– Det var jeg som satte meg inn i den bilen. Sånn sett er jeg like skyldig. Det er ikke det at Lasse ville kræsje, sier Henrik Borøy til Fædrelandsvennen.
27-åringen vipper rullestolen, setter bremsene på hjulene, og lener ryggen inn til veggen. Han ser bort på Lasse Fardal (24) i sofaen.
De har bestemt seg for å møte Fædrelandsvennen til et intervju. Kanskje kan det være med på å forebygge.
Kjøreturen
Om kvelden lørdag 13. juni 2015 er det fest i et hus på Tangvall i Søgne. Henrik og Lasse er der sammen med flere andre ungdommer. Begge drikker alkohol, Lasse mest. Øl og sprit i store mengder.
Rundt klokken halv elleve oppdager de andre på festen at kameratene er vekk. Det samme er en bil som sto parkert utenfor huset.
Peugeoten tilhører eieren av huset. Han har ikke gitt tillatelse til å låne den bort. Det ville han neppe ha gjort til to berusede personer.
Trolig finner Lasse nøklene som henger inne i huset. Han setter seg bak rattet. Henrik hopper inn ved siden av. Begge fester beltet. Så kjører de.
Husker ikke
Hva som faktisk skjedde, og om det var det minste av refleksjon rundt det de var i ferd med å gjøre, vet de ikke. Minnet fra kvelden er visket bort hos begge to.
Men kanskje var det en annen fest i Vågsbygd som lokket. Kanskje ville de på byen, men orket ikke ta bussen.
– Du blir jo fortalt at du ikke skal kjøre i fylla. Men det biter seg liksom ikke fast, sier Lasse til Fædrelandsvennen hjemme hos Henrik.
– Alle vet det er farlig, men det er sikkert bare 40 prosent som virkelig tenker at det er farlig, sier han.
Hadde 24-åringen vært helt edru denne junikvelden, ville han uansett ikke hatt lov til å sitte bak rattet. Førerkortet mistet han noen måneder tidligere. Også det for å mikse bilkjøring og alkohol. Da ble ingen skadet.
Mistet kontrollen
De husker altså ingenting. Men ved Paradisbukta på Langenesveien går det fryktelig galt.
I ettertid slår teknikere fra Statens vegvesen og politiet fast at Lasse mistet kontrollen over bilen slik at hjulene på høyre side kom utenfor veien.
Farten var trolig ikke mer enn det tillatte på stedet, 60 km/t. Men det var mer enn nok til å få store konsekvenser.
Peugeoten følger grøften i 35 meter, før den treffer en avkjørsel, gjør et hopp, blir kastet rundt – og lander på taket.
Når brannvesenet kommer til stedet litt før klokken halv tolv, må de jobbe hardt for å få guttene ut av vraket.
Henrik sitter fastklemt, og bilen må snus for å få ham løs. Det blir raskt klart at han må gjenopplives. Skadene er store.
– Jeg er egentlig litt glad for at jeg ikke husker ulykken. Jeg tror ikke det hadde vært noe særlig å huske, sier han til Fædrelandsvennen.
Små marginer
Etter en uke i koma, er det klart at han er lam fra brystet og ned. Om han noensinne vil kunne gå igjen, er helt uvisst.
En hjerneblødning gir ham en hodeskade. Det har ført til dårlig hukommelse, som gradvis blir bedre.
Sjåfør Lasse kunne fraktes tilnærmet uskadet ut av vraket. I kræsjet brakk førersetet bakover slik at han unngikk å få biltaket i hodet.
De små marginene har han tenkt mye på.
– Alt jeg fikk var et brudd i kragebenet. At noen få centimeter skal føre til så katastrofale forskjeller, er helt sykt. Surrealistisk, sier 24-åringen.
Blitt voksen
Da straffesaken mot ham kom opp i fjor høst, sa han seg skyldig uten forbehold. Retten slo fast at han var sterkt å bebreide for ulykken med den stjålne bilen. Promillen ble målt til 1,62.
24-åringen ble dømt til seks måneders fengsel og må ut med 55.000 kroner i bot og 100.000 kroner i erstatning til Henrik.
– Hvordan har ulykken endret deg?
– Det har vært en helomvending, sier Lasse, og fortsetter:
– Jeg har blitt voksen. Det er kanskje det beste ordet å bruke.
Ellers ønsker han å holde de tyngste tankene etter ulykken for seg selv.
Henrik bor nå i en tilrettelagt leilighet. Han må trene mye for å klare ting som var enkle før. Målet er å bli i så god form at han kan kjøre bil igjen.
Men drømmejobben har gått i vasken.
På date
– Det var kjedelig å gi opp jobben i offshore. Men noe av det jeg tenkte mest på, var om det var mulig å møte en kvinnelig venn, sier han, og smiler.
– Utrolig nok var ikke det så vanskelig. Jeg har vært på date!
Uttalelsen får frem latteren hos Lasse:
– Du har det jo i snakketøyet!
Henrik sier han bestemte seg tidlig for å beholde det gode forholdet til Lasse. Det vil han at alle andre i familien også skal ha.
– Har du aldri vært sint på ham?
– Jeg skal være så ærlig å si, at jeg har noen dager som ikke er så gode, der jeg tenker ...
– … «faen ta han jævelen», fortsetter Lasse.
De smiler. Henrik fortsetter:
– Men så havner jeg tilbake på den tanken på at det var jeg som satte meg inn i bilen. Jeg kan bli så sint og sur jeg bare vil, men dette var egentlig min feil, sier han.
– Som en supermann
Hver helg er noen andre i deres situasjon. Hvorfor bryr folk seg ikke om holdningskampanjer, politiet eller trussel om fengsel?
– Jeg tror det er så enkelt som at man ikke tenker konsekvenser. Jeg skal være så ærlig å si at jeg har kjørt i fylla selv, sier Henrik, og legger til:
– Du føler deg litt som supermann når du er full. Ingenting kan skje. Ingen kan bli skadet.
Begge Søgne-guttene mener folk må ta et oppgjør med seg selv. De må våkne.
– Du må være så jævlig bevisst på at du ikke skal kjøre når du har drukket, slik at du faktisk ikke gjøre det når det kommer til stykket, sier Lasse.
Mandag skal han møte opp i Arendal fengsel for å sone straffen sin. Bak lås og slå har han aldri vært før. Men han tenker at han tross alt er den heldige her.
– Jeg har tenkt mye på at jeg lyst til å besøke ham i fengselet, sier Henrik.
– For å støtte ham opp. Norske fengsler er ikke som i utlandet. Men det kan være hardt likevel, sier han
– Du tar ham imot?
Lasse smiler.
– Med åpne armer.
