- Kunnskap i stedet for synsing og løgn

Vitenskapsfolk må bidra til at politikere og allmennheten bygger på kunnskap, mener rektoren.

- Jeg tror det er en fare for at det vi har sett i USA kan påvirke debatten også i Norge. Vi må gjøre vårt for å hindre at det skjer. Det kreves mer enn før, med spredningen av uautoriserte «sannheter» på sosiale medier og nettet, sier Gunnar Bovim.

Rektoren mener ikke er enkelt for en vanlig samfunnsborger å skille hva som er falske nyheter og hva som er ekte.

- Vi ser at det stadig føres debatter basert på følelser, synsing eller falske nyheter.

Ta mer av debatten om viktige ting

Han tenker både på amerikansk toppolitikk og debattene i forkant av Brexit, folkeavstemningen om Storbritannias forhold til EU.

- Når kunnskapsgrunnlaget frakobles fakta, har universitetsansatte et særlig ansvar for å bidra til at samfunnsdebatten er kunnskapsbasert. NTNU må ta mer av debatten om de viktige tingene. Vi må spille en større rolle. Teknologene er ganske fraværende.

Klimadebatten er et eksempel på et felt som trenger faglig engasjement, mener Bovim.

- Ulike aktører med en politisk agenda overser eller fornekter vitenskapelige fakta. Fra mitt eget fagområde står vaksineskeptikerne for mye av det samme. Det finnes barn som betaler en høy pris for kvasivitenskapelig propaganda.

- Er forskerne redde for å stikke frem nakken?

- Kanskje er vi mer opptatt av å forske enn å fortelle om det. Jeg tror at det særlig innen teknologi og naturvitenskapene ikke er erkjent godt nok at formidling er en del av oppdraget.

- Er du redd debattklimaet fra USA og Storbritannia kan smitte over på den norske valgkampen?

- Ja, og vi må gjøre vårt for å hindre at det skjer. Det kreves mer enn før på grunn av spredningen av uautoriserte «sannheter» på sosiale medier. Når samfunnsdebatten ikke bygger på fakta, er selve grunnlaget for et demokratisk samfunn truet, sier Gunnar Bovim.

- Kan gjøre livet surt

- Det koster å engasjere seg, sier Olav Bolland. NTNU-professoren har deltatt i klimadebatten og har erfart at det kan ha sine sider.

Professoren skjønner oppfordringen fra rektor Gunnar Bovim om å engasjere seg, men mener det er forklaringer på hvorfor det ikke skjer mer, særlig innenfor kontroversielle tema.

- Hvis du engasjerer deg på en del følsomme tema blir det fort en debatt etterpå som stjeler tid og oppmerksomhet. Klimastoff i media er veldig spesielt ved at det også fører til mange og veldig sterke negative utspill i nettdebatter. Det er mange, uten vitenskapelig bakgrunn, som ser ut til å ha sterke meninger om temaet menneskeskapte klimaendringer. Dette gjør formidling av slikt stoff krevende og belastende for fagfolk. Samfunnsdebatten lider av at fagfolk kvier seg for å delta.

Bolland er likevel enig i at fagfolk innenfor teknologi og naturvitenskap er for tilbakeholdne.

- En del professorer opplever det som skremmende å delta i samfunnsdebatten. De er fagfolk og vil være forsiktige med å blande vitenskap og politikk, sier professoren.

- Gjør janteloven seg gjeldende?

- Medieeksponering har blitt «stuerent» ved universiteter. Ved NTNU har ledelsen gitt tydelige signaler om at ansatte må involvere seg mer i samfunnsdebatt og formidling av faglig stoff. Det er en utbredt holdning ved NTNU at professorer lar være å uttale seg som professorer på fagområder hvor de ikke er eksperter.

Redd politisering

- Tradisjonelt er vi redde for å være tabloide. For at ting ikke vil komme ut på riktig måte, og med riktig terminologi. Det er nok også en viss bekymring for å bli imøtegått av fagfeller, sier Anne Borg, dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

Borg sier de har jobbet for å få flere til å være mer aktive i formidling.

- Det er blitt mer aksept for at vi skal tørre å uttale oss. Kanskje er vi bedre til å reagere enn å ta initiativ, sier hun.

Behovet øker

- Vi er ikke dårlige, men bør sikkert gjøre mer, sier Ingvald Strømmen, dekan for NTNUs største teknologifakultet.

Strømmen tror det er et økende behov for at teknologer engasjerer seg.

- Vi har alltid hatt et tett forhold til næringslivet. Nå står vi foran store endringer som gjør at vi nok bør engasjere oss bredere. Da tenker jeg på digitalisering, robotisering, det grønne skifte og 3-D printing, sier Ingvald Strømmen.

Skryt fra pressehold

- Rektor fortjener honnør for sitt utspill, sier Nils E. Øy, konstituert generalsekretær i Norsk Presseforbund.

- Vi har hatt en periode der mange har savnet akademia i samfunnsdebatten. Tidspunktet for rektorens utspill er helt riktig, for nå ser vi debatter bygd på falske nyheter og åpenbare løgner. Universitetenes oppgave er å bygge kunnskap, og formidle den.

Øy tror ikke at debattklimaet i USA vil påvirke ordskiftet i den norske valgkampen.

- Slik jeg kjenner det norske samfunnet og kunnskapsnivået, har jeg har vondt for å tro at vi skal påvirkes særlig.

Tror Listhaug bommer med tillits-utspill

- I sin blogg skriver statsråd Sylvi Listhaug at tilliten til journalister er lav og at norske journalister ligger til venstre i politikken. Det er kanskje ikke så rart at folk ikke stoler på journalister, spør Listhaug, og ber folk om å være kritisk til mediene. Bør ikke folk være kritiske også til de etablerte mediene?

- Jo. Alle skal være kritiske til det man ser og hører, inkludert blogger fra politikere. Listhaug har med omhu valgt ut undersøkelser om tillit som er svært generelle. Vi har målinger som viser at mediene har stor tillit blant dem som bruker, og har et forhold, til mediene. Journalisters politiske syn er heller ikke noen målestokk på hvor dyktige de er i sitt fag, sier Nils E. Øy.