GARDERMOEN: 10 av 18 fylkeslag vil forplikte Høyre til å høyne forsvarsbudsjettene til to prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP), slik landene i forsvarsalliansen Nato er blitt enige om.

Med litt ulike forslag vil de 10 fylkeslagene i Høyre ha på plass Nato-ambisjonen senest i løpet av 2024. Dersom ambisjonen skulle blitt gjennomført nå, ville dette gitt et påslag av rundt 16 milliarder 2017-kroner på forsvarsbudsjettet.

- Det tilsvarer et barnehageforlik. Det klarte vi. Sikkerhetssituasjonen i Europa tilsier at forsvarspartiet Høyre nå bør gå foran i et forsvarsforlik som er konkret på gjennomføringen av Nato-vedtaket, sier Høyres Elin Agdestein.

Under press

Agdestein er stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget – og står sentralt i Høyres forsvarsopprør. Hun mener sikkerhetssituasjonen i Europa er under press.

- Den sikkerhetspolitiske situasjonen har tilspisset seg. Både E-tjenesten og PST tegner trusselbilder som er alvorlige, også for Norge. Europa er i en skjebnetid. Russland spiller en rolle i destabilisering gjennom støtte til ytterliggående partier i Europa. Selv om det ikke er noen direkte trusler mot Norge, er vi en del av Europa, sier Agdestein.

Trumps beskjed

Agdestein legger ikke skjul på at signalene fra USA nyutnevnte president også er et argument for å konkretisere.

- Budskapet fra vår viktigste allierte er ikke til å misforstå. En konkretisering fra oss vil ha høy symbolverdi. Det er et viktig signal å gi tilbake. Nå er det viktig å vise amerikanerne at vi har en plan. Vi kan ikke forvente at USA skal sende sine unge for å blø for oss, uten at vi bidrar selv. Vi må rett og slett innse at situasjonen krever dette av oss nå, sier Agdestein.

Agdestein tror også velgerne forventer at forsvarspartiet Høyre leverer på forsvars- og sikkerhetspolitikken.

- Som et bærende regjeringsparti har vi et stort ansvar, mener Agdestein.

På teppet

Partiledelsen i regjeringspartiet Høyre stritter imidlertid imot – og har gjort det klinkende klart at man ikke vil ha bindene prosentformuleringer på forsvarsbudsjettene i årene som kommer. Seneste denne uken er det holdt møter der fylkeslederne er blitt bedt om å besinne seg i forsvarskravet.

I fjor klarte statsminister og partileder Erna Solberg å tøyle forsvarsopprøret på landsmøtet med formuleringer om at man skal ha «et langsiktig mål» om å nå Natos to prosent-mål.

I år kan det holde hardt, mener flere av forslagsstillerne Adresseavisen har snakket med.

- Vi står fast på vårt forslag. Jeg er spent, men har god tro på at vi vil få flertall, sier delegasjonsleder for Nord-Trøndelag, Anders Kiær.

Lederen av nye Trøndelag Høyre, Micael Momyr, er imidlertid ikke klar for å utfordre partiledelsen.

- Vi stiller ikke med bundet mandat. Personlig foretrekker jeg programkomiteens forslag, sier han.

Avviser konkretisering

Redaksjonskomiteen på landsmøtet har nemlig laget et nytt utkast, der de holder fast på at det skal være «et langsiktig mål» – og ingen konkretisering – men lagt på formuleringer fra Natos siste ministermøte.

Komiteens leder, Frank Jenssen, sier at de anbefaler landsmøtet å ikke si noe om når denne målsettingen skal innfris.

- Vi vil avvise å årstallsfeste dette. Dersom landsmøtet likevel gjør dette, vil det gi et budsjettområde forrang fremfor andre områder. Dette vil binde opp mange statsbudsjett fremover. Vi mener der er bedre å komme tilbake til dette for hvert enkelt budsjett i årene som kommer, sier Jenssen.

Selv er statsminister Erna Solberg svært tydelig på at hun ikke vil ha noen tidfesting.

Til Adresseavisen sier Solberg at langtidsplanen for Forsvaret ligger fast.

- Denne planen ligger til grunn for vårt arbeid og er i seg selv krevende å gjennomføre. Jeg har ingen grunn til å tro at dette landsmøtet er omforent til å gå inn for at vi skal nå målet om to prosent innen 2020, sier Solberg.