- Jeg har bedt om å få klarhet i det lovmessige grunnlaget etter norsk rett til å innhente opplysningene om min klients databruk. Slik jeg oppfatter situasjonen, kan saken være basert på ulovlig innhentede beviser etter norsk rett, og i så fall er det grunn til å reise spørsmål om saken i det hele skal retteføres, sier advokat Jørn Mejdell Jakobsen.
Mannen som Mejdell Jakobsen forsvarer hadde opprinnelig tilstått befatning med overgrepsbilder på det mørke nettet, og skulle få avgjort sin sak denne uken. Tilståelsessaken blir nå utsatt. Forsvareren har etter det Adresseavisen forstår, bedt om opplysninger rundt hvordan etterforskningen har foregått.
- Det er behov for å få klarhet i de faktiske forhold rundt hva som skjedde da min klients IP-adresse ble avdekket, og jeg har bedt om en avklaring på hvordan amerikanske myndigheters bruk av tvangsmidler overfor en norsk borger i Norge vurderes av påtalemyndigheten. Jeg har i tillegg tatt opp problemstillingen rundt det faktum norsk domstol får presentert i begjæringen om ransaking etter norsk straffeprosesslov, sier Mejdell Jakobsen.
Tre i Trøndelag
Adresseavisen meldte torsdag 12. januar at minst sju nordmenn har blitt straffeforfulgt i Norge etter at amerikanske FBI hacket seg inn på datautstyret deres vinteren 2015. Sakene reiser kompliserte spørsmål i skjæringspunktet mellom avansert krypteringsteknologi, norsk lov og amerikansk rett:
Nordmennene hadde oppsøkt overgrepsbilder på det mørke nettet da FBI brøt seg inn på pc-ene deres. Resultatet ble at informasjon om datautstyret og de norske IP-adressene ble oversendt fra amerikansernes etterforskning og til Kripos. IP-adressene ble brukt til å identifisere og sikte mennene i Norge.
Mener politi-hacking må granskes
Fem spørsmål om politihackingen
En IP-adresse er en tallrekke som kan brukes til å bestemme en datamaskins geografiske plassering. Ved å få denne fra FBI kunne Kripos be nettleverandørene om å opplyse om hvilke personer hver IP-adresse var knyttet til. Deretter ble det skrevet anmeldelser mot mennene, og sakene ble sendt videre til lokalt politi på vanlig måte.
Personer som oppsøker skjulte sider på det såkalte mørke nettet bruker en spesiell nettleser. Denne kamuflerer IP-adressene til brukerne. Det skal dermed være umulig å avlese eller logge IP-adressen deres.
For å komme rundt denne kamuflasjen har FBI sendt et lite dataprogram som tok seg inn på datamaskinene i Norge, viser rettsdokumenter fra flere amerikanske delstater. Programmet har samlet inn informasjon om pc-ene, blant annet IP-adressen. Verken domstolene som har behandlet sakene eller nordmennenes forsvarere fikk opplysninger om metodebruken rundt innhentingen av dette sentrale IP-beviset.
I Norge kaller politiet denne metoden for dataavlesing. Dette var imidlertid ulovlig for norsk politi, frem til en lovendring kom i fjor sommer. FBI har i USA adgang til å hacke pc-er, med hjemmel i en rettslig kjennelse. Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen, opplyser at utenlandske myndigheter ikke har adgang til å gjøre inngrep mot nordmenn på norsk jord.
- Verre til verst
Kripos har ikke villet opplyse om hvor mange nordmenn som ble hacket av FBI da dette pågikk i 2015. Adresseavisen har funnet minst sju saker i tre politidistrikt. Politiet i Trøndelag har etterforsket tre trøndere med den utenlandske hackingen som utgangspunkt, uten å kjenne til det. I Bergen har tre saker inngått i Norges største etterforskning av menn som oppsøker overgrepsbilder, Operasjon Dark Room.
Kritisk til hacking
Krever svar om hacking
I tillegg kommer klienten til advokat Jørn Mejdell Jakobsen i Kongsvinger. Mejdell Jakobsen er den eneste forsvareren som har tatt formelle skritt, og stilt spørsmål ved IP-bevisene som ligger til grunn for alle sakene. Mejdell Jakobsen har henvendt seg til Kripos, men uten å få svar. Forsvareren har blitt bedt om å henvende seg videre til lokalt politi. Dette er bakgrunnen for at saken nå utsettes.
- Jeg opplever at det er underlig at ikke Kripos kan besvare min henvendelse direkte og skriftlig. I mangel på en avklaring, finner jeg det ikke forsvarlig ut fra et forsvarerstandpunkt å råde min klient til å gjennomføre saken slik den nå står, sier Mejdell Jakobsen.
- Veldig alvorlig
Politikerne vurderte ikke utenlandsk politi-hacking
Han får støtte fra leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius O. Dietrichson.
- Det går fra verre til verst. Etter at politiet har brutt sin plikt til å opplyse saken, ved ikke å si fra om at bevisene som har gitt politiet en inngang i saken, ikke er lovlige, så må de ikke forverre situasjonen ved å gjenta unnlatelsessynden. Når aktører i saken, det være seg domstol eller forsvarer, ber om et faktagrunnlag å avgjøre disse spørsmål på, så skal politiet etterkomme, sier Dietrichson.
Kripos ønsker ikke å si noe om saken. Politiadvokat Wigdis Hjalmarsen i Innlandet politidistrikt opplyser at hun ikke har en kommentar før hun mottar Mejdell Jakobsens begrunnelse for å utsette saken.