Holder partiene det de sier i dag vil det komme et kraftig løft for de 92 000 barna i Norge som lever i husholdninger med inntekt under EUs fattigdomsgrense.

Adresseavisen har spurt alle partier på Stortinget om hvor viktig barnefattigdom blir i valgkampen og hva de vil gjøre med det.

Ekstra barnetrygd til enslige forsørgere

Audun Lysbakken, SV:

- Vi vil øke barnetrygden kraftig. Vi vet at det er kontroversielt, så derfor vil en slik økning være ett av våre hovedkrav inn mot eventuelle forhandlinger etter valget. Etter fire år med skattefest for den økonomiske eliten er det på tide at vi setter fellesskapet og dem som har minst først.

Barnefattigdom blir en av de viktigste sakene for SV, og partiet har foreslått å øke barnetrygden med om lag 1,3 mrd. kroner årlig i sitt alternative statsbudsjett.

- I 2017 foreslår vi å justere opp barnetrygden, og øke den ekstra for enslige forsørgere og familier med flere barn. Det er mye bedre enn å behovsprøve den, slik Adresseavisen tok til orde for på lederplass. Jeg forstår hensikten med behovsprøving, men det vil både skape en fattigdomsfelle, og voldsomt med unødvendig byråkrati. Norsk velferd er universell. Det er enklere, bedre og mer verdig, og så omfordeler vi heller mer over skatteseddelen.

- Det viktigste er arbeid

Jonas Gahr Støre, Ap:

- Dette blir en viktig sak i valget til høsten. Det aller viktigste er arbeid, at vi skaper nok arbeidsplasser og trygge arbeidsplasser og at vi unngår den utviklingen vi har sett i en rekke land rundt oss der flertallet av nye arbeidsplasser som skapes er midlertidige og dårlig betalte jobber. Gode og trygge velferdstjenester til alle, og i særdeleshet en god fellesskole, er viktig for at barn fra alle sosiale samfunnslag skal ha de samme mulighetene til å lykkes i livet.

Arbeiderpartiet ønsker også å styrke en rekke målrettede tiltak, som gratis kjernetid i barnehage og SFO i områder der utfordringene er størst.

- Arbeiderpartiet ønsker å bevare barnetrygden, men vi har ikke foreslått å øke barnetrygden i vårt programforslag. Å gjøre forskjellene mindre handler om en lang rekke små og store tiltak, fordelt på mange områder i samfunnet. Et tiltak som å avskaffe kontantstøtten for å få flere innvandrerforeldre i arbeid vil være effektivt, i tillegg til bedre kvalifisering for arbeid.

Vil omfordele barnetrygden

Trine Skei Grande, Venstre

- Å bekjempe fattigdom blant barn og å forebygge utenforskap har vært en kjernesak siden Venstre ble stiftet i 1884.

Venstre mener den beste måten å forebygge fattigdom på er å sørge for at flere voksne deltar i arbeidslivet og at barna sikres barnehage, skolegang og utdanning.

- Vi går inn for å omfordele barnetrygden slik at de med lavest inntekt får høyere barnetrygd. Det vil si at de med lavest eller ingen inntekt får ca. 500 Kr mer i måneden og de med høyst inntekt får ca. 500 Kr mindre i måneden.

Venstre trekker også frem nasjonal minstenorm for sosialhjelp, flere boligpolitiske tiltak, styrking av ordningen med omsorgslønn og frivillige organisasjoner som tilbyr aktiviteter og utstyr til barn, som aktuelle tiltak.

Vil ta barnetrygden fra de rikeste

Jostein Nissen-Meyer, Frp

- Vi går til valg på trygghet. Dette betyr at alle barn skal ha skal rett til en god oppvekst, uavhengig av foreldrenes økonomi.

Regjeringen har i 2017 budsjettert med 193 millioner kroner som skal gå til å sikre at barn fra lavinntektsfamilier får delta på fritidsaktiviteter og på ferier.

- Vi allerede gjort mye for å bekjempe barnefattigdommen, blant annet rimeligere barnehageplasser for familier med lav inntekt og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre år. Vi har også økt grunnstipendet i videregående skole til elever fra familier med dårlig økonomi med inntil 50 prosent.

Flertallet i Frp programkomité ønsker at barnetrygden skal behovsprøves, slik at foreldre med en samlet skattbar inntekt på 10 ganger grunnbeløpet ikke skal ha rett på barnetrygd. Flertallet i programkomiteen ønsker også at barnetrygden endres fra en statlig til en kommunal ordning. Det innebærer at man må være bosatt i en kommune for å motta ytelsene – dette for å forhindre eksport av barnetrygden.

Vil ha målrettede tiltak

Arve Kambø, Høyre – leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

- Høyres jobber for at hvert enkelt barn skal få muligheter til å utvikle sine evner uavhengig av sosial bakgrunn.

Høye vil senke skattene på jobbene, styrker forskningsordninger og støtteordninger til gründere slik at det skal bli flere jobber for folk å gå til, og at folk ikke skal støtes ut på grunn av mangel på jobber.

- De største forskjellene i Norge i dag, er mellom de som står i og utenfor arbeidslivet. For at fattigdom ikke skal gå i arv jobber vi dessuten for at elevene skal lære mer i skolen slik at de får de ferdighetene de trenger til å klare seg i livet.

Også Høyres programkomité er delt i spørsmålet om barnetrygd.

- Halvparten vil beholde barnetrygden, men vurdere alternative innretninger for å sikre familier med svak økonomi. Den andre halvparten vil erstatte barnetrygden med gratis barnehage og skolefritidsordning, samt målrettede tiltak for å støtte lavinntektsfamilier, for å gi alle barn mulighet til en god oppvekst.

Krever aktiv omfordelingspolitikk

Knut Arild Hareide, KrF

- KrFs grunnleggende verdier menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar gjør barnefattigdom til en av de viktigste politiske utfordringene vi arbeider med. Det gjelder barnefattigdom både i Norge og ellers i verden.

KrF mener fattigdom er et strukturelt problem som ikke kan avskaffes ved kun å sette inn tiltak på individnivå. Det krever også en aktiv omfordelingspolitikk og bredspektrede, universelle tiltak.

- Vi vet at de sentrale overføringsordningene til barnefamilier – kontantstøtte, barnetrygd, foreldrepenger og engangsstøtten – er avgjørende for familiene, og de er svært viktige for familier med lave inntekter. KrF mener at vi i stedet for å diskutere hvordan støtten til barnefamilier kan reduseres eller styres av det offentlige, bør diskutere hvordan vi kan legge enda bedre til rette for barna og familiene enn i dag.

KrF mener barnetrygden må økes betydelig.

- Barnetrygden har stått stille på det samme beløpet siden 1996. Det medfører at familiene der barnetrygd har vært en viktig inntektskilde, har fått redusert sin realinntekt betydelig de siste årene. SSB gjorde allerede i 2014, på oppdrag fra UNICEF Norge, en utregning over hvor høy barnefattigdom Norge ville hatt dersom man hadde økt barnetrygden med inntektsveksten. Det de fant ut var at vi ville hatt 27 prosent færre fattige barn enn i dag. Dette viser jo at det er mulig å gjøre noe med fattigdommen om man viser politisk vilje.

- Familiene må ut av fattigdom

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

- Senterpartiets program, som skal sluttbehandles på vårt landsmøte i mars, legger opp til en familiepolitikk som virker sosialt utjevnende. Dette er det viktigste for å forhindre barnefattigdom

Sp mener det viktigste for å få barn ut av fattigdom er å ta familiene deres ut av fattigdom.

- Å ha svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet er en av hovedårsakene til vedvarende lav inntekt. Senterpartiet vil satse på økt bruk av tidsubestemt lønnstilskudd og bygge ut systemet for tilrettelagte arbeidsplasser. Tilgang på nok trygge jobber er veien ut av fattigdom.

Senterpartiet vil at barnetrygden beholdes som en universell ordning uten behovsprøving eller beskatning.

- Vi vil dessuten øke engangsstøtten ved fødsel og ha to barnehageopptak i året, og at det arbeides videre for løpende opptak. Vi vil ha gratis kjernetid i barnehage for alle 4 og 5-åringer i områder med store sosialøkonomiske og integreringsmessige utfordringer.

Fattigdom doblet

Siden 2000 har andelen barn som lever i lavinntektsfamilier mer enn doblet seg i Norge. I dag regnes over 92000 barn i Norge som fattige.

Det utgjør én av ti eller 9,4 % av alle barn i Norge. Denne andelen har vært jevnt stigende fra rundt 4 % i år 2000.

Det er flere kommuner med høy andel barn i hushold med lavinntekt på Østlandet og fra Midt-Norge og nordover mens det er noe lavere på Vestlandet.

Det er spesielt mange innvandrerbarn og barn av enslige forsørgere som faller utenfor.

I Nord-Trøndelag lever nesten halvparten (45,1 %) av barna med enslig forsørger i husholdninger med lavinntekt.

Over halvparten (52,7 %) av barn i innvandrerhusholdninger fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA og Oseania utenom Australia og New Zealand, vokser opp i fattigdom

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nye portal barnefattigdom.no skal gi kommunene hjelp til å finne informasjon om barnefattigdom i sin kommune.

Kilder: Statistisk sentralbyrå (2014). Registerbasert inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Louise Brechan og Ragnhild Lyngstad har fått mye hjelp Jobbhuset i Steinkjer, men de jobber med å holde fasaden. - Du må lære å smile selv om du ikke smiler når du er alenemor og uten jobb, sa de to i avisen mandag 13. februar i serien om utenforskapet Foto: Leif Arne Holme
SV er de som vil gå lengst i å øke barnetrygden. - Ap må godta våre krav ellers blir det ikke noe regjeringssamarbeid etter valget, sier partileder Audun Lysbakken. Foto: Foto: SV