Skoledagen ved Tunga gård i Bymarka i Trondheim byr på et par minusgrader, strålende sol, hardpakket snø og lukten av bål.

- Seksåringene ble lovet lek da de skulle inn i skolen, sier lærer i førsteklasse ved Steinerskolen, Marie Ledsaak.

- Det får de her.

Leken var sentral for seksåringene som gikk i barnehage før 1996. I 1997 begynte de på skolen, men leken skulle ikke stilne. En førskolelærer i hver førsteklassegruppe, i tillegg til læreren, skulle sikre dette. Slik er det ikke lengre.

Går i første klasse

De 26 førsteklassingene ved Steinerskolen i Ila har en skolehverdag som ikke ligner så mye på den en førsteklassing i den kommunale skolen har.

- Jeg har spikket en smørkniv, men jeg har ikke tenkt til å grise med den oppi smøret. Bare til å kjenne sånn, sier Julian og stryker den langs kinnet.

Julian har spikket helt til treet ble glatt. I snekkerboden, som ligger innenfor hønsehuset på Tunga gård, ligger både badekar, Ipader og båter i tre. Hammer, spiker, sag og annet verktøy plukkes ned fra hyllene og treemner skrus fast i tvingen på høvelbenkene. Noen barn begynner på nye prosjekter hver dag, andre holder ut med sine få. Rett overfor Baklidammen tumler de på ski. De klatrer i trær og aker i bakken.

Margreth Olin er kinoaktuell med filmen «Barndom» hvor hun har dokumentert et år med lek og læring i Aurora Steinerbarnehage på Nesodden. Hun ønsker refleksjon rundt barnets perspektiv og behov gjennom å vise frem seksåringens undring, tilnærming og utvikling.

- Mange strever med seg selv for å sitte stille i klasserommet. Det er ikke rart at skolen strever med disse elevene på småtrinnet, når vi har det for travelt med at barna skal vokse opp, sier Margreth Olin.

Seksåringene skulle leke

- Da 6-åringen ble skolebarn lovet politikerne at skolen skulle tilpasse seg barna. 6-åringene skulle få leke hele småskolen, sier leder i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag.

Reform 97 trådte i kraft 1. august 1997. Alderen for skolestart ble senket, obligatorisk skolegang ble økt fra ni til ti år. I læreplanen sto det at lek skulle vektlegges i læringa for de yngste, helt opptil fjerdeklasse. Det skulle gi elevene bedre og mer kunnskap. Så viste internasjonale sammenligninger ingen tydelige forbedringer i lese- og realfagskompetanse hos norske elever etter innføringen reformen. I 2003 kom «Rom for Lesing» under utdanningsminister Kristin Clemet (H). Nå skulle alle skoler ha en strategi for leseopplæringa på alle trinn. Også i første.

- I dag skal de helst kunne bokstavene til jul, sier Hans Lieng.

Går en annen løype

Førsteklassingene ved Steinerskolen i Ila lærte ingen bokstaver, av sine lærere, til jul. De har en skolehverdag som ikke ligner så mye på den en førsteklassing i den kommunale skolen har.

Fra mandag til og med torsdag busses seksåringene til Baklidammen. Derfra går de enten den korteste stien, på noen hundre meter, opp til gården. Eller de går «solveien» på andre siden av vannet. «Langveien», som ungene kaller den. Barna har ingen krav om å lære tall og bokstaver. Regning og lesing kommer siden og det er like lite snakk om «tidlig innsats» som det er snakk om læringskompetanse eller lesestrategier.

Den pedagogiske løypa er annerledes og i Steinerskolens læreplan fra 2007 står følgende om 1. klasse:

«Steinerpedagogikken har til oppgave de første syv år av barnets liv å utvikle basiskompetanser som fundament for hvordan barnet blir i stand til å motta intellektuell læring senere.» Basiskompetansene er språk, kropps- og bevegelseskompetanse, fantasi og kreativitet, etisk og moralsk kompetanse, sosial kompetanse, sanse- og iaktattagelseskompetanse, samt motivasjon og konsentrasjonskompetanse.

Stiller ikke krav

- Selv om det ikke er formelle krav til å kunne de fire regneartene, språk og læringsmål innenfor de andre fagene, så lærer barna. Vi stiller ingen krav, men vi kartlegger. Først når de begynner hos oss på høsten, så er det ny kartlegging på våren. Vi ser at lysten til å lære utvikles. Den kommer innenfra sier, læreren Marie Ledsaak.

I første klasse legger de ingen føringer for den frie leken.

- De nasjonale prøvene viser at Steinerskolens elever ikke står tilbake for elever i den offentlige skolen når de kommer til ungdomsskoletrinnet, sier læreren Ledsaak og setter seg på arbeidsbenken i snekkerboden. Elevene får erfare, uten bøker og skolepult. Samhold og tilhørighet er den viktigste jobben i første klasse.

- Vi hører så mange fine samtaler mellom barna i løpet av en dag. De spør og undrer seg. Elevene er ikke nødvendigvis på jakt etter svar, eller rett svar, sier læreren.

Adresseavisen fredag 16. mars, 2017
Skilek: Eva Fløan har ansvaret for Tunga gård. Her fryder hun seg over Nyima som setter fart på skiene. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Marie Ledsaak Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Lærer gjennom utfoldelse: Runa og Maren får utvikle seg i eget tempo og mestre egen kropp. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Nytt liv: Sverre henter ut hønene. Snart kommer nye egg som skal ruges, så barna får oppleve kyllingklekking. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Snekkerboden: Julian, Sinus og Runa sager, filer og pusser. Når det skal spikkes med kniv er det en voksen tilstede, ellers er det fritt frem. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen