. «Heldigvis» så datt hun igjen, og da fikk hun fysioterapi, forteller hun.

Robert Johansen, som leder brukerrådet, legger noe av skylden på samhandlingsreformen og på sykehuset, som har behov for å sende fra seg pasienter.

- Pasientene får beskjed på sykehuset om at de skal få god oppfølging av fysioterapi på sykehjemmet. Når de ikke får det likevel, oppstår problemet, sier Johansen.

Han vil berømme sykehjemmet for at de forsøker å ta tak i situasjonen, og han vil ikke være med på at bildet er helmørkt.

Brukerrådsleder Robert Johansen vil ikke være med på at bildet er helmørkt og roser ledelsen for at de prøver å ta tak i problemene.

- Mye å gå på

Enhetsleder Kari Anita Johansen tok over jobben på Søbstad i fjor fordi kommuneledelsen ønsket å gjøre noe.

- Rapporten viser at vi har mye å gå på fremdeles. En del handler om det bygningsmessige: Alle skjønner at det ikke er optimalt å dele bad, og vi prøver å skjerme beboerne når de går på do. Vi får snart en mulighetsstudie for å se om dette kan endres, sier Johansen.

- Men avvikene handler om mye mer enn det bygningstekniske, dere ivaretar for eksempel ikke munnhygiene?

- Ja, men vi gir en forsvarlig tjeneste. Det viser en risikoanalyse fra i fjor, sier enhetslederen, som sier de allerede har skjerpet rutinene for munnhygiene.

Enhetsleder Kari Anita Johansen (t.v.) og fagleder Heidi Tangvik Vidal i den etasjen der tilsynet i hovedsak ble utført. Her bor 24 beboere, og de har fem personer på jobb på dagtid.

Fagleder Heidi Tangvik Vidal har ansvaret for den etasjen der tilsynet i stor grad skjedde.

- Hva tenker du om at beboere opplever utrygghet som følge av få ansatte på jobb?

- Det er trist. Vi er fem personer på dagvakt for 24 beboere. Utfordringen er å få det til å gå opp. Jeg mener vi burde vært seks på jobb, og det har vi ytret et ønske om. Men jeg vet ikke om vi får gehør for det. Det er et politisk spørsmål, sier Vidal.

Enhetslederen støtter fagleder på at de burde vært noen flere på jobb. Men hun mener at de skal klare å ordne opp i avvikene innenfor dagens budsjett:

- Alt bortsett fra det byggtekniske med badene skal vi klare innenfor dagens rammer, sier hun.

Hjelpepleier Gro Sissel (t.h.) sammen med Kathrine Rydland inne på ett av rommene til en av de 102 beboerne på Søbstad helsehus.

- Mange liker å bo her

- Har dere et problem rundt holdningene til de ansatte?

- Jeg føler at vi har noe å gå på også her, selv om de aller fleste har gode holdninger, sier Johansen.

Faglederen supplerer:

- Det er så travelt, så det kan av og til hende at noen ansatte støter noen selv om de ikke mener det, sier faglederen.

Når det gjelder manglende fysioterapi sier enhetslederen:

- Det har kanskje festet seg en myte blant de ansatte om at det er så lang ventetid på kommunal fysioterapi at det ikke er vits i å henvise, men dette har vi tatt tak i og vi har planlagt bedre samhandlingsrutiner med fysioterapien. Et lårhalsbrudd skal jo bli prioritert raskere, sier Johansen.

- Hva kan nyansere det noe dystre bildet i rapporten?

- Det er mange som bor her, som synes det er flott. Det kommer også frem i rapporten. Nå må vi være veldig fremoverlente. Mye bra er på gang, men vi må få tettere kontakt med pårørende og fysioterapi.