Starten virket lovende. I et hjørne ut mot Kjøpmannsgata er noe, som ligner på en luke i gulvet, kommet til syne.

Der var det meningen at rivningsfirmaet Anleggspartner1 skulle bryte opp gulvet for å se om det finnes en kjeller under bygget. Denne uken ble vegg-til-veggteppet fjernet fra utstillingsrommet i første etasje.

- Vi er kommet til at det vil fordyre rehabiliteringen å grave opp den mulige luken. Dessuten vil rehabiliteringen ta lenger tid enn planlagt. Derfor har vi bestemt oss for skrinlegge planene om å grave opp gulvet, sier avdelingsleder ved Trondhjems Sjøfartsmuseum Lene Serine Strøm.

Hun sier bygget har vært plaget med fuktskader i gulvet. Teppet bulet opp flere steder. I samråd med Fylkesantikvaren vil vi forsøke å få utbedret fuktproblemene. Muligens blir det montert en membran før nytt gulv legges.

I mellomtiden er museumsgjenstandene flyttet ut. Hvis alt går som planlagt, vil museet gjenåpne til vinterferieuken starter 20. februar. Ifølge historien satt den myteomspunne tyven Gjest Baardsen som fange på Slaveriet (i dag Sjøfartsmuseet).

Satt i fengsel i 31 år

Gjest Baardsen ble født i Sogndal i 1791. Første gang han offisielt kom på kant med loven, var i Larvik i 1812. Siden kom livet hans til å bestå av en nesten sammenhengende rekke med vinningsforbrytelser, fengselsopphold og rømninger. Han døde i Bergen i 1849 etter å ha tilbrakt til sammen 31 år i diverse fengselsanstalter. Selv hevdet han å ha rømt 57 ganger.

Baardsen opererte på kryss og tvers i store deler av landet, ofte under falsk identitet. I Trondheim satt han først i arresten i rådhuset. Her lærte han seg falskmyntneri. I mars 1818 rømte han fra arresten, men allerede 14. juli var Baardsen tilbake i rådhuset. En periode satt han i kjelleren under arresten, under svært tøffe forhold. Senere beskrev han dette som det verste stedet han hadde sittet fengslet.

Gravde tunnel

Til slaveriet kom Baardsen 23. november samme år. Og i august 1820 rømte han og 13 medfanger, etter at de hadde klart å grave en tunnel under muren og ned til elven. Strøm sier hun er spent på om det i dag finnes rester etter den angivelige tunnelen.

Den opprinnelige bygningen som sto på tomten hvor Sjøfartsmuseet ligger, het Blokkhuset og ble totalskadd i den store bybrannen i 1681. Rundt 1725 ble det oppført en vaktbygning på stedet, og i forbindelse med denne fantes det også et slaveri. Den nåværende bygningen ble oppført i 1784 som Trondheims militære hovedvakt med slaveri, og fikk navnet Brattørvakta, eller «slaveriet».

Sykestue for slavene

Bygningen er oppført i en etasje slammet mur og har en åpen sval under et stort valmet tak, som er trukket frem over fronten.

Opprinnelig hadde bygningen i første etasje en forstue med kamin, en offisers- og soldatstue forbundet med et lite kammers, samt en forhørssal. I andre etasje fantes sykestue for slavene, et rom for forbryterne, et arrestlokale, to slaveværelser og en liten kasjott, trolig for fanger som satt i isolat. Slaveriet var straffearbeidsanstalt opprettet i tilknytning til Trondheim festning. Slavene ble mye brukt til arbeid på voller og befestninger. Slavene var som oftest lenket, og lyden av lenkene var en vanlig lyd i byens gater. Slaveriet ble nedlagt som selvstendig institusjon i 1879, og fangene ble overført til Tukthuset. Til hovedvakten på Brattøra var det i 1815 tilknyttet en offiser, en underoffiser, 18 soldater og to militære musikanter.

Store fuktskader

Tollvesenet overtok bygningen i 1847, og under difteriepidemien i 1889 brukte kommunen stedet til lasarett. Deretter fungerte huset som lager og forfalt mer og mer, før det i 1967 ble tatt i bruk som Trondhjems sjøfartsmuseum. I 1970 ble huset bygget om slik at det kunne huse sjøfartsmuseets samlinger. I 2005 ble fasadene på bygget pusset opp. Store fuktskader, mugg og vannlekkasjer gjorde det nødvendig å renovere fasaden.

Bygningen eies av Trondheim Havn og huser fortsatt Trondhjems Sjøfartsmuseum, som er en del av Museene i Sør-Trøndelag.

Fuktskader: Første etasje i Sjøfartsmuseet utbedres for fuktskader. Målet er å kunne gjenåpne 20. februar. Foto: jens petter søraa
Rømte: Slaveriet eller dagens Sjøfartsmuseet sto ferdig i 1784. Herfra rømte Gjest Baardsen i 1820. Foto: Jens Søraa