Ett lite syltetøysglass.

Oppi ligger noen gamle bussbilletter i plast, emballasjen fra en hamburger og andre småting som ikke kan resirkuleres.

Syltetøyglasset inneholder alt søppelet Kristine Ullaland fra Bergen har etterlatt seg siden oktober 2015, skriver BT Magasinet.

– Mange synes det er rart at jeg lever på denne måten. Selv hadde jeg samme reaksjon i starten. Nå ser jeg alle fordelene. Jeg er sunnere, mer fornøyd og gjør en innsats for miljøet. Livet er for kort til at jeg skal gå rundt i butikker og lete etter klær, sier 29-åringen.

Null-søppel er blitt en bevegelse

Zero Waste kalles bevegelsen som Kristine Ullaland er blitt en del av. I løpet av få år har den bredt om seg på sosiale medier. Et kjapt søk på Instagram viser nesten 300 000 bilder med hashtagen #zerowaste. Entusiaster deler bilder av mat uten emballasje, bruktklær, tøybind og take away-kaffe i stålkopper. De er lei av å være storforbrukere og bidra til utslipp og miljøproblemer.

Butikker som selger mat og andre produkter helt uten emballasje har poppet opp både i Europa og USA. I høst fikk også Bergen et søppelfritt alternativ. Da åpnet butikken Råvarene i Skostredet.

Kristine Ullaland lager flere av hygieneproduktene sine selv. Natron og kokosolje blir til tannkrem. Tannkosten er av bambus og kan resirkuleres eller brukes som blomsterpinne. I ansiktet bruker hun olivenolje Foto: Nikita Solenov

På kjøkkenet til Kristine Ullaland og samboeren på Nygårdshøyden står store norgesglass med frø, linser, ris og mel pent stablet i vinduskarmen. Et halvt brød ligger under en glassklokke.

Egg og grønnsaker har hun i en liten kurv på benken. I kjøleskapet er det pølser fra slakteren på et glass. De har samboeren kjøpt. Ullaland spiser litt kjøtt og fisk iblant, men det blir mest vegetarretter.

– En naturlig konsekvens av å unngå emballasje er at jeg lager mer mat fra grunnen av. Det gjør at jeg føler meg bedre enn før, sier hun.

Det var under et studieopphold i London i 2012 at hun ble oppmerksom på alt søppelet. På grunn av få bosspann i byen, samlet hun emballasje og papir i vesken sin istedenfor å kaste det underveis. 29-åringen ble sjokkert over hvor mye som samlet seg opp bare i løpet av en dag. Hun bestemte seg for å ta grep og begynte å søke på nettet etter alternativer.

– I utgangspunktet så jeg på meg selv som miljøvennlig, men det var jeg jo ikke, sier Ullaland.

LES OGSÅ: Matavfall fra NTNU skal bli drivstoff for busser

Ved hjelp av Google fant hun fra til bloggeren Bea Johnson, en stilig fransk-amerikanske kvinne som løftet Zero Waste-begrepet fra hippiemiljøet og inn i middelklassen. På bloggen forteller hun hvordan hun sammen med mannen sin og de to sønnene lever et søppelfritt liv.

Johnson har en garderobe som i hovedsak består av 15 plagg, hun lager sin egen maskara og skriver at hun aldri har vært mer fornøyd med livet.

Før var Kristine Ullaland storforbruker av klær og brukte mye tid på å finne nye antrekk. Nå satser hun på færre og bedre kjøp. Ekstra hyggelig er det å kunne bruke silkekjolen som mormoren hennes sydde på 60-tallet. Foto: Nikita Solenov

Sparer sykt mye penger

Altfor ekstremt, tenkte Kristine Ullaland da hun leste bloggen for første gang. Men hun bestemte seg likevel for å prøve å kompostere matavfallet. Etter hvert erstattet hun fuktighetskremen med olivenolje og laget sin egen såpe. Prosessen var i gang.

– Før brukte jeg mye tid på å handle. Nå finner jeg mer glede i ting jeg har fra før. Jeg sparer dessuten sykt mye penger. Det har igjen gjort det mulig for meg å starte egen bedrift, forteller Ullaland.

I dag jobber hun med å utarbeide en Zero Waste-sertifisering for bedrifter, i tillegg til at hun holder foredrag om livsstilen sin og skriver bloggen Grønare kvardag.

Da Råvarene åpnet i høst ble det lettere for Kristine Ullaland og andre entusiaster å handle mat uten plastemballasje.

Butikken holder til i et lokale som minner om en gammeldags landhandel. Langs hele den ene langveggen står havregryn, popkorn, rugflak, ris og perlebygg i store beholdere. Olivenolje kan tappes rett fra ståltønnen i hjørnet. Nøtter og krydder er plassert på bordet, som er laget av bøk fra Fløyen.

Ellers finnes både stålsugeør, såpe i løsvekt, hjemmekompost, tannbørster laget av bambus og menskopp i vareutvalget.

– Vi ønsker å gi folk muligheten til å gjøre noe konkret for å redusere avfallet sitt. Det handler om å ta de små stegene sammen. Vi trenger et sosialt fellesskap som tar gode valg for miljøet, sier Anita Bui.

Høsten 2016 åpnet Hilde Øvreeide (til v.) og Anita Bui butikken Råvarene i Skostredet. Her selger de mat i løsvekt uten emballasje. Mange av kundene har med seg egne glasskrukker og tøyposer. Men det er også mulig å kjøpe dette sammen med varene. Foto: Nikita Solenov/Bergens Tidende

Sammen med designeren Hilde Øvreeide eier hun den nyåpnede butikken der mange av kundene tar med seg egne tøyposer, flasker og glass når de handler. Duoen har også fått støtte fra en rekke andre entusiaster som brenner for det samme som dem.

– Det er lov å komme uten noe å ha varene i også selvfølgelig. Vi selger en del miljøvennlig emballasje som kan brukes om igjen. På den måten sparer kunden både penger og miljø, sier Hilde Øvreeide.

Begge fikk inspirasjon til å leve et enklere og mer miljøvennlig liv da de var på ulike reiser i Asia. Hilde Øvreeide oppdaget hvor lite hun faktisk trengte å ha med seg i ryggsekken for å ha det bra. Underveis møtte hun også andre backpackere som var inspirert av null søppel-tankegangen.

For masterstudenten Anita Bui fra NHH ble vendepunktet et møte med Østens filosofi i Thailand, da hun søkte etter en karriere med mening.

– Jeg innså at det er i hverdagen jeg kan gjøre en forskjell. Råvarene er en løsning på det presserende behovet for å gjøre noe med de enorme mengdene husholdningsavfall. For meg handler det mye om å bruke min utdanning til å utvikle nye forretningsmodeller som gagner samfunnet. Mine foreldre kom som båtflyktninger fra Vietnam og jeg har alltid visst hvor heldig jeg er som kan bidra, sier Bui.

Eierne av Råvarene ønsker ikke å fremstå som ekstreme og er opptatt av å gi en god handleopplevelse.

– Vi gjør vårt ytterste for at bergenserne skal kunne handle uten unødvendig emballasje. Få kan leve et liv helt uten avfall, men de fleste kan gjøre noe for å redusere forbruket sitt, sier Hilde Øvreeide.

Har egen menskopp

Mange steiler når de hører om den såkalte menskoppen. Men miljøeffekten er enorm, ifølge entusiaster. I løpet av et liv bruker en kvinne cirka 11 000 tamponger. En menskopp alene kan vare i 8–10 år. Den er laget av silikon og plasseres i skjeden for å samle opp menstruasjonsblodet. Etter bruk steriliseres den i kokende vann.

Butikken selger også tøybind som blant annet er laget av resirkulerte T-skjorter. Viskose og hamp gjør dem tette.

En menskopp kan vare i 8–10 år og dermed erstattet flere tusen bind og tamponger. Den plasseres i skjeden og samler opp menstruasjonsblodet. Etter bruk skal den steriliseres i kokende vann. Foto: Nikita Solenov/Bergens Tidende

– I en verden der hav og natur flyter over av plast, kan hver og en ta små steg for å bedre situasjonen, sier Anita Bui.

Men selv om den emballasjefrie butikken er et godt miljøtiltak, kommer konseptet neppe til å appellere til flertallet av forbrukerne. De er nemlig mest opptatt av å gjøre enkle og billige valg, ifølge Mathias Ekström som er postdoktor på Handelshøyskolen.

– Hvis flertallet skal handle miljøvennlig er det tilgjengelighet og pris som teller. Men istedenfor å være billig, er gode miljøvalg ofte dyrere enn andre varer, sier Ekström.

Påfyllpakning istedenfor plastflaske

På supermarkedet koster for eksempel en påfyllpakning med såpe mer enn en ny plastflaske med det samme innholdet. Det kan forklares ved at miljøbevisste kunder er villige til å betale en høyere pris for et miljøvennlig produkt, mens de fleste kundene velger det billigste.

– For butikken er dette bra, fordi de kan ta en høyere pris for et produkt som i utgangspunktet er billigere å lage. Men det er dårlig for miljøet, fordi det fører til at færre gjør disse valgene, sier postdoktoren som er tilknyttet forskergruppen The Choice Lab.

Ekström mener Råvarene virker som et godt tiltak og berømmer Skostredet for å være en kreativ kraft i Bergen sentrum.

– Men mitt inntrykk er at butikken kanskje går imot de to prinsippene som går på pris og enkelhet. En mulig positiv effekt er at det blir enklere for forbrukerne å tilpasse hvor mye de kjøper, noe som kan minske matavfallet. Men det er et litt annet spørsmål, sier han.

– Det interessante er at det er ingen som digger emballasje. Hvis det hadde kommet melk fra kranen ville de fleste vært fornøyde med det. Utfordringene er at de emballasjefri produktene ikke er tilgjengelige og billige nok, sier Ekström.

Harald Throne-Holst er forskningsleder på Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Han tror at Zero Waste-bevegelsen kan inspirere til å endre livsstil, men også han mener at den appellerer til en relativt liten gruppe.

– For de fleste vil det være en ganske omfattende prosess å komme inn i en slik måte å leve på. Å kjøpe tannkrem i et syltetøysglass er tross alt ikke så enkelt, sier forskningslederen.

Han er mest opptatt av å løfte alle dem som hver på sin måte gjør litt for å redusere både avfall og klimautslipp.

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Vi må slutte å se på de små tiltakende som ubetydelige. På mange måter er vi i en utprøvingsfase som samfunn. I mange år har vi gått i feil retning når det gjelder miljø og klimautslipp. Nå trenger vi å gå små skritt i riktig retning, sier Thorne-Holst.

Men ansvaret for å redusere klimautslipp ligger ikke bare på forbrukerne alene. Samfunnet må også sørge for at det faktisk er mulig å ta gode valg, understreker han.

– Hvis vi vil ha en fremtid på jorden kan vi ikke la være å prøve. Hvis vi gjør det, er det ute med oss, sier han.

Familien Aamot-Skeidsvoll prøver. De vil gjerne bidra til bedre miljø og lavere klimautslipp. Noen ganger får de det til. Som den uken de klarte å få alt restavfallet sitt ned i en melkekartong. Andre ganger blir det litt for mange plastleker og mye mat til overs. Men å handle på Råvarene gjør de ikke. Med hus på Minde og jobb utenfor sentrum blir det for komplisert.

Odd Einar Aamot-Skeidsvoll sykler til jobben. Konen Hedda er flink til å ta med egne poser når hun gjør storhandle i butikken. Sammen med barna Lilly (5), Eva (8) og Einar (11) prøver de å ta små skritt for å bli mer miljøvennlige. Foto: Nikita Solenov/Bergens Tidende

Sykler til butikken

– Hvis vi skal kjøre til byen for å handle der, blir det veldig komplisert, sier Hedda Aamot-Skeidsvoll.

Sammen med ektemannen Odd Einar har hun barna Lilly (5), Eva (8) og Einar (11). De er aktive i bærekraftig liv på Minde og lar seg inspirere av Zero Waste-bevegelsen. Samtidig er de opptatt av ikke å legge listen for hva de skal klare for høyt. Å ta med seg egne poser til butikken, sykle til jobben og ha kompost i hagen er i mange tilfeller godt nok for en travel familie.

Les hva som skjer med de gamle klærne dine når de leveres til Fretex her.

– Hvis veldig mange klarer å gjøre litt, har det mye større effekt enn hvis noen få klarer å gjøre ekstremt mye. Det kan for eksempel være at alle familier i Bergen prøver å redusere søppelet sitt med en pose i måneden. Effekten av det ville vært fantastisk, sier Odd Einar.

37-åringen er over gjennomsnittet opptatt av hvordan man kan endre vanene sine. Han mener det er mange likhetstrekk mellom det å skulle begynne å trene og det å ta valget om å leve mer miljøvennlig.

– Det er de små skrittene som teller. Hvis man går for hardt ut, vil de nye vanene ofte dabbe av etter hvert. En roligere og mindre ambisiøs start gjør det mulig å endre vaner på lengre sikt, sier Odd Einar.

Ekteparet tror at oppmerksomheten rundt hvalen som strandet utenfor Bergen med 30 plastposer i magen kan bidra til at flere vil prøve å redusere avfallet sitt.

– Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor nesten alt som er i butikken må være pakket inn i plast. Men hvis mange nok lar være å kjøpe avokadoer på brett, så slutter kanskje butikkene å ta dem inn, sier Hedda Aamot-Skeidsvoll.

Medbrakte tøyposer

Selv Kristine Ullaland, som lever nesten uten å etterlate seg søppel, handler både på Råvarene, den økologiske butikken Reindyrka og på sin lokale Kiwi-butikk. Med litt planlegging, og medbrakte tøyposer, går det som regel veldig bra å bruke en vanlig dagligvare.

Kristine Ullaland har de fleste av matvarene sine på glass. Foto: Nikita Solenov/Bergens Tidende

Til tross for at hun selv har valgt en livsstil som mange oppfatter som ekstrem, er hun enig med familien på Minde om at det er de små tiltakene som teller.

– Alle må gjøre sine valg ut fra egen overbevisning. Jeg ønsker å inspirere de jeg møter, uten å vise pekefingeren. All forandring starter et sted og det starter gjerne i det små. Ønsket om forandring må komme innenfra. Ellers er det ingen vits, understreker hun.

29-åringen har forenklet livet sitt på nesten alle områder. Klesforbruket er drastisk redusert. I dag er cirka halvparten av det hun har i skapet sitt brukt, blant annet en gul kjole som mormoren hennes kjøpte på 60-tallet. Ellers prøver hun å få tak i klær som er laget av naturfiber.

I motsetning til en del andre som er inspirert av Zero Waste-bevegelsen, reiser hun også lite. Sommerferien i fjor brukte Ullaland og samboeren på å telte i Byfjellene.

– Det var kjempefint, konstaterer hun.

Ifølge forsker Kjartan Steen-Olsen ved Institutt for energi – og prosessteknikk på NTNU er det nettopp i transportsektoren at enkeltpersoner kan gjøre mest for å få ned sine CO₂- utslipp.

– Flyturer er kanskje det aller viktigste enkelttiltaket. Bilkjøring er også viktig. Det samme er alt som handler om å redusere energitiltak hjemme, som for eksempel å etterisolere huset, sier han.

Men hvor viktig er det egentlig å redusere søppelet sitt?

– Fokus på kildesortering og reduksjon av emballasje vil i seg selv ikke gi veldig store bidrag til klimagassreduksjon, sammenlignet med en del andre tiltak. Men i den grad det er snakk om å redusere materielt forbruk totalt sett, så er det i høyeste grad viktig, sier Steen-Olsen.

Han mener det er riktig å fokusere på mindre søppelproduksjon.

– Alle tiltak som øker bevisstheten om at alt forbruk fører til press på miljøet er bra. Noen er kritiske til effekten, men jeg mener det er en riktig vei å gå. Zero Waste kan endre tankesettet til folk. Jeg vil ikke si at det er noe alle bør gjøre, men hvis noen vil bidra på denne måten er det helt topp, sier forskeren.

Kristine Ullaland har ingen planer om å endre de nye vanene sine. Hun har funnet en livsstil som passer henne.

– Jeg har tatt tilbake makten og kontrollen som forbruker, istedenfor å la reklamen bestemme over meg. Det er en utrolig god følelse, sier hun.