Kjelleren hadde opprinnelig inngangen fra datidens torget, som lå i området St. Jørgensveita og Munkhaugveita.
Torget hadde en rektangulær form og ble anlagt på tomten etter en nedbrent kirke. Senere ble torget flyttet dit vi kjenner det i dag.
- Vi vet at i denne hvelvkjelleren ble det skjenket øl. Kjelleren stammer i hvert fall fra 1600-tallet, kanskje er den eldre, forteller byhistoriker Terje Bratberg. Kjelleren kan ha vært satt opp etter bybrannen i 1651.
Hvelvkjellerens opprinnelige inngang ble en gang i tiden murt igjen, men man ser fremdeles konturene av utgangen. Kjelleren var større, men er murt igjen. Ytterveggen var mot St. Jørgensveita. Det er usikkert hvor stor kjelleren kan ha vært. I dag er den rundt 25 m² Når det ble meldt brann, og det skjedde rett som det var, skyndte folk seg å bære verdigjenstander ned i hvelvkjellerne. De ble betraktet som brannsikre.
Kunst som drivkraft
- Det finnes også to store veggfaste skap i øst. De var opprinnelig reseptorer der f.eks. ølglass ble låst inn. For 50 – 60 år siden ville man kalt kjellerrommet kirke på grunn av utformingen. Men kjelleren aldri vært brukt som kirke. I stedet er det blitt skjenket øl.
Arkeologiske funn
Bratberg legger til at under gulvet i kjelleren er det utført arkeologiske undersøkelser, og noen funn er gjort. Men det har aldri vært gjort noen omfattende utgravinger.
Byhistorikeren fikk fredag æren av å klippe snoren foran kjellerlemmen i bakgården til Parkgården i Vår Frues gate 4, for å markere gjenåpningen av Trondheims kanskje eldste bevarte hvelvkjeller. Det skjedde på dagen 100 år etter at Trondhjems Underofficersforening flyttet inn i gården 17. mars 1917. Året før hadde E. Erichsens Conditori solgt Parkgården til offisersforeningen, i dag Trondheim Befalsforening.
Formann Joar Fjellstad i Trondheim Befalsforening, som i dag teller 135 medlemmer (3 kvinner), forteller at hvelvkjelleren er pusset opp med økonomisk støtte fra Kulturminnefondet, stiftelsen UNI og Torstein Erbos gavefond. Foreningen vil leie ut hvelvkjelleren til sluttede lag.
Ifølge Bratberg er Parkgården byens eldste kjøpmannsgård etter bybrannen i 1755. – Den er faktisk Trondheims eneste gjenværende store kjøpmannsgård fra 1700-tallet. Tregården er slått sammen med murgården fra 1869. Tregården har ifølge byantikvaren antikvarisk verdi på høyde med Stiftsgården.
Konditori fra 1856
Det var her Ernst Erichsen (1820 – 1886) startet etablissementet Conditorie & Café i mars 1856, med inngang fra Vår Frues gate. Han hadde kjøpt gården året før. I løpet av 1860-årene ble inngangen flyttet til Vår Frue strete. Rommet fikk sin nåværende innredning mest sannsynlig rundt 1890.
I 1869 startet Erichsen dampsjokoladefabrikk i gården, og i en periode var det servering i både første og andre etasje. Men i 1916 ble altså gården solgt. I 1914 flyttet konditor Erichsen inn i nye lokaler i Nordre gate.
Fredag fikk tippoldebarnet til Ernst Erichsen, Ole Erichsen, æren av å avduke en plakett med navnet «Erichsen-hjørnet» i Parkgården i Vår Frues gate 4. Plaketten henger i taket over inngangen til rommet i konditoriet, som i stor grad er slik det var da oldefaren Ole Erichsen flyttet virksomheten til Nordre.
Åpner kopi av Kafé Erichsen
- Rommet er fantastisk godt bevart. Her bodde min tippoldefar med kone og 13 barn, forteller Ole Erichsen. Han var siste driver av Erichsen konditori da det ble nedlagt for ti år siden.
Kake og limonade
Terje Bratberg forteller at gjestene i Parkgården spiste kake og drakk limonade. Et lite glass vin hørte også med. – Ellers vet vi at østers og porter var populært på den tiden.
Daværende eier, Ole Erichsen, fant etter hvert ut at konditoriet lå for langt unna sentrum og der folk promenerte. Bratberg forteller at det var populært å promenere på Nordre og i Kongens gate. Og mange dro for å høre Divisjonsmusikken spilte i paviljongen utenfor rådhuset (biblioteket) i Kongens gate. For ikke å bli liggende i utkanten, etablerte Erichsen seg på mer sentralt sted.
Spydkasteren som aldri la opp
Fredag skulle også en plakett med Parkgårdens historie avdukes, men plaketten ble ikke ferdig i tide, slik at avdukingen vil finne sted senere. Det er Trondhjems historiske forening som har funnet gården verdig til en slik plakett.
Benito Nava tok over
Parkkafeen ble drevet av Trondheim befalsforening fra 1917 til 1978. Da overtok Benito Nava og startet Zia Teresa. Han drev også restauranten Benitos i et annet rom i gården, med uteservering i bakgården om sommeren. Kjent som Trondheims svar på Pavarotti fikk han opp stemningen blant gjestene med sang og musikk. Benito drev frem til 2007, da krav til brannsikring medførte store endringer i gården.
Etter omfattende modernisering og ombygging, med bl.a. sprinkleranlegg i hele gården, åpnet Tran og Tham Nguyen fra Vietnam et nytt etablissement under navnet Parkkafeen Vida Restaurant. Inngangen ble flyttet til Vår Frue strete 5. Spesialiteten er vietnamesisk mat, men det står også ekte norsk husmannskost på menyen.
Brenner for bra brød
Joar Fjellstad sier han er stolt av at til tross for forskjellige drivere og tidsepoker har man klart å ta vare på gården og Erichsens originale interiør fra siste halvdel av 1800-tallet.