- Det er et ansvarlig initiativ og en dypt moralsk handling den tidligere biskopen inviterer til, sier biskop i Nidaros, Tor Singsaas til Adresseavisen.

Han mener Tor B. Jørgensen tar opp i seg den fortvilte situasjonen de lengeværende asylsøkerne er kommet opp i.

- Vi kan ikke lage et Trump-mur mot Norge, med et tett vern mot oss. Av og til går de etiske og moralske vurderingene foran loven, og det er nettopp slik jeg oppfatter initiativet til Tor B. Jørgensen.

Onsdag skrev Adresseavisen at biskop emeritus, Tor B. Jørgensen, oppfordrer kirken og andre til å bryte norsk lov ved å ansette lengeværende asylsøkere med avslag, såkalte papirløse. Jørgensen og forretningsmannen Arne Viste ønsker å tvinge frem en rettsak mot staten om den grunnlovsgitte retten ethvert arbeidsdyktig menneske har til å tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.

Menneskeliv over loven

Tor Singsaas mener Jørgensen løfter opp et klassisk etisk dilemma.

- Hva er det som til slutt har høyest verdi? Hvis et menneskeliv står i fare fordi de ikke kan sendes tilbake, står ikke det da høyere enn loven?

Løsningen eks-biskop Jørgensen kommer med er å etablere en jobb-ordning, slik at de ulovlig værende kan få forsørge seg selv, og i tillegg få høyere verdi som mennesker.

- Dette er absolutt et initiativ jeg stiller meg bak, sier Singsaas.

Leste du denne? Innvandrere som ikke finnes (Kommentar Adresseavisen)

Nidarosbiskopen viser til at det er mange årsaker til at en retur til hjemlandet kan være utrygg. Blant annet har avslag om asyl gitt til konvertitter vært omstridt.

- En kristen som har konvertert fra islam kan få alvorlige problemer ved retur til et muslimsk hjemland.

- Kritikk av myndighetene

Singsaas mener at Jørgensen ved å oppfordre til å ansette papirløse ulovlig, også kommer med en kritikk av myndighetenes praksis i asylpolitikken.

- Han reiser en debatt om de ulovlig lengeværende. En rettsak vil sette myndighetenes håndteringen av regelverket på prøve. Her er det mulig at selve regelverket er godt nok, men at det er praksisen som må justeres.

Derfor mener Singsaas, i motsetning til statsråd Sylvi Listhaug, at Jørgensens oppfordring om lovbrudd er en ansvarlig handling.

- Slik får man prøvd ut lovligheten i praktiseringen av lovverket. Dette er en høyaktuell problemstilling.

- Søke råd

På spørsmål om Tor Singsaas selv kommer til å ansette papirløse, eller om han vil oppfordre andre menigheter til å gjøre det, sier han:

- Før vi ansetter noen må vi undersøke nærmere hva dette vil medføre av forpliktelser.

Han oppfordrer menigheter som er i tvil om å søke råd hos organisasjonen Mennesker i limbo, hvor Tor B. Jørgensen er styreleder.

- Arbeid gir verdighet

Domprost i Nidaros, Ragnhild Jepsen, har også lest utspillet til Tor B. Jørgensen.

- Arbeid gir verdighet, helse og håp. Derfor må vi jobbe for en endring av lovverket. En midlertidig arbeidstillatelse gir det beste vernet til en sårbar gruppe.

Hun viser til

Verdighet, helse, håp: Domprost Ragnhild Jepsen håper at den folkelige mobiliseringen i USA for de papirløses rettigheter også vil føre til en mobilisering i Norge.

en nylig avsagt dom i Borgarting lagmannsrett, der sju flyktninger med lovlig opphold vant over staten og fikk rett til blant annet ID-dokumenter som pass.

- Dette er en viktig dom, som det er viktig å jobbe videre med.

Jepsen håper at den folkelige mobiliseringen i USA for de papirløses rettigheter, som vi ser nå etter innsettelsen av Donald Trump, også vil føre til en mobilisering i Norge.

Fortvilelse

Prest i Bymisjonen, Siv Limstrand, har i de seks årene hun har vært prest i Vår Frues kirke møtt mange fortvilte lengeværende flyktninger, som har fått avslag på asylsøknaden.

Lever på et minimum: - De papirløse har ikke en reell mulighet til å klare seg uten å bo på mottak. De jobber ulovlig, ofte for så lave takster som 20 kroner i timen, sier prest Siv Limstrand.

- De er fortvilt mye fordi de ikke kan forsørge seg selv. De har en uavklart status, og de kan ikke returnere til hjemlandet, sier hun.

De lever på et minimum på mottak.

- De har ikke en reell mulighet til å klare seg uten å bo på mottak. De jobber ulovlig, ofte for så lave takster som 20 kroner i timen. Enkelte ganger får de ingen ting. Situasjonen bryter de ytterligere ned, sier hun.

Adresseavisen 15. februar 2017