Med kong Harald, statsminister Erna Solberg, inviterte gjester fra Sapmi og det offisielle Norge, sju av biskopene i Den norske kirke, samt utenlandske gjester til stede, ble det en storslått kirkelig 100-årsfest.

Gudstjenesten ble forrettet på fire ulike språk, sørsamisk, nordsamisk, lulesamisk og norsk. I tillegg ble det også lest bibeltekster og lest bønner på svensk og engelsk.

Med to nyskrevne samiske bestillingsverk til gudstjenesten, en salme av Rawdna Carita Eira og Frode Fjellheim og en motett av Halvdan Nedrejord, fikk menigheten oppleve en rik variasjon mellom nytt og gammelt.

Første salme i gudstjenesten, «Lover Herren», ble også sunget ved åpningen av møtet i Trondheim 6. februar 1917.

Se bildene fra åpningen av Tråante 2017

Bønner om barmhjertighet og forsoning

I forbønnsdelen av gudstjenesten ble det på lulesamisk og svensk, bedt bønner om barmhjertighet og forsoning «for dem som har opplevd urett og diskriminering og for dem som har opplevd at verdier fra hjem og barndom ikke har blitt verdsatt og respektert i storsamfunnet.»

«Vi ber for verdens urfolk. Vi ber om forsoningens sinnelag, så sår kan leges og folk og nasjoner kan leve i fred og samhold på jorden.»

På sørsamisk ble det takket «for vårt samiske folk, for kultur og tradisjon som er nedarvet gjennom slektsleddene og for visdom og kunnskap som vi tar vare på, utvikler og formidler videre til kommende generasjoner.»

- Vi ber om at vi i fellesskap kjenner stolthet og glede over dem som har gått opp veien for oss, og sikret at vi i dag har bevart og videreutviklet våre samiske språk, samisk kultur og det samiske samfunn.Vi ber om at storsamfunnet ser de forpliktelser, ansvar og oppgaver som det har overfor det samiske folk, ble det sagt i bønnen.

I sin preken roste preses Helga Haugland Byfuglien det samiske folket for å dele sin erfaring fra naturen.

- Det samiske folk, som andre urfolk, har levd nær naturen, har levd i avhengighet og samspill, den rikdommen og erfaringen det er, har dere delt. Dere har også lært oss betydningen av å kunne snakke hjertespråket og bli snakket til på hjertespråket, sa Byfuglien.

Les også: Feiringen av samejubileet er i gang

- Folks smertefulle historie

Med utgangspunkt i Jesu ord fra «Bergprekenen, verdens vakreste tale», om å være lys og salt, reflekterte Byfuglien om hvilken betydning det har for samfunnet og for enkeltpersoner.

- Hvordan skal vi som fellesskap og personer være lys og salt i møte med lidelse, urett og menneskers og folks smertefulle historie? Hvordan skal vi gi fremtid og livsmot og bevare? Hvordan skal kristne verdier bli til handling i en verden full av nød og urettferdighet?

Her er ingen enkle svar. Men noe vet vi: resignasjon og likegyldighet er det motsatte av å være lys og salt. For det er å la det vonde forbli i mørket, sa preses, som også omtalte det nye samiske alteret som ble innviet i Nidarosdomen mandag formiddag.

- Alteret er knyttet til denne spesielle dagen, markering og feiring av at det har skjedd en utvikling i løpet av de 100 årene som har gått siden samenes første landsmøte her i Trondheim. Men vi at det fremdeles er arbeid å gjøre i forsoningens og sannhetens tjeneste, sa Byfuglien.

Adresseavisen meala: Åarjelsaemiej gïele jïh jieleme annje håvhtadamme

Les også: - Beskytt naturen, for den og vi er samme sak

Statsminister og sametingspresidenter. Sametingspresidenter fra tre land var til stede i Nidarosdomen. Fra høyre statsminister Erna Solberg, sametingspresident Vibeke Larsen, sametingspresident Tiina Sanila-Aikio, Finland og sametingspresident Håkan Jonsson, Sverige. Foto: TERJE VISNES