- Når vi nå har fått kjennskap til oppstarten av denne saken, med overføring av opplysninger fra USA, så synes jeg det er naturlig at man prosederer rundt bevisgrunnlaget og bruken av bevisene, sier førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes.
Informasjon om bakgrunnen for saken kom i januar da Adresseavisen kunne fortelle at minst sju nordmenn hadde fått datautstyret sitt hacket av FBI.
FÅ OVERSIKT: Her er alle sakene om FBI-hackingen
Fem spørsmål og svar om hackingen
Hackingen skjedde da mennene besøkte overgrepsbildenettstedet «Playpen» på det mørke nettet (se fakta). Verken lokalt politi, mennenes forsvarere eller domstolen som vurderte sakene i Norge fikk vite at utgangspunktet for mistanken i sakene var innhentet i strid med loven. Det er det slutt på nå:
- Domstolen må få ta stilling til om de vil bruke bevisene, sier førstestatsadvokat Soknes.
Ny trønder siktet
Opplysninger amerikanerne fikk ut av de ulovlige datainnbruddene som skjedde på norsk jord i 2015, ble oversendt til Kripos. Informasjonen ble brukt til å identifisere nordmennene. Så ble den videredistribuert til minst tre politidistrikt. Deretter ble det opprettet straffesaker mot sju menn. Sakene inngår i de to største etterforskningene av personer som oppsøker overgrepsbilder noensinne: Operasjon Dark Room i Bergen og Operasjon Duck i Trondheim.
- Uten ulovlige bevis ville saken vært avvist
Utsetter tilståelse etter FBI-hacking
I fjor høst ble to trøndere dømt med FBIs opplysninger som utgangspunkt. Sakene gikk for Sør-Trøndelag tingrett uten at noen visste bakgrunnen for at norsk politi kom på sporet.
En tredje trønder som har besøkt «Playpen» må trolig møte i retten i Nord-Trøndelag i løpet av de neste månedene. Mannen i 20-årene er siktet for oppbevaring av overgrepsbilder av barn. Politiadvokat Kåre Jostein Svepstad ved Trøndelag politidistrikt opplyser at saken verken er påtaleavgjort eller berammet. Trolig vil saken gå som tilståelsessak.
Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes har gitt politiadvokaten beskjed om at bakgrunnen for mistanken, FBIs hacking av norske pc-er, må gjøres kjent for retten.
Den siktede mannen er avhørt, men har ikke fått oppnevnt forsvarer – foreløpig. Det er ikke kjent om han er orientert om at anklagene mot ham stammer fra FBIs hacking.
Kan brukes
I Bergen var advokat Jostein Alvheim svært kritisk til at de amerikanske hacking-bevisene ble brukt mot hans klient, uten at noen fikk vite om det. Da klientens sak var oppe i begynnelsen av februar tok han dette opp i retten. Til Adresseavisen sier han at han opplever at saken skulle vært avvist.
Vurderte aldri utenlandsk hacking
Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes er imidlertid trygg på at retten vil akseptere bevis innhentet fra amerikansk hacking selv om denne politimetoden var ulovlig i Norge.
- Jeg mener bevisene kan brukes, sier Soknes.
Politi-hacking, eller dataavlesing som det kalles, ble innført i Norge ved en lovendring i fjor høst. Da var det over ett år siden nordtrønderen og andre nordmenn ble avslørt da FBI brukte samme metode på pc-ene deres i Norge. Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen, er ikke like sikker som Soknes på at norske domstoler vil akseptere FBI-bevisene som utgangspunkt for sakene. Rui, som er ekspert på straffeprosess, har i et tidligere intervju med Adresseavisen pekt på at metoden er svært inngripende.
- Slik jeg vurderer det, vil beviser som er innhentet ved dataavlesing før dataavlesing ble et tillatt inngrep i Norge, sannsynligvis ikke bli tillatt som bevis, sier han.
Saken mot nordtrønderen skal komme opp for retten i løpet av våren.