Nå mener forskere at vi helst bør spise ti porsjoner med frukt og grønt hver dag.
Trondheimsmannen Dagfinn Aune står bak ny forskning som viser at 7,8 millioner dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, viss folk hadde spist store mengder frukt og grønt. Dersom alle nøyer seg med 500 gram, eller «fem om dagen», vil det tilsvarende tallet være 5,4 millioner dødsfall.
Vi bør altså spise mer enn fem om dagen som er dagens norske kostholdsråd.
Jo mer, jo bedre
- Jo mer frukt og grønt folk spiste, jo lavere var den generelle risikoen for hjertesykdom, slag, kreft og tidlig død. Resultatene støtter anbefalingene om å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant folk flest, sier ernæringsforsker Dagfinn Aune til Gemini. Han har stått i spissen for undersøkelsen der de har analysert et stort antall andre studier på ernæring og helse.
Analysen er finansiert av Imperial College i London der Dagfinn Aune har en postdoktor-stilling og Bjørknes Høyskole i Oslo der han er førsteamanuensis. Aune er oppvokst i Trondheim og har doktorgraden sin fra NTNU.
I studien har forskerne analysert funn fra 142 publikasjoner og 96 ulike befolkningsundersøkelser for å få svar på hvilke betydninger det har for helsa vår at vi spiser mer frukt og grønt.
Resultatene går verden rundt
Nå går forskningsresultatene verden rundt. BBC News skriver at ti porsjoner frukt om dagen kan gi oss lenger liv. Amerikanske Fox News skriver at jo mer frukt og grønt du spiser, jo bedre er det for helsa.
Studien viser at risikoen for å dø tidlig uansett årsak, var redusert med nesten en tredjedel, og risikoen for hjerte- og karsykdom med omtrent en fjerdedel for de som spiste 800 gram frukt og grønnsaker hver dag, sammenlignet med de som spiste veldig lite eller ingenting. Aune mener 800 gram tilsvarer ti porsjoner hver dag. Studien viser også at når du øker inntaket av frukt og grønt med 200 gram, gir det bortimot ti prosent redusert risiko for hjertesykdom, slag og tidlig død
- Vi ser en gradvis reduksjon i risikoen med økende inntak, så et lavt eller moderat inntak er også bedre enn ikke å spise frukt og grønt i det hele tatt, sier forskeren.
Ulike grønnsaker - ulik helseeffekt
Forskerne hadde to mål med studien sin. Det ene var å se hvor mye frukt og grønt vi må spise for å få best mulig effekt. Det andre var å se om noen typer frukt og grønnsaker hadde bedre helseeffekt enn andre.
- Utgangspunktet var at anbefalingene varierer fra land til land. I Storbritannia er rådet å spise minst 400 gram for dagen, mens i Skandinavia er rådet 500-600 gram, sier Aune som ikke ser noen grunn til at briter og skandinaver bør spise ulike mengder frukt og grønt.
- Når anbefalingene er så forskjellige, bør vi få en avklaring slik at anbefalingene blir bedre, sier han som en bakgrunn for å sette i gang studien.
LES OGSÅ INNLEGGET: Vanlig norsk mager kost førte til at jeg ble 120 kg. Nå spiser jeg det ekspertene sier er farlig, og har fått et nytt liv!
Men ikke hermetisk frukt
Og forskningen hans viser at litt er mye bedre enn ingenting. Epler, pærer, sitrusfrukter, grønne bladgrønnsaker (som salat og spinat) og kålgrønnsaker som brokkoli og blomkål, er bra for det meste. (Se faktaboks om hvilke grønsaker og frukter som har best helseeffekt på ulike sykdommer).
- Men her er vi litt usikre fordi det er gjort få studier på dette. Det kan hende at det også er andre typer som har stor helsegevinst. Dette må vi se videre på.
Dagfinn Aune sier også at deres studie viser at hermetisk frukt øker risikoen for hjertesykdommer og tidlig død, men også er det få studier og han er forsiktig med å slå fast resultatet.
- Her trenger vi også mer forskning, men det kan være en forklaring at sukkerlake eller sirup i hermetisk frukt ikke er bra for oss.
- Er det slik at vi helst bare bør spise grønnsaker og frukt?
- Det er gunstig med frukt og grønt, men det er flere matvarer som er bra for oss, for eksempel nøtter og fullkorn. Derimot bør vi kutte på usunne matvarer.
- Men er det ikke slik at folk som spiser mye frukt og grønt også lever generelt sunnere enn andre?
- Flere av studiene i analysen vår justerte for andre risikofaktorer. Men det ser ikke ut til å ha så stor innvirkning, sier Aune.
Han slår fast at funnene støtter opp om de norske kostholdsrådene om minst «fem om dagen» og viser at det har en gunstig effekt å spise mer. Det vil være bra for folkehelsa.
Mener lavkarboråd er skadelige