Torsdag 12. januar fortalte Adresseavisen at minst sju nordmenn har blitt straffeforfulgt etter at FBI hacket pc-ene deres mens de befant seg i Norge. Metoden var ulovlig for norsk politi.
Fem spørsmål om politihackingen
Likevel ble opplysninger fra hackingen grunnlaget da norsk politi pågrep dem, uten at forsvarere og domstoler fikk vite hva som hadde skjedd i forkant. Flere av dem har reagert, og nå vil advokat Jørn Mejdell Jakobsen kreve en redegjørelse om fremgangsmåten:
- Jeg vil be Kripos svare på hva som har skjedd her, sier han til Adresseavisen.
Mejdell Jakobsen forsvarer en mann (32) fra Hedmark. Han ble pågrepet høsten 2015, da lokalt politi kunne vise at IP-adressen hans hadde vært inne på et overgrepsbildenettsted på det mørke nettet. Hvordan lokalt politi visste det, ble ikke forklart.
Sju tatt
Minst sju nordmenn var inne på overgrepsbilde-nettstedet Playpen i en periode i 2015 da FBI hadde tatt kontroll over siden. FBI sørget for at de som logget seg inn fikk overført et dataprogram som omgikk den teknologiske kamuflasjen som gjør etterforskning på det mørke nettet svært vanskelig. Slik fikk amerikanerne IP-adressen til brukerne. Dette er en tallrekke som kan brukes til å finne mennenes posisjon i den virkelige verden.
8000 datamaskiner i 120 forskjellige land ble hacket.
FBI var også inne på pc-er som sto i hus i Trondheim, Bergen og Hedmark. Kripos fikk oversendt IP-adressene, og videredistribuerte disse til lokalt politi, men uten å oppgi at opplysningene var innhentet som følge av datainnbrudd begått av amerikanere i Norge.
Kritisk til hacking
Hacking som politimetode, da kalt dataavlesing, var ikke lov i Norge i 2015. Først på høsten i fjor ble dette tillatt, etter en lovendring. Amerikanske FBI har uansett ikke anledning til å bryte seg inn på pc-er som står på norsk jord.
- Veldig alvorlig
I Trondheim har politiet brukt opplysningene til å ransake hos to menn. De er nå dømt etter at det ble funnet overgrepsbildemateriale hjemme hos dem. Politiet kjente ikke til hvordan beviset som var utgangspuntket for mistanken, var innhentet, før Adresseavisen tok kontakt i fjor høst. Advokat Torfinn Svanem forsvarer den ene trønderen:
- Jeg skjønner det slik at ansvaret for å formidle hvordan det er fremskaffet, må ligge hos Kripos. Det blir jo litt mer besynderlig, og setter søkelyset mot Kripos' rolle og hvilke informasjoner som er gitt til lokalt politi. Hvis forklaringen er at dette bevisst har blitt holdt tilbake til tross for at man visste at dette var ulovlig ervervet. Da er det meget alvorlig, sier Svanem.
- Ingen kommentar
Fra kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due får Adresseavisen opplyst at Kripos ikke ønsker å svare på oppfølgingspørsmål om saken, eller opplyse hvor mange nordmenn som er utsatt for FBIs hacking. Da Adresseavisen la frem hendelsesforløpet og ba Kripos om kommentarer, svarte Reinert Møster Ottesen, leder for retts- og påtalenheten slik:
- Som internasjonalt kontaktpunkt for norsk politi mottar vi daglig informasjon fra utenlandske politimyndigheter, gjerne gjennom Europol og Interpol, om nordmenn som kan ha begått kriminelle handlinger. Vi tar utgangspunkt i at denne informasjonen er innhentet ved bruk av lovlige metoder i det landet den er innhentet.
- Det vil alltid være slik at noen land har kompetanse, kapasitet eller lovverk som muliggjør innhenting av bevis som andre ikke har mulighet til – men dette betyr ikke at vi er avskåret fra å benytte informasjonen vi mottar som grunnlag for straffeforfølgning, sier Ottesen.
Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter har vært klar på at metodebruken burde vært oppgitt:
- Det burde vært opplyst om metodebruken til regional påtalemyndighet og dernest til forsvarene, slik at det kunne vært prosedert rundt bevisene i retten. Det er kritikkverdig at det ikke skjedde, sa Soknes.
Det Nasjonale Statsadvokatembetet i Oslo har påtalemessig overoppsyn med Kripos. Adresseavisen får opplyst at embetet ikke ønsker å kommentere saken.