Det er kun gått tre måneder siden regjeringen og samarbeidspartiene ble enige om tidenes satsing på biodrivstoff.
Da Stortinget i desember vedtok det Venstres leder, Trine Skei Grande, kalte “tidenes klimabudsjett”, ble det ikke tatt noen forbehold.
Men nå holder klima- og miljøminister Vidar Helgesen døren åpen for at vedtaket om biodrivstoff ikke lar seg gjennomføre.
Vedtaket innebærer nemlig en kraftig økning av bruken av biodrivstoff. I 2020 skal det forbrukes over en halv milliard liter biodrivstoff i Norge, samt 170 millioner liter biodrivstoff laget av avfall og rester fra skogindustrien.
Regjeringen foreslo opprinnelig en mye mer forsiktig opptrapping i bruken av biodrivstoff. De ønsket en økning opp til 8,5 prosent innblanding i 2020. Hele økningen skulle dekkes av avansert og klimavennlig drivstoff laget av avfall og skogrester.
Tidenes klimabudsjett koster milliarder for bilistene og øker utslippene. Les saken her.
Ville ikke gå så raskt
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen mener regjeringens opplegg hadde vært å foretrekke.
– Vi mente at det ikke var lurt å gå for langt for raskt, for da er det en fare for tilbakeslag og at man må reversere beslutningen. Likevel gikk vi altså, til syvende og sist, med på kravet om 20 prosent.
– Er du komfortabel med det?
– Ja, siden beregningene viser at det gir globale netto utslipp, sier han.
Ifølge regjeringens egne anslag vil økningen i forbruket av biodrivstoff i Norge fra 2016 til 2020 føre til et globalt kutt i utslippene av klimagassen CO2 på 200.000 tonn. Inkluderer vi biodrivstoffet som allerede brukes i norsk diesel og bensin, blir kuttet på 110.000 tonn CO2.
Samtidig viser helt ferske beregninger fra Statistisk Sentralbyrå et betydelig dårligere resultat. Budsjettforliket øker klimautslippene med opptil 700.000 tonn CO2 i året, basert på tall fra en forskningsrapport bestilt av EU-kommisjonen.
Kort forklart: Derfor kan utslippene øke med mer biodrivstoff20 prosent av alt drivstoff brukt av norske biler skal være biodrivstoff i 2020. Er det realistisk, og hva blir konsekvensene?
Fare for uforutsette effekter
Helgesen er heller ikke sikker på utfallet:
– Vi ser risikoen for at uforutsette effekter øker med et høyere ambisjonsnivå, men der har vi lagt inn i vedtaket at vi skal overvåke pris- og markedsutviklingen, og vi skal gjennomføre en høring om opptrappingsplanen. Viser den at dette ikke er realistisk, så må vi komme tilbake til det. Det ligger ting i vedtaket som gjør det mulig for oss å undersøke og overvåke utviklingen.
– Men det gjelder vel en økning, og ikke en reduksjon av ambisjonene?
– Ikke nødvendigvis. Det kan nok ha vært intensjonen, men vi har en forpliktelse til å følge markedet for avansert biodrivstoff tett.
Må vurdere på nytt
– Så budsjettforliket gir handlingsrom til både å heve og senke ambisjonene?
– Vi skal følge markedet tett. I det ligger at vi kan velge å øke innblandingen ytterligere. Hvis effekten ikke er positiv, må vi vurdere hva vi skal gjøre. Da må vi antagelig gå tilbake til Stortinget. Det aller viktigste er at man ikke kan forhandle bort en ansvarlig klimapolitikk, sier Helgesen.
Han understreker at saken skal på høring og at både Miljødirektoratet og bransjeaktørene kan spille inn det de mener er realistisk, hva klimaeffekten er og hva som skal til for å nå 20 prosent innblanding i 2020.
Svekker tilliten til klimaarbeidet
Daværende olje- og energiminister Tord Lien er ikke nådig i sin karakteristikk av vedtaket. Han mener at kravet om å blande inn syv prosent biodrivstoff er bærekraftig og vil bidra til å bygge opp norske arbeidsplasser.
Men å kreve at 20 prosent av alt drivstoff på vei skal være biodrivstoff, er for drøyt:
-Det er egnet til å svekke tilliten til klimaarbeidet. Det blir svært kostbart, og det er ikke bærekraftig eller bra for klimaet. Det som skjer nå vil etter all sannsynlighet øke klimautslippene ute, sier Lien.
Ikke hogget i stein
Flere av partitoppene som var med på de intense forhandlingene i slutten av november i fjor, erkjenner at det kan bli krevende å gjennomføre vedtaket om det skal være minst 20 prosent biodrivstoff i alt drivstoff til veigående transport.
KrF-leder Knut Arild Hareide sier at biovedtaket “ligger der som en målsetting, men om det er mulig å få til, gjenstår å se”.
-Under forhandlingene ble det stilt spørsmål om det var realiserbart. Det er jo ikke skadelig å ha ambisjoner, noe å strekke seg etter. Samtidig kan det ikke ligge forbehold i et slikt vedtak. Tar vi forbehold, vil ambisjonene bli senket. Vi skal gjøre hva vi kan for å klare å nå målet, sier Hareide.
Venstres Trine Skei Grande mener politikerne kan skape et marked, men ikke vedta hva bedriftene skal produsere:
- Når John F. Kennedy bestemte at de skulle på månen, var det ingen som visste hvordan man skulle komme seg dit. Og man klarte det. Dette er jo teknologi som finnes, det er jo ikke akkurat en månelanding,sier hun.
Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi mener vedtaket kan bli tema i 2018:
– Det er nok ikke hogget i stein. Viser det seg at det ikke er mulig å gjennomføre, ja, så får vi justere ambisjonene.
