Ordfører Reidar Saga peker på en tomt like overfor det store sagbruket Nidarå i Åmli.
– Der håper vi fabrikken skal ligge. Og se her: Her skal det komme jernbane som kobler fabrikken til eksisterende linjer. Pukken ligger allerede klar til å legges under svillene, sier Ap-ordføreren.
Lille Åmli kommune er pekt ut som en av fem bygder der Biozin AS har planer om å bygge biodrivstoff-fabrikker.
Hvert anlegg skal kunne produsere 120 millioner liter halvfabrikata biodrivstoff fra skogrester og vil koste 2 milliarder hver å bygge.
Men som Biozin skriver i en presentasjon de har sendt regjeringen: «Blir det et industrieventyr? Eller bare nok et eventyr?»
Sjelden kost for liten kommune
For ordføreren, for kommunen og for hele regionen Østre Agder er det mye som står på spill når de kjemper for å få Biozin til å bygge milliardfabrikken akkurat her.
For de snaut 2000 innbyggerne er dette sjelden kost.
– Det er jo nesten femti år siden forrige store etablering her, med sagbruket. Hvis dette prosjektet blir noe av, får vi ikke bare drøyt 70 nye arbeidsplasser direkte. Skogen i hele regionen vil øke i verdi, og aktiviteten vil ta seg opp, sier Saga.
Biozin løftes frem
Norsk skog spilte en viktig rolle i avslutningen av budsjettforhandlingene, da regjeringen og støttepartiene ble enige om å satse massivt på biodrivstoff frem mot 2020. Allerede i 2020 skulle norsk produksjon av klimavennlig biodrivstoff være oppe og stå.
I statsbudsjettet vises det til informasjon fra Biozin om at en fabrikk kan stå klar i 2020, forutsatt investeringsbeslutning i 2016.
Miljøstiftelsen Zero trekker ofte fram selskapet som et eksempel. Senest i rapporten Bærekraftig biodrivstoff datert januar i år, der de skriver at det er mulig at Biozin kan starte opp ny norsk fullskala produksjon fra skog i 2020.
Det samme gjør Venstre.
Behov for statlig investeringstilskudd
Tilsammen skal det investeres 10 milliarder kroner. Og for å få planene realisert, trenger Biozin økonomisk støtte. Det vil «være behov for investeringstilskudd», skriver selskapet i et høringsbrev til regjeringen.
Hvor store investeringstilsudd det er behov for er uklart. Ifølge Norges Skogeierforbund holder aktørene sine kalkyler «tett til brystet».
Men i et notat skriver de at «enkelte av aktørene har uttalt at investeringsstøtten for de første anleggene bør være i størrelsesorden 1/3 av totalinvesteringene for å kunne tiltrekke tilstrekkelig privat kapital.»
Les hele notatet fra skogeierne her: title> Klimatiltak knyttet til skog
Og det er behov for mer offentlig støtte. Ifølge Saga ønsker Biozin «å komme til dekket bord» i de fem kommunene de har sett seg ut.
– Det vil si en ferdig regulert, klargjort og flatsprengt tomt.
Samme morgen som vi besøker ham, har Saga fått et utkast til en avtale for et tomteselskap inn på pulten sin, som Bergene Holm har bedt ham om å opprette.
– Hva koster det?
– Jeg regner med at vi og nabokommunene må legge inn 55 millioner kroner i dette tomteselskapet. Vi inviterer med fylkeskommunen også, sier Saga.
Drømmen om et industrieventyr
Administrerende direktør Reidar Bergene Holm har reist rundt og holdt det samme foredraget i fem bygder.
Han har fortalt om en drøm om et nytt industrieventyr. Hver fabrikk vil sysselsette mellom 70 og 75 personer, i bygder som har sett skogsindustrien forvitre de siste årene. Saken har vært omtalt med begeistring i flere lokale medier.
I Eidfoss lanserte han planene for en fabrikk i Hof. I Eidskog oppfordret han, ifølge nettavisen MittKongsvinger, lokalpolitikerne til å være «første mann til mølla».
Til Hamar Arbeiderblad sa han at Rudshøgda i Ringsaker «er en het kandidat». Også på Ringerike vil Biozin bygge fabrikk.
I Åmliavisa hylles Reidar Bergene Holm som en redningsmann, siden han hjalp til med å bygge opp igjen sagbruket etter en brann i 1989.
På et møte i fjor ba han en rekke lokalpolitikere om å bidra og ta sin del av risikoen. Både Reidar Saga og Risør-ordfører Per Kristian Lunden sa klart ifra at de ville være med.
Noe skurrer
Men er det for godt til å være sant?
I dag er det ingen kommersiell produksjon fra noe anlegg i verden av såkalt andre generasjons biodrivstoff fra grove skogrester som greiner, topper og bark. Teknologien er prøvd ut i småskala, men i fullskala har ingen lykkes med å få det til å fungere.
Det gjelder også den såkalte IH2-teknologien. Biozin har blant annet i brev til statssekretær i Klima- og miljødepartementet Lars Andreas Lunde skrevet at det er denne teknologien de har sett seg ut.
Denne er utviklet av Gas Technology Institute (GTI) i USA. Oljeselskapet Shell har, gjennom sitt datterselskap CRI, kjøpt rettighetene. Men de har ennå ikke kommet så langt at det er snakk om å bygge en ferdig fabrikk.
I Bangalore i India skal et demonstrasjonsanlegg, der de skal teste teknologien, etter planen starte opp i løpet av 2017.
Shell skriver i en epost at «etter at teknologien er demonstrert med suksess, vil det ta rundt tre år å bygge et fullskalaanlegg.»
Men hvor lenge det vil ta å teste teknologien er høyst uklart. Og når den eventuelt skal prøves ut på et større anlegg, kjenner ingen hvilke utfordringer og hindringer man støter på.
Staten sa nei til investeringer
Akkurat dette bekymrer Espen Susegg, administrerende direktør i det statlige investeringsselskapet Siva.
En kostnadsramme på 2 milliarder kroner for fabrikken på Åmli er en stiv sum å legge på bordet. Så kommunen hadde satt sin lit til at Siva skulle gå inn med midler i prosjektet.
Avslaget kom i oktober. Da skrev Susegg følgende i et brev til kommunen:
«Siva vurderer prosjektet som interessant, men at modenheten i prosjektet tilsier at det må utvikles videre før Siva kan ta et stillingstagende i forhold til mulig investering i en fysisk tilrettelegging.»
– Vi følger med på utviklingen hos Biozin, og er åpen for dialog når modenheten i prosjektet har økt, utdyper Susegg.
– Avtalen er å ta opp igjen samarbeidet når de har nådd flere milepæler, for her trengs det både demonstrasjoner og utprøving av teknologi. I tillegg må dette passere de normale beslutningsmålene et prosjekt må gjennom, sier Susegg.
Ordfører: Vi gir oss ikke
– Hva tenkte du da Siva trakk seg?
– Jeg er jo skuffet over det, sier ordfører Reidar Saga.
Men han er fremdeles overbevist om at dette er et godt prosjekt.
– Jeg hadde forventet større risikovilje fra en aktør som Siva. Men vi gir oss ikke. Vi skal gjøre det vi kan for å legge til rette i denne fasen frem til selskapet må ta sin investeringsbeslutning, sier han.
Også på Bergene Holms sagbruk på Åmli snakker direktør Johan Mørland veldig gjerne om fabrikkplanene og de positive virkningene dette kan få for kommunen og regionen.
Selv om sagbruket kan fortsette som før, uavhengig av planene til Biozin, mener han at en biodrivstoff-fabrikk vil gjøre tømmerforsyningen til sagbruket tryggere.
– Hvis Biozin-fabrikken bygges, kan vi utnytte massevirket lokalt. Dessuten vil Biozin bruke løvvirke, grener og topper som det i dag er få, om noen, kunder til. Da blir økonomien i hele verdikjeden bedre.
Ny, utestet teknologi
På spørsmål om teknologiutviklingen, viser han oss videre til Lars F. Askheim, administrerende direktør i Biozin AS.
Askheim vil ikke kommentere verken Sivas beslutning om å trekke seg tilbake, eller begrunnelsen deres.
– Hva trenger dere før dere kan ta en investeringsbeslutning?
– Fra lokale myndigheter har vi veldig god support. Vi er veldig tilfredse med måten de har engasjert seg på, sier Askheim.
– Sentralt er vi blant annet usikre på forhold knyttet til offentlig investeringsstøtte. Vi må ha en komplett finansieringsløsning som gjør at vi kan kjøpe produktpakkene fra rettighetseier. Dette er jo helt ny teknologi som ikke har vært testet tidligere, sier han.
Produksjon senere enn 2020
– Hvor ny og uprøvd er egentlig teknologien som er kjernen i de fem fabrikkene som er så sentrale for regjeringens bioteknologisatsing?
– Siste uken i februar ble noen tonn med flis fra Åmli sendt til et anlegg i USA. Dette testpartiet skal gi noen indikasjoner på hva som er mulig å få til, forteller Askheim.
Han åpner også for at selskapet kan komme til å bruke en annen teknologi enn den som utvikles av Shell. Dette vil de bestemme seg for når en investeringsbeslutning blir tatt.
– Hvordan kan dere si at det er realistisk å sette i gang med produksjon av 120 millioner liter biodrivstoff i 2020?
– I vårt brev til departementet er forutsetningen at investeringsbeslutningen ble tatt i 2016. Biozin AS har ikke tatt investeringsbeslutning per mars 2017. En produksjonsenhet for 120 millioner liter biozin vil ha en planperiode som varer ca 1,5 år. Byggeperioden for en slik fabrikk er rundt 2 år. Inntil full produksjonskapasitet nås, vil det ta ytterligere tid. Produksjon av biozin vil komme senere enn i 2020, sier Askheim.
Utsatt beslutning
Askheim sier at de vil ta den første beslutningen innen et halvt års tid.
– Er dette bare et eventyr?
– Planen er å etablere industri – ikke bare et eventyr, sier Askheim.
Askheim understreker at kartleggingen de nå gjør av blant annet teknologi og råstoffer, må gi positive svar før investeringsbeslutning kan fattes.
– I kommuner som Åmli har de blitt bedt om å være med og investere i opparbeiding av tomter og lignende og blitt oppfordret til å være med og dele på risikoen. Hvor stor er risikoen for at dette ikke blir noe av?
– Angående opparbeiding av tomt, har Biozin AS vært tydelig på at dette arbeidet ikke skal påbegynnes før Biozin AS har tatt endelig beslutning om bygging. Det ligger derfor ingen investeringsrisiko i arbeidet med tomt.
– Ordføreren i Åmli håper dere vil si at dere bygger den første av de fem fabrikkene i Åmli. Blir det sånn?
– Vet du, uansett hva som er svaret på det du spør om, så skal ordføreren få slippe å lese det i avisa først. Det er ikke sånn vi jobber.