Mens utslippene fra tungbilene hos Posten/Bring og Asko gikk kraftig ned i fjor, går de i 2017 betydelig opp igjen.

- Vi hadde alle våre lastebiler her i regionen på miljøvennlig HVO frem til årsskiftet. Men nå er vi tilbake på fossil diesel. Trist utvikling, sier transportleder Arve Fjerli i Posten/Bring Trondheim.

Med NHO Logistikk og transport i spissen krever transportkjempene nå umiddelbar handling fra politikerne.

Flere av transportkjempene har i januar og februar følt seg tvunget til å gå tilbake til gammeldags, fossil diesel, etter at biodrivstoff er blitt flere kroner dyrere per liter enn fossil diesel.

Prisutviklingen er så negativ for biodrivstoff at den ifølge bransjen sparker bena vekk under satsingen på biodrivstoff for næringstransport.

Så lyset med vidunderbiodieselen – så tok alt slutt

«Med grønne biler og medarbeidere som lever for å levere, slår våre hjerter litt ekstra – for deg, dine kunder og miljøet.»

Dette er ett av slagordenen til Bring – en del av Posten Norge – som holder miljøfanen høyt.

Bilen til sjåføren Øyvind Nykkelmo er da også så grønn og nyvasket som den kan bli, der den tankes opp på Postens anlegg på Sluppen.

Inntil ganske nylig kunne Brings større biler, lastebiler, fylle med det sterkt anbefalte biodrivstoffet HVO (som lages av blant annet slakteavfall), nettopp ved disse pumpene. Helt i tråd med Regjeringens ambisjoner om å heve andelen biodrivstoff i norsk veitrafikk til 20 prosent i 2020.

Kuttet mer enn 80 000 elbiler

Direktør for miljø og samfunnsansvar Colin Campbell kan dokumentere at merkevarene Posten og Bring jobber knallhardt for å være så miljøvennlig som mulig, med landets største flåte av elbiler, rundt 1200 i tallet, og med etter hvert lang erfaring i å prøve ut og bruke ulike typer biodrivstoff i tyngre biler.

I likhet med transportkjempene Tine og Asko så Posten/Bring nærmest lyset da HVO ble tilgjengelig, som en svært vellykket biodiesel.

– Det var fryd og gammen. Vi fylte HVO på over 500 av våre kjøretøyer. Til sammen reduserte vi CO₂-utslippene i fjor med 11.000. tonn, sier Campbell.

Posten/Bring var ikke alene. Fra oktober 2015 kunne 5000 norske busser og lastebiler gå over til å bruke «rent biodrivstoff». Totalt ble CO₂-utslippene kuttet med 250.000 tonn, ifølge NHO mye mer enn landets 80.000 elbiler bidrar med.

Det stikk motsatte skjedde av hva Regjeringen ønsket

Men da Regjeringen før jul ble reddet av enigheten med Venstre og KrF om biodrivstoffsatsingen skjedde det noe med både avgifter og markedet for biodrivstoff. Et helt sentralt stikkord er debatten om råstoffene til biodiesel, som palmeolje. (Se faktasak.)

Mens planen var å gjøre biodiesel mer konkurransedyktig skjedde det motsatte.

Nå koster HVO ca. 2–3 kroner mer enn vanlig diesel. «Vi har en utvikling som truer med å legge satsingen på fossilfri næringstransport i store og små transportbedrifter død,» sier NHO Transport og logistikk i et notat som de nå presenterer for partiene på Stortinget.

Kuttet stort i 2016 – i 2017 øker de CO₂-utslippene

– Alt dette er grunnen til at vi nå for det meste fyller fossil diesel i stedet for HVO, sier Colin Campbell i Bring.

– Når vi fyller 30 millioner liter drivstoff i året i Norge tåler vi ikke å måtte betale tre kroner mer for hver liter. I 2017 kommer vi til å øke vi utslippene av CO₂, konstaterer Campbell.

– Det kan være en løsning at biodieselen som kommer inn til Norge prioriteres til tungtransport på vei. Vi står klare med egne tankanlegg. Et komplekst avgift- og budsjettløp er vanskelig og vondt, og tar lang tid å få på plass, sier han.

– Men selv om tungtransporten blir prioritert, finnes det nok HVO?

– Ja, skjønt vi bare ønsker å bruke dette om det er basert på bærekraftige råvarer.

– Finnes det nok også om resten av bransjen i Europa skulle konkurrere om dette drivstoffet?

– Da er svaret nei, sier Campbell.

TILBAKE TIL START: Posten/Bring med miljøsjef Colin Campbell (i midten) har som mål å redusere utslippene fra kjøretøyparken med 40 prosent innen 2020. Her i prat med sjåfør Ole Johansen. Til høyre seniorrådgiver i Bring på miljø og samfunnsansvar, Hege Sagplass. Foto: Espedal, Jan Tomas, Aftenposten