Han sitter ved kjøkkenbordet sitt i eneboligen i Gaupne. Tettstedet ligger ved Lustrafjorden, nesten innerst i Sognefjorden, vel tre mils kjøretur fra Sogndal.

Dit pendlet sønnen Kristoffer hver eneste dag til og fra jobben som snekkerlærling.

Røneid peker ut vinduet, mot verandaen.

Der satt de, 20. august 2015. Det som skulle bli den siste kvelden han og konen Reidun fikk med sønnen Kristoffer. Den vanligvis så livsglade tenåringen hadde vært nedfor i flere uker. Denne kvelden var han i bedre humør.

– Det vi ikke visste, var at han på det tidspunktet hadde bestemt seg for å gjøre det slutt. Vi skjønte ikke at han tok en slags avskjed med oss. Småbrødrene fikk en ekstra god nattaklem. Han hadde til og med ryddet rommet sitt, forteller Røneid til Bergens Tidende.

Politiet tok førerkortet

Morgenen etter fant den tidligere politimannen sin 18 år gamle sønn død på badet i kjellerleiligheten. Han hadde tatt sitt eget liv, nøyaktig tre uker etter at han ble fratatt førerkortet fordi han hadde erkjent å ha røyket cannabis.

Tenåringen etterlot seg to avskjedsbrev på mobilen. Ett til familien, der han takket foreldrene for at han hadde hatt et godt liv, og ba dem passe på småbrødrene hans.

Og ett til politiet, der han kom med en innstendig bønn: Ikke ta førerkortet fra noen som bare har røykt marihuana noen få ganger. I avskjedsbrevene skrev han at han ikke klarte å leve med at førerkortet hans ble inndratt.

– For å gjøre det tindrende klart, først som sist: Jeg klandrer ikke politiet for at Kristoffer er død. Det var hans valg å forlate livet. Men jeg føler at jeg har rett til å være bitter.

Våren 2015 ble Kristoffer Røneid kalt inn til avhør hos politiet i Gaupne. Der innrømmet han å ha røykt cannabis ved syv anledninger over en periode på cirka to måneder.

– Innrømmet alt

Også Håvard Røneid, Kristoffers to år eldre bror, erkjente å ha brukt cannabis.

– Jeg har lært mine sønner at de skal være ærlige. De skal si sannheten. Derfor innrømte de alt i avhør, og ga mer informasjon enn de strengt tatt hadde behøvd, sier Knut Røneid.

I dag angrer sønnen Håvard på at han var ærlig.

– Jeg var redd og tenkte at jeg måtte være ærlig, slik far har lært oss. Det gjør jeg ikke igjen, sier han.

Guttene ble ilagt hver sin bot. Det skulle bare mangle, sier faren, de brøt tross alt loven.

Noen uker senere kom brevet fra politiet om at de vurderte å ta fra dem førerkortet.

Det gikk to måneder til. Da kom de endelige vedtakene.

Guttene klaget på avgjørelsen, men disse ble avvist av Politidirektoratet, som mente at brødrene misbrukte rusmidler.

Kristoffer Røneid var allerede død da det endelige avslaget kom.

Fastlege: Var akutt sinnsforvirret

I ettertid har politiet undersøkt Kristoffer Røneids PC. Etterforskningen viste at han hadde googlet «lost all hope – suicide» dagen vedtaket kom fra politiet. I ukene og månedene før fantes ingen slike søk.

Også Kristoffers fastlege har overfor foreldrene bekreftet at det ikke var noe i historikken hans som tilsa at han hadde hatt selvmordstanker i lengre tid. I en skriftlig uttalelse til familien skriver legen at tenåringen kunne ha vært akutt sinnsforvirret da han tok livet sitt.

– Vi som er voksne og som har litt livsballast, tar ikke livet av oss om vi mister førerkortet. En ungdom har en helt annen horisont. Nederlaget, skammen og følelsen av å ha blitt urettferdig behandlet, gjorde en frisk gutt syk, sier faren.

Fredrik A. Walby er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Ifølge Walby har forskning vist at unge mennesker, i større grad enn voksne, kan gjøre selvmordshandlinger impulsivt og med det som for andre fremstår som relativt bagatellmessige årsaker.

– Selvmordsatferd er som regel utløst av en eller annen belastning – som kan sette i gang en reaksjon som ender med at du mister perspektivet på hvor alvorlig denne belastningen er. Håpløsheten blir total og belastningen får mye større betydning enn den objektivt sett har, sier Walby.

– Han hadde alt

18-åringen hadde begynt som snekkerlærling i Sogndal og hadde fremtidsplanene klare.

– Han hadde på mange måter alt. Venner, bil, jobb, familie og en plan for hva han ville gjøre med livet, sier Røneid.

Like før jul i fjor leste han noe som gjorde ham forbannet: Bergens Tidendes sak om bonden Bjørn Dahl.

Dahl gikk til søksmål mot staten – og vant – etter å ha blitt fratatt førerkortet fordi han over 40 år jevnlig hadde brukt cannabis.

Veitrafikkloven gir politiet mulighet til å ta fra noen lappen hvis vedkommende misbruker rusmidler og hvis vedkommende kan utgjøre en fare i trafikken.

«Misbruk av rusmidler vil være et klart grunnlag for å nekte erverv av førerett og for tilbakekall av førerett» het det i Politidirektoratets vedtak vedrørende Bjørn Dahl.

Lagmannsretten kjente vedtaket mot Dahl ugyldig fordi politiet, ved Politidirektoratet, hadde misforstått reglene. Retten mente at de ikke tok stilling til om han faktisk utgjorde en fare for trafikksikkerheten.

«At [Dahl] ikke kan anses edruelig i lovens forstand, er ikke tilstrekkelig for å tilbakekalle førerretten», skrev lagmannsretten i dommen fra i fjor sommer.

Kritikk fra Sivilombudsmannen

Også i Kristoffer Røneids vedtak står det å lese en lignende formulering som i Politidirektoratets juridiske vurdering av Bjørn Dahls klage:

«Misbruk av rusmidler vil være et klart grunnlag for tilbakekall av førerrett», skriver POD i sitt klagevedtak datert 31. august i fjor – 10 dager etter Kristoffers død.

Sivilombudsmannen har sett nærmere på en rekke vedtak der politiet har tatt fra noen førerkortet på grunn av rusmisbruk.

I en rapport fra desember i fjor slår ombudsmannen fast at det «i stor grad benyttes tilsvarende formuleringer som i vedtaket Borgarting lagmannsrett kom til at måtte anses ugyldig (Bjørn Dahls sak)».

Organet skriver videre at Politidirektoratet som hovedregel ikke foretok en konkret vurdering av om hensynet til trafikksikkerheten krevde tilbakekall av førerkort, basert på en gjennomgang av 104 vedtak.

Sivilombudsmannen mener også at Politidirektoratets klagevedtak ofte har svakheter.

Håper på endring

Knut Røneid besøker sønnens grav hver eneste dag. Han føler at han må det.

Det gir en slags vond glede.

Treningen er blitt medisin. Gjerne 10–12 mil på sykkel, eller en kveldstur til fots. Alltid alene, sånn at han slipper å treffe noen. Han er lei av å svare «nei, det gjør det faktisk ikke» når folk spør om det går bra med ham.

Familien har hjulpet ham å takle sorgen: De tre gjenværende sønnene og konen Reidun.

– Kun den som har mistet et barn selv, kan vite hvor hjerteskjærende det er. Hvor fysisk sorgen kan være. Det er jækla tungt å leve med.

– Hovedgrunnen til at vi velger å være så åpne om det vi har opplevd, er at politiets praksis forhåpentlig kan endres. Jeg unner ingen andre det marerittet vi har gjennomlevd.

Håvard Røneid fikk denne uken beskjed om at han får førerkortet tilbake, etter å ha levert jevnlige urinprøver i mer enn ett år.

Han sier han fremdeles venter på å få livet tilbake.

– Jeg er ikke den jeg var før. Jeg er ødelagt som menneske. Jeg må ta medisin for å sovne og medisin når jeg våkner. Kristoffer var ikke bare broren min. Han var min beste venn.

Politiet: Vil ikke kommentere

BT har vært i kontakt med regionslensmann Arne Johannesen i Sogndal og Leikanger lensmannsdistrikt. Han ønsker ikke å kommentere saken inngående, men sier at de aktuelle vedtakene om å tilbakekalle førerkortene kom som et resultat av en ordinær etterforskning de gjennomførte lokalt.

Lensmannsdistriktet var ikke involvert i vedtakene om tilbakekall av førerkort. Til syvende og sist var det Politidirektoratet som tok de endelige avgjørelsene.

Politidirektoratet: Har økt kvaliteten

BT har siden tirsdag denne uken forsøkt å få en kommentar fra Politidirektoratet, som er klageinstans i saker som gjelder tilbakekall av førerrett.

BT ba direktoratet svare på blant annet om de vil stå fast på en videreføring av den praksis som er imøtegått av Borgarting lagmannsrett og kritisert av Sivilombudsmannen.

Fredag ettermiddag opplyste direktoratets presseavdeling at de ikke kan svare mediene i en konkret sak før de har svart Sivilombudsmannen.

I en epost fra Politidirektoratets presseavdeling får vi beskjed om at vi kan sitere seksjonssjef Sissel Hammer på følgende:

«Rapporten som kom fra Sivilombudsmannen som det henvises til er kun foreløpig. Det stilles en rekke spørsmål til Politidirektoratet som vi er blitt bedt om å besvare innen 1. mars 2017. Deretter vil Sivilombudsmannen komme med sin endelige rapport.»

Pressevakten skriver videre at de i denne saken må vise til det de har svart tidligere.

Det Politidirektoratet har svart tidligere - da BT omtalte Sivilombudsmannens foreløpige rapport før jul - var følgende:

«Det er riktig at Politidirektoratet mottok rapporten fra Sivilombudsmannen for noen dager siden. Vi har, imidlertid, ikke rukket å sette oss inn i innholdet enda, og har derfor ikke anledning til å kommentere saken. Vi vil komme tilbake med vår kommentar når vi har ferdigbehandlet rapporten.»

«På generelt grunnlag kan vi likevel opplyse om at vi, siden Sivilombudsmannens gjennomgang av våre vedtak fra 2014, har satt i gang tiltak som vil øke kvaliteten på vår saksbehandling.»

Sitatene tilhørte, ifølge Politidirektoratets pressevakt, seniorrådgiver Ståle Alund Svendsen ved juridisk forvaltningsseksjon.

BT har også vært i kontakt med Vest politidistrikt, som imidlertid henviser til Politidirektoratet.

Skrev brev til politiet

Her er et utdrag av brevet Knut Røneid skrev til politiet to uker etter at sønnen var død. I brevet ber han blant annet politiet gjennomgå sin praksis med å inndra førerkort.

«Eg skriv dette som far til dei to gutane som er involverte.

Som det no tør vere kjent, så har denne saken no fått ei uendeleg trist utfall. Kristoffer Røneid tok sitt eige liv fredag 21.08.2015. I sitt avskjedsnotat oppgir han tap av førarkortet som hovedårsaka.

Kristoffer hadde aldri sjukdomstegn eller depresjonar, tvertom var han ein velfungerande gut med planar for framtida og dei beste skussmål fra alle rundt seg.

Dette endra seg då førarkortet hans vart inndrege. Han vart hevngjerrig, bitter og meir inneslutta. Ein kan kanskje sei at ingen tek livet av seg grunna eit inndrege førarkort. Det kan så være, men at dette uansett var dråpen kan det ikkje være tvil om, jfr. notat som han etterlot seg til politiet.

Eg vil ikkje på nokon måte orsake det han gjorde. Han og broren var godt kjende med at all bruk av narkotiske stoff var ulovleg, og at dette måtte dei holde seg unna.

Dessverre måtte dei eksperimentere med dette likevel, det er noko eg tek svært tungt.

Når dei var dumme nok til å prøve narkotika, så må dei ta følgene med det.

Eg har alltid lært mine barn at dei skal være ærlege og stå til rette for det dei eventuelt har gjort.

I denne saka la dei alle korta på bordet, og vi fekk av det lokale politiet vite at det var måten å gjere det på.

(...) Til sist vil eg oppfordre både politidistriktet og POD til å gjennomgå sin praksis med å inndra førarkort på denne måten. Det har for oss fått et tragisk utfall.»