- Det er frustrerende å ikke ha arbeid og penger. Jeg har søkt på utallige jobber, sier småbarnsfar Byron Price i Steinkjer. Han er en av mange unge, voksne menn i Norge som lever under EUs fattigdomsgrense.

Ifølge NAVs fattigdomsrapport blir stadig flere unge, særlig menn, i aldersgruppene mellom 20 og 30 år til enhver tid stående utenfor både arbeidsliv og utdanningssystem. Dette har skjedd samtidig som eldre arbeidstakeres posisjon er styrket på grunn av økt levealder og bedre helse, høyere utdanningsnivå, flere eldre kvinner i arbeid og virkninger av pensjonsreformen. I tillegg er pensjonsutbetalingene økt i forhold til tidligere år.

- Annenrangs borgere

Byron Price (26) og Frank Thomas Moe (21) bor i Steinkjer og har begge vært i NAV-systemet lenge. De har kjent lenge på følelsen av å være mislykket.

- Vi har følt oss som annenrangs borgere på utsiden av samfunnet, sier de to.

Byron er fra Trinidad, men prater renheklet inntrønder. Han har en sønn på fem år, og må leve på 6500 kroner som skal gå til husleie og livsopphold. Han er etter EUs definisjon fattig. Han lever på et minimum og deler samtidig omsorgen for et barn.

Byron vil bruke hendene til noe. - Jeg trenger inntekt for å forsørge sønnen min, sier Byron.

- Jeg har søkt på mange jobber og deltatt på utallige NAV-opplegg. Det å få nei hele tiden gjør noe med deg som menneske, sier Byron, som også går med en konstant bekymring i magen.

- Fra jeg legger meg til jeg står opp tenker jeg på om jeg har råd til husleie, mat, strøm, og hvordan jeg skal greie å ta meg av barnet mitt. Jeg blir dårlig bare ved tanken.

- Jobb løser alt

Frank Thomas skjønner godt hvordan Byron har det.

- Jeg har kjent på de samme følelsene selv. Jeg har søkt på enormt mange jobber, godt over 30. Arbeidsgiverne er greie når du møter dem personlig, men så det blir det ikke noe av likevel.

Frank Thomas Moe vet hva det vil si å stå utenfor arbeidsmarkedet. Han gikk på utallige NAV-tiltak før han nylig fikk jobb som bilpleier.

Frank Thomas har vært med på alle tiltak NAV har tilbudt ham. Alt fra «Sjef i eget liv» til «Jobbklubb» og «Arbeidstrening gjennom NAV», som han har deltatt på hele seks ganger.

- Jeg fullførte videregående skole, men trodde ikke det skulle bli så vanskelig. Det er ikke noe særlig å bli sittende hjemme, ikke være på kino, på turer eller andre ting man normalt gjør i min alder.

Frank Thomas fikk nylig jobb som bilpleier ved Holbergs auto i Steinkjer.

- Jeg klarer meg fint etter at jeg kom meg inn på arbeidsmarkedet. Arbeid og inntekt er løsningen på alt, mener han.

Truet med utkastelse

Byron sier det er slitsomt å sitte hjemme uten penger til å delta på noe som helst.

- Det blir ingen positive tanker av det. Når man i tillegg har en haug med regninger hjemme blir ikke situasjonen bedre.

Byron har ikke greid å betale de siste husleieregningene, og fått brev om utkastelse.

- Det gjør noe med meg som person. Jeg har vært inn og ut av NAV i seks år, og passerer nå aldersgrensen for å være tilknyttet Jobbhuset. Det ser ikke lyst ut.

Byron Price er stolt over kontoret han pusset opp på egen hånd. - Min største drøm er å bli lærling i en håndverkerbedrift, sier han.

Byron må jobbe for pengene han får fra NAV, og det synes han er helt greit.

-Man må gjøre en innsats, selv om man ikke har fast jobb. Jeg elsker å bruke hendene og kunne tenkt meg å bli håndverker. Drømmen er å få lærlingplass og ta maskinførerbevis.

Både Byron og Frank Thomas mener det er en farlig tendens at stadig flere unge, som dem, blir stående utenfor arbeidsmarkedet i lang tid.

- Man må tenke i et lengre perspektiv. Hvem skal stelle og passe morgendagens eldre, spør de.

- Mange unge har verken jobb eller penger, og det er en kravstor generasjon som sal bli pensjonister.

Pusset opp kontoret

Laila Thane er prosjektleder på Jobbhuset. Hun skjønner godt at ungdommene blir motløse nå de får nei gang på gang.

- Vi har et stort mulighetsrom og mange ting vi kan gjøre for å hjelpe folk ut i arbeidslivet. Folk på tiltak kan til og med bli værende her lenger enn normalt. Vi vil ikke gi oss før vi har funnet en matchende jobb. Det handler om mestring. Vi sender ikke en murer til en butikk som selger klær. Vi prøver å være målrettet slik at vi kan lykkes på sikt, sier Thane.

Prosjektleder Laila Thane på Jobbhuset i Steinkjer sier de hele tiden prøver å finne en jobb som passer den enkelte. - Vi sender ikke en murer til en klesbutikk.

Jobbhuset i Steinkjer ble opprettet i fjor sommeren.

- Vi har spisset satsingen mot jobbmarkedet. Her møter brukerne ansatte som er dedikerte, og som har felles mål om å få unge og unge voksne ute i arbeidslivet på permanent basis.

Les også: Alle partier lover mer penger til fattige familier

Byron Price er stolt over kontoret han pusset opp på egen hånd. - Min største drøm er å bli lærling i en håndverkerbedrift, sier han.

Thane skryter av Byron, som i påvente av en arbeidsgiver har pusset opp kontoret i andre etasje på Jobbhuset.

- Se her, ble det ikke flott, sier hun, og viser frem rommet.

- Byron er flink med hendene. Han kan og vil mye, sier hun.

Forskjellene vil øke

NAVs fattigdomsrapport slår fast at det er sannsynlig at tendensen til økte forskjeller mellom aldersgruppene vil vedvare, både som følge av den internasjonale utvikling og demografiske forhold.

- Det vil fortsatt være mange ungdommer som prøver å komme inn på arbeidsmarkedet, men som mangler fullført utdanning og arbeidserfaring, ser kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

Han sier det er særlig denne gruppen som kan komme til å slite på arbeidsmarkedet.

- Høy innvandring vil også kunne føre til økt andel med lavinntekt, og større konkurranse om jobber uten spesielle kompetansekrav. Situasjonen på boligmarkedet, med betydelig prisvekst i sentrale områder, er også med på å skape forskjeller mellom unge og gamle. Det er fordi eldre ofte sitter på eiendom, som har hatt stor verdiøkning, i tillegg til at mange også har andre kapitalinntekter som har økt de siste årene, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

Les også: Når vi blir rikere, blir flere fattige

Fattigdommen doblet

Siden 2000 har andelen barn som lever i lavinntektsfamilier mer enn doblet seg i Norge. I dag regnes over 92000 barn i Norge som fattige.

Det utgjør én av ti eller 9,4 % av alle barn i Norge. Denne andelen har vært jevnt stigende fra rundt 4 % i år 2000.

Det er flere kommuner med høy andel barn i hushold med lavinntekt på Østlandet og fra Midt-Norge og nordover mens det er noe lavere på Vestlandet.

Les også: - Hvitost har vært luksusmat hjemme hos oss

Det er spesielt mange innvandrerbarn og barn av enslige forsørgere som faller utenfor.

I Nord-Trøndelag lever nesten halvparten (45,1 %) av barna med enslig forsørger i

husholdninger med lavinntekt.

Over halvparten (52,7 %) av barn i innvandrerhusholdninger fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA og Oseania utenom Australia og New Zealand, vokser opp i fattigdom.

Barne-, ungdoms- og

familiedirektoratets nye portal, barnefattigdom.no, skal gi kommunene hjelp til å finne informasjon om barnefattigdom i sin kommune.

Kilder: Statistisk sentralbyrå (2014). Registerbasert inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger