- Rektor Gunnar Bovim har utvilsomt rett i at forskere skal bidra til en god samfunnsdebatt for å sikre at politiske beslutninger tas på grunnlag av kunnskap. Å bidra til en opprydding er særlig viktig en tid der ordet fakta brukes veldig mye, og veldig uforpliktende, sier Bjørn Kåre Myskja.

Som ekspert på bioteknologi og etikk har han opplevd at det skal lite til før han blir møtt med sterke reaksjoner.

- Kan ikke gjemme oss

- Fagområdet berører folks ønsker og drømmer. Jeg synes, som de fleste, at det er veldig ubehagelig å bli utsatt for utskjelling. Dessverre kan det bli til at fagfolk begrenser seg til å gi råd til politikere og forvaltning. Dilemmaet er at det skaper et gap mellom informasjonen som disse får, og hva som er kjent i den offentlige debatten. Selv om kostnaden ved å gå ut offentlig er stor, må vi prøve å vise mot. Vi kan ikke gjemme oss bak at vi driver forskning, sier Myskja.

Professoren mener det ikke er nytt med en røff tone i debatten, forskjellen er at internett har gitt alle muligheten til å meddele seg umiddelbart.

Et ekstra ansvar

- Hvilket ansvar for samfunnsdebatten har universitetsansatte?

- Forskere har som alle andre et borgeransvar. Jo mer ressurser du besitter, jo større ansvar. I tillegg har vi ved universitetet et spesielt ansvar som eksperter til å bidra i debatten. Jeg tror vi kunne gjort en bedre formidlingsjobb hvis hele fagmiljø engasjerte seg, slik at enkeltforskeren slipper å stå alene. Som ekspert har du ofte en veldig smal kompetanse. For å formidle viktig kunnskap som er generell og relevant, kan det ofte være best å kombinere kunnskap fra flere miljøer.

Utfordrer Bovim

Samtidig som rektor Gunnar Bovim peker på forskerne, peker Myskja tilbake.

- NTNU har også et ansvar. Kanskje bør universitetet i større grad fremstå med egne posisjoner og selvstendige spørsmål. Da det ble debatt om NTNU skulle ha et forskningssamarbeid med Israel, viste ledelsen til den politiske vurderingen som sa at dette primært var faglig begrunnet. Men NTNU kunne også trukket motsatt konklusjon, etter en selvstendig vurdering bygd på en grundig intern debatt.

- Hva med et annet hett diskusjonstema, skal NTNU drive oljeforskning, eller ikke?

- Hvis samfunnet skal ha tilgang på en viss energimengde, så kan forskeren fortelle hvilke energikilder man kan velge mellom, og hvilke kostnader de ulike har. Man kan påpeke at norsk oljeutvinning er mer miljøvennlig enn fracking i USA, men kanskje vi heller bør redusere den oljebaserte virksomheten og satse mer på andre energikilder? Her kan NTNU ta en selvstendig stilling. Dette siste er et politisk spørsmål der energiforskeren alene ikke nødvendigvis skal ha sterke meninger.

- En svært kontroversiell president i USA, alenegang for Storbritannia og udemokratiske politiske og religiøse bevegelser i Europa. Er demokratiet truet?

- Demokratiet er til enhver tid truet av likegyldighet. I det gamle Hellas betød ordet idiot en som bare var interessert i seg selv, og ikke deltok i politiske diskusjoner. Vi er vitne til oppgitthet, maktesløshet og at folk tviler på om demokratiet har livets rett. Kanskje vi glemte å dyrke verdiene som ligger bak demokratiet da kommunismen kollapset? Totalitære bevegelser, både politiske og religiøse, og en utvikling der alt omsettes i økonomiske verdier, er alle en trussel mot demokratiet.

Ingenting er 100 prosent

Professor Myskja understreker at en forsker sjelden kan påberope seg å eie sannheten.

- Fakta er for mange forskere som regel beheftet med forbehold. Vi kan ikke si noe 100 prosent sikkert. Slike nyanser er vanskelig å kommunisere.  For eksempel kan man ta forbehold når det gjelfer hvor stor del av klimaendringene som er menneskeskapt. Men slike nyanser betyr ikke at det er tvil om at menneskelig aktivitet er avgjørende. Vi må imidlertid være vårt ansvar bevisst og skille mellom det vi mener er relevante og vesentlige fakta og konklusjoner, og hva vi som samfunnsborgere mener bør gjøres.

Taust blant teknologer

- Er du enig med Bovim om at teknologer og naturvitere er for lite synlig i samfunnsdebatten?

- Noen bidrar mye, andre lite. Det er kanskje riktig at teknologer og naturvitere kan bidra i større grad. Vi som driver med etikk og samfunnsvitenskap i samarbeid med teknologer, naturvitere og medisinere, har kunnskap om hvordan samfunnet fungerer. Det gjør oss kanskje bedre i stand til å være generalister.  Dermed har vi også ansvar for å bidra til at vesentlig kunnskap fra naturvitenskap og teknologi blir del av den offentlige debatten.