Da: Festgudstjeneste i Metodistkirken 5. februar i 1997. På fanget til pappa Alvar Dunfjell sitter sju måneder gamle Elle Mari Dunfjell Oskal. Nå er de tilbake i Trondheim for å feire 100-årsjubileet for det første samelandsmøtet. Foto: Nils Toldnes

– Det er en stor historisk hendelse og jeg hadde lyst til å være her, sier Dunfjell Oskal, som kom til Trondheim mandag ettermiddag.

20-åringen er ikke noe fangbarn lenger, men tar plass på fanget til pappa Alvar Dunfjell for å gjenskape bildet fra 1997. Familien fra Kautokeino dro til jubileet fordi både mor Inger-Marie Oskal og faren skulle jobbe der. Moren jobbet som tolk, mens faren på denne tida jobbet som konsulent for samiske saker i Nordland fylkeskommune.

– Jeg måtte jo så klart være der hvor maten var, altså sammen med mamma. Mens storebroren min ble igjen hos morfar og mormor, forteller 20-åringen.

Se bildene fra åpningen av Tråante 2017

På dansekurs

«Det ble sunget og bedt på både norsk, sørsamisk, nordsamisk, lulesamisk, finsk, svensk og norsk under samenes festgudstjeneste i Metodistkirken i Trondheim i går kveld. Representanter for flere trossamfunn, Stortinget og Sametinget deltok i gudstjenesten som var en del av Samefolkets jubileumsdager», het det på Adresseavisens forside denne februardagen.

Nå skal Dunfjell Oskal få med seg flest mulig av arrangementene under Tråante som preger Trondheim denne uka. Hun er allerede påmeldt dansekurs i både swing og den sørsamiske varianten sydisdans. På lørdag er det et stort dansearrangement med bandet Vuelien Gaejnoe på Rockheim.

– Det blir et høydepunkt. Foreldrene mine er veldig flinke til å danse, så jeg føler jeg må lære meg det, sier hun og ler.

Visste lite

Og selv om hun neppe forsto mye av det som skjedde denne februardagen for 20 år siden, har hun fått et stort engasjement for den samiske kulturen og språket i voksen alder. Etter fullført videregående søkte hun om å være med i ordningen Samiske veivisere. I ett år reiste hun rundt for å snakke med skoleungdommer om samisk kultur, samfunn, og hvordan det er å være samisk ungdom i dag.

– Da jeg reiste rundt og møtte norsk ungdom fra hele Norge, opplevde jeg at mange visste veldig lite om sin egen urbefolkning. Det de visste var stereotypiske ting om den samiske kulturen, forteller hun.

Hvor ofte spiser samer joikakaker?

Uansett om de besøkte barneskoler eller lærerutdanninger på høyskolenivå var det ord som rein, kofte, lavvo, joik og «langt nordpå» som ble oftest nevnt. Dunfjell Oskal og kollegene bestemte seg for å ikke bruke kofte på forelesningene, for å vise at samer ikke bruker kofte til hverdags. Det var kun samefolkets dag og den nasjonale og internasjonale koftedagen som er 10. april de tok frem finstasen.

– Vi pleide å forklare at det er et mindretall av samer som er i reindrifta og at ikke alle samer snakker samisk. I Trondheim var det veldig få som visste at Trondheim også er i Sápmi, og da kunne vi å fortelle at Trondheim er en historisk viktig by for samene på grunn av landsmøtet i 1917, forteller hun.

De fikk også spørsmål om hvor ofte samer spiser joikakaker? Om samer handler i vanlige butikker? Er samer russ etter videregående? Og feirer samer jul og 17. mai?

– Vi ville vise at samer og nordmenn ikke er så ulike, men likevel vise det som er forskjellig. Å fjerne fordommer var også viktig.

20-åringen er opptatt av det samiske språket. Selv er hun oppvokst i en kommune hvor de fleste er samisktalende. Språket har kommet naturlig for henne.

– Men det er ikke slik for de fleste, og mange sliter veldig med å få samiskundervisning på sin egen skole, forteller hun.

– Pappa er fra Trøndelag, så da får jeg truffet slekt og venner derfra. Dessuten håper jeg også å bli kjent med andre samiske ungdommer. Det er også relevant å være her for studiet mitt, sier Elle Mari Dunfjell Oskal som er i Trondheim sammen med far Alvar Dunfjell.

Vil jobbe med språk

Faren Alvar Dunfjell er sørsame fra Namsskogan i Nord-Trøndelag og jobber i Kautokeino kommune, mens storebroren Niels Ovlla Oskal Dunfjell jobber som redaktør i et samisk ungdomsmagasin. Selv studerer hun samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø. Mandag hadde hun på seg den sørsamiske drakten, men hun har også med seg Kautokeino-drakten til Trondheim. Hun sier hun tenker på å flytte sørover etter hvert, kanskje til Trondheim, for å komme nærmere den sørsamiske slekta.

– Jeg ser for meg å jobbe med samisk språk i fremtiden, eller andre samiske saker. Å jobbe med kulturprosjekter som festivaler og lignende hadde vært gøy. Ellers har jeg tenkt litt på å jobbe som samisklærer, fordi dem er det mangel på. Kunnskapen som samer har er viktig, og jeg føler et ansvar for at den kommer til nytte, sier hun.