Det er fremdeles barselstemning i leiligheten i Oslo. Melkeerstatning varmes, flasker vaskes og bleier skiftes, skriver Aftenposten.
Lasse Pedersen har svangerskapspermisjon og koser seg med Sverre på dagtid, mens Øyvind Henriksen Skilbrei er på jobb.
Annenhver uke bor Sverres storesøster med dem. Hun har to mammaer som pappaene deler foreldreansvaret med.
Men da de to ønsket et barn til, bestemte de seg for å bruke en eggdonor og en surrogat.
To fantastiske kvinner har hjulpet
De to omtaler kvinnen som bar frem barnet deres som «surrogat» og ikke «surrogatmor». Med venner og familie bruker de navnet hennes.
– Hun er ikke, hverken i sin egen eller i vår oppfatning, mor til Sverre, sier Pedersen.
Foreldrene er opptatt av at ord skaper virkelighet. Ettersom Sverre ikke har en mor, juridisk eller sosialt, opplever de surrogat som et godt ord. På engelsk er dette også det eneste ordet som brukes.
– Sverre er blitt til ved at to fantastiske kvinner har hjulpet oss til å bli hans pappaer. Den ene med et egg, og dermed genmaterialet, den andre har båret ham frem og født ham, sier Henriksen Skilbrei.
Fikk praktisk hjelp av et byrå
Fra de bestemte seg for surrogati har prosessen tatt nesten to år.
Det første viktige valget var fra hvilket land surrogaten skulle komme. De endte med å velge USA og fant et byrå som hjelp dem med alt juridisk, koblet dem med en surrogat og bisto i valg av eggdonor og IVF-klinikk.
De fikk en surrogat fra staten Texas og har valgt en donor som har egenskaper som de mener ligner på dem selv.
Før det ble bestemt hvem som skulle bære frem barnet, hadde paret skrevet et brev til byrået i USA, som de formidlet til surrogaten.
– Der skrev vi blant annet om vår motivasjon for å få barn, og noen andre ønsker. Det med åpenhet var helt avgjørende.
Litt senere hadde de to og surrogaten en times samtale på Skype, der de fikk snakket sammen og sett hverandre.
Skypesamtalene fortsatte hver søndag så lenge graviditeten varte. Og de snakker fremdeles sammen.
Sommerferie og julekort
Pappaene ville ha en åpen donor og en surrogat de kunne holde kontakt med.
– Vi ville vite hvem de var, og de skulle vite hvem vi var. Vi ønsker at Sverre skal kunne treffe dem når han blir større. Vi vil sende julekort og besøke dem i sommerferiene, sier Pedersen.
Underveis i graviditeten var de to pappaene og storesøsteren til Sverre på besøk i Texas og møtte kvinnen som bar frem babyen deres.
– Men det var veldig rart å være så langt borte fra henne denne perioden, sier Pedersen.
Kunne velge øyenfarge og hårtype
Også prosessen med å velge eggdonor var detaljert og planlagt.
– Vi velger donor, men donor må også velge oss. Vi gikk gjennom en database og fant flere donorer som kunne passe. Vi kunne velge alt fra øyenfarge, hårtype, høyde, vekt, sykdomshistorie til donor og hennes familie, samt donors utdannelse, forteller Henriksen Skilbrei.
– Det et er litt rart å sitte slik og velge biologi på den måten, legger Pedersen til.
Minimerte risiko for surrogaten
Da både donor og surrogat var på plass, donerte mennene sæd.
– Vi ønsket ikke tvillinger, både av hensyn til barnet og surrogaten, så vi valgte kun å sette inn ett embryo. For oss var dette et viktig verdivalg, forteller fedrene, som ikke ville utsette surrogaten for en tvillinggraviditet.
De mener det er viktig at også disse verdivalgene kommer frem i debatten i Norge.
– Det finnes dem som er for og dem som er mot surrogati, men det er nok mange som er for surrogati dersom det gjøres på en god måte for alle som er involvert: barnet, surrogaten, hennes familie, donoren, foreldrene og deres omgivelser.
De to vet hvilket embryo som festet seg til livmoren og som senere ble til lille Sverre. Men dette er informasjon de ikke deler.
– Når noen spør hvem som er pappa, svarer vi «begge», sier Pedersen.
Julemiddag og barnelek
Fordi en av dem er Sverres genetiske far, må den andre adoptere ham. Det skjer i løpet av kort tid.
– Opplever dere at dere tok babyen fra surrogaten?
– Nei. Hun sa flere ganger at det ikke var hennes baby, det var hennes definisjon. Men vi føler en omsorg for henne. Hun og hennes familie er blitt venner av oss og vår familie, og vi hadde mye kontakt med henne de fem ukene vi var i Texas etter fødselen, forteller Henriksen Skilbrei .
I julen spiste de middag sammen, storesøsteren til Sverre lekte med barna hennes, foreldrene til surrogaten og besteforeldrene til Sverre møttes.
– Hun har vært opptatt av å få lov til å bli kjent med Sverre og av at vi holder kontakten med henne og hennes familie i fremtiden. Hun var hele tiden åpen med oss, fortalte hva hun tenkte og hvordan hun ønsket det skulle være.
Vil skape større åpenhet
– Forstår dere politikerne som fremdeles ønsker å forby bruk av surrogatmor, og dem som ikke vil tillate eggdonasjon?
– Politikerne har en del logikk de ikke blir utfordret på. Blant annet at barn har rett til å bli kjent med sitt genetiske opphav. Vi har en avtale med de to kvinnene om at Sverre kan ha kontakt med dem når han vil. Han skal få lov til å vite om sin reise, og vite at det finnes to kvinner som var delaktige i at han ble født. Vi vil alle være en del av hverandres liv fremover.
Lasse Pedersen og Øyvind Henriksen Skilbrei er villige til å fortelle om sine valg for å skape større åpenhet.
– Det er viktig at folk forstår hvorfor og hvordan en slik prosess skjer. Det er viktig at vi ikke skammer oss. I det øyeblikket du velger ikke å si noe blir alt mye mer komplisert. Derfor forteller vi høyt og tydelig at vi valgte surrogati. Vi vil ikke komme bakpå i historiefortellingen til familien vår.