«Kontor på hjul», kaller stjørdalslensmann Marit Stigen den nye måten å jobbe på. Målet er kort og godt at politiet skal løse flere av oppgavene som før ble gjort på kontoret direkte fra utrykningsbilen når de møter folk ute på jobb.

- Det viktige er ikke at det er et faktisk fysisk kontor, men at det faktisk fins politifolk som kan være til stede når noe skjer. Nå gjør vi mange av de samme oppgavene som på de gamle kontorene, på hjul, sier Stigen

Kan påtaleavgjøre på stedet

Tanken er blant annet at de to-tre politifolkene, som sitter i bilen, skal gjøre vitneavhør, etterforskningssteg og andre ting som tidligere ville skjedd på lensmannskontoret i ettertid.

- I fortsettelsen er tanken at vi skal påtaleavgjøre flere av sakene på stedet. Det er noe av det vi jobber med i prosjektet. Det hele evalueres av politifolkene, ledere og jurist i ettertid, sier Stigen.

I regionen har politiet nå som mål at hver kommune minst skal besøkes av politiet to ganger i uken.

- For å bruke Frosta som eksempel; Før var politiet der i forbindelse med hendelser. Nå planlegger vi å la patruljen være der hele dagen. De kan gjøre avtaler på forhånd og følge opp saker, sier politiførstebetjent Svein Erik Gjølmesli, som har ansvaret for det operative arbeidet ute i regionen.

- Tilbakemeldingene vi får fra folk er at de aldri før har sett så mye politi i sin kommune, sier Stigen.

Endringer i årevis

Det hele er en del av politireformen. Stigen oppsummerer den kort og godt med å si at det er blitt færre kontorer, halvparten så mange politiledere og færre sivilt ansatte – men desto flere operative politifolk ute. Bare i hennes region anslår hun dette til å utgjøre 15 årsverk. Det fortalte hun da hun onsdag presenterte kriminalstatistikken for 2016, for området de har ansvaret for.

For lensmannskontorene i Værnesregionen har endringene i realiteten skjedd gradvis siden 2004, da politimestrene i Nord- og Sør-Trøndelag vedtok å slå sammen Frosta, Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal til ett vaktdistrikt. Etter hvert ble det også slik at patruljer og mannskaper kunne brukes hvor som helst etter behov, mens koordinering og ledelse fantes på Stjørdal. Og fra i fjor ble også Malvik innlemmet i samarbeidet da lensmannskontoret der ble lagt ned. Modellen med politikontakter, med ansvaret for kontakt og forebyggendearbeid i kommunen, er for øvrig ofte omtalt som Malvikmodellen, og etablert som løsningen som skal brukes i hele landet.

- Vi var redde for at det kunne bli en sovepute for de andre at det fantes politikontakter, men vi ser at det motsatte har skjedd. Aldri før er fritidsklubbene og andre aktiviteter blitt besøkt så ofte, sier Stigen.

Positiv til reformen

Hun forstår skepsisen som den nye reformen er møtt med i forhold til stadig større sentralisering, men understreker at det viktigste for politiet er å være der det er behov for dem, ikke hvor mange kontorer som finnes.

- Men det ville overhodet ikke gått an å få til uten offensive medarbeidere, sier hun.

En av dem som selv var skeptisk til reformen, var lensmann i Meråker, Selbu og Tydal, John Paulsby. Han har imidlertid blitt overbevist om det som skjer er riktig. Det skjedde blant annet etter at han prøvde jobben som lensmann på enmannskontor i Meråker.

- Jeg tror vi er på vei mot noe som er veldig bra. Noe annet går ikke an. Da måtte vi skrudd omstillingen tilbake til 2004 og bemannet opp kontorene ute. Det er ikke realistisk, sier han.