- Forskjellene mellom rik og fattig øker, og flere lever med dårlig råd over tid, advarer velferdsdirektør Erik Stene hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Nesten halvparten (45,1 prosent) av alle barn med enslig forsørger i Nord-Trøndelag vokser opp i husholdninger med inntekt under EUs fattigdomsgrense. Dette gjelder 1100 barn totalt. Når det gjelder barn i innvandrerhusholdninger er prosenten høyere (52,7 prosent), men antallet lavere (775).
- Det er ofte flyktninger, enslige forsørgere, unge uten jobb og familier med felles lav inntekt som blir hengende faretruende langt etter, sier Stene.
Forskjellene øker merkbart
Det er ikke bare i Meråker at barnefattigdommen er faretruende høy. Situasjonen er like ille i Grong og Nærøy som har en stor andel flyktningfamilier.
Ifølge NAVs fattigdomsrapport for 2016 tilfaller nå inntektsveksten i større grad de som ligger øverst på inntektsskalaen, mens gruppene med lavinntekt har ingen vekst i realinntekten.
- Jeg er veldig bekymret for dette. Vi vet hva fattigdom og utenforskap gjør med de unge. Det å ikke kunne delta og falle utenfor samfunnet vil bli utfordrende for det enkelte mennesket, og til slutt bli et samfunnsproblem. Disse unge skal bli voksne, foreldre, innbyggere og arbeidsfolk, viktige ressurser for samfunnet i fremtiden! Nå må vi tørre å bruke denne kunnskapen til å sette fattigdomsproblematikken i større grad på dagsorden, sier Stene.
Det er store variasjoner i antall barn som lever i hushold med vedvarende lavinntekt både på fylkes- og kommunenivå. I Oslo bor 1 av 5 barn, tilsvarende en andel på 17 %, i slike hushold. Av disse kommer drøyt halvparten fra innvandrerfamilier. Økt fattigdom blant barn kan i stor grad tilskrives den høye nettoinnvandringen, men de siste årene har antallet barn i norske familier med lavinntekt også begynt å øke noe.
Er det verdig at eldre skal gråte på telefonen? At de skal føle seg maktesløse? Sinte?
Eldre tar over jobbene
NAVs fattigdomsrapport konkluderer også med at stadig flere unge står uten arbeid og havner i gruppen med lavinntekt.
- Årsaken er et svakere arbeidsmarked og høyere arbeidsledighet, samt økning i innvandrerbefolkningen, sier kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt.
NAVs fattigdomsrapport slår fast at det er en økende andel med lavinntekt blant unge og unge voksne, mens andelen med lavinntekt blant eldre (67 år og eldre) er betydelig redusert i perioden 2004 til 2014. Utviklingen skyldes at flere unge har fått en svakere posisjon på arbeidsmarkedet samtidig som eldre arbeidstakeres posisjon er styrket på grunn av økt levealder, bedre helse, høyere utdanningsnivå, flere eldre kvinner i arbeid og virkninger av pensjonsreformen. I tillegg er pensjonsutbetalingene økt i forhold til tidligere år.
- For unge og unge voksne har vi, siden finanskrisen sett en tendens til at flere unge, særlig menn, i aldersgruppene mellom 20 og 30 år til enhver tid er blitt stående utenfor både arbeidsliv og utdanningssystem, heter det i rapporten.
Kredittkort og forbrukslån sender flere barnefamilier i luksusfellen
Fattigdom kan ramme alle
Det har vært en klar økning i andelen med årlig lavinntekt for hele befolkningen de siste fire årene når man benytter EUs definisjon for lavinntekt (personer som ligger under 60 prosent av medianinntekten). Arbeidsmarkedet for unge og unge voksne er generelt svekket etter finanskrisen i 2008 ved at sysselsettingsandelen for denne aldersgruppen har hatt en klar nedgang. Man ser også at andelen unge som står utenfor arbeidsmarkedet på grunn av psykiske helseproblemer øker, samtidig som frafallet i videregående skole holder seg høyt.
- Det er bekymringsfullt hvor mange barn som bor i fattige familier. Det overrasker nok mange, i en tid hvor fokuset er på vellykkethet og kostbare vaner preger samfunnet. I enkelte kommuner lever 1 av 5 barn over tid i lavinntektsfamilier. Det kommer sjelden dessverre frem, sier velferdsdirektør Erik Stene.
- Når så mange barn lever i familier med en inntekt under EUs fattigdomsgrense over tid, er det lett å se på dette som er samfunnsproblem. Jeg mener vi må snu dette slik at vi gjør dem til en ressurs for samfunnet, og da må vi spørre oss om vi må gjøre noe annerledes, sier Stene.
- Hva skal vi gjøre?
- Den viktigste veien ut av dette er at folk jobber og tjener egne penger. Dette handler ikke bare om materielle goder, men like mye om selvrespekt, verdighet og aksept for å være en del av samfunnet. Her ser vi mange gode eksempler rundt om i Trøndelag, vi må gjøre mere av det som virker.
Må følges opp
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nye portal barnefattigdom.no skal gi kommunene hjelp til å finne informasjon om barnefattigdom i sin kommune.
- Alle kommuner må ha oversikt over hvilke barn som er i risikosonen for fattigdom og se på hvilke virkemidler som er viktigst å sette inn i sin kommune, sier direktør Mari Trommald i direktoratet.
- Konsekvensene av barnefattigdom er at barna kan falle ut av skole og arbeidsliv, og derfor er det viktig at de blir fulgt opp. Derfor har vi laget disse indikatorene på kommunenivå, så vi kan få spesifikke tiltak innenfor den enkelte kommune.
Vil jobbe seg ut av fattigdommen
De eritreiske småbarnsforeldrene Biniam Zeru og Ileni Hailu er på vei ut av fattigdomsgrepet.
- Jeg har fått min første jobb, sier Biniam fornøyd.
Ekteparet, som begge er 31 år, kom til Meråker for sju år siden. I dag har de to barn på fem og seks år som går på skole og barnehage.
- Vi har aldri hatt råd til stort mer enn hus og mat. Ungene har aldri vært på ferie. Men vi er trygge i Meråker. Her kan vi leve i fred. Det er jo det aller viktigste, sier ekteparet.
Jobb løser alt
Familien tilhører den store gruppen som inntektsmessig sakker akterut i forhold til resten av det norske samfunnet hvor de rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Familien har en månedlig inntekt på 13 000 kroner. Av dette går 9000 til husleie og strøm. De få kronene som er igjen skal dekke utgifter til mat, klær og fritidsaktiviteter. I tillegg må de ha bil for å komme seg på norskundervisning og jobbpraksis. Barna deres har vært blant de svært mange i Meråker som vokser opp i en husholdning med inntekt under EUs fattigdomsgrense.
Biniam har fått sin første betalte jobb etter at han kom til Norge for sju år siden. Nå kan han være på vei opp av den økonomiske hengemyra.
-Jeg vasker på Meråker kjøtt og Bunnpris hver kveld mellom 16 og 21, mens jeg på dagtid går på skole mellom 08 og 15. Det blir lange dager, men det viktigste er å ha en jobb. Det er det som kan løse problemene. Får du jobb får du til alt, mener Biniam.
Trygge og akseptert
Biniam og Ileni kom til Norge for sju år siden etter å ha vært på flukt fra myndighetene i Etiopia. Som eritreere ble det uholdbart å bo i et land hvor de ble erklært som fiender av staten. De flyktet til Sudan før de etter hvert kom til Norge.
- Vi hadde ingen anelse hva vi gikk til. Vi var en måned i Oslo og så ble vi kjørt til Meråker. Vi fikk sjokk. Det var kaldt, det var mye snø.
Ekteparet synes det første møtet med Meråker var nitrist, men i dag er de kjempefornøyd med bygda og kunne aldri tenke seg å flytte.
-Vi føler oss trygge og akseptert. Folk her er vennlige og ungene har det veldig bra. Jeg har ikke jobb, men jeg vil gjøre alt jeg kan for å skaffe meg det etter hvert. Det er det som er lykke, sier Ileni.
Viktig at barna kan delta
Programrådgiver Sissel Doh jobber hver dag for å integrere flyktningene i Meråker. Hun er ikke i tvil om hva løsningen på fattigdomsproblemene er:
- Det er å få folk i arbeid. Derfor må vi skolere dem slik at de er i stand til å tre inn i arbeidsmarkedet, mener hun.
- Mange har bare råd til det aller mest nødvendige. Så lenge de går på introduksjonsprogrammet betaler kommunen for en del av fritidsaktivitetene. Ellers så stiller mange frivillige opp i Meråker-samfunnet for å gjøre livet bedre for dem som har minst. Det er mye omsorg i bygda, sier Sissel Doh.
- Det er svært viktig at barna blir integrert og kan delta på samme måte som alle andre, legger hun til.
Barna får velge
Biniam og Ileni tar frem brudebildet hvor de poserer i fargerike og flotte bryllupsklær. De er stolte over opphavet og at de har greid å holde familien samlet. Over dem i stua henger et bilde av Jesus, og på soverommet har de sitt eget lille alter hvor de ber. Begge er gresk-ortodokse kristne, og går i kirken både i Meråker og i Trondheim.
- Hvis vi en dag får råd til å ta barna med på ferie skal de få velge selv hvor de vil dra. Ungene betyr alt for oss.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.