Onsdag 8. mars kom 144 eritreere med fly fra Roma til Gardermoen.
Alle er de en del av EUs relokaliseringsprogram, som Norge har sagt ja til å detla frivillig i. Til nå har vi tatt imot 831 asylsøkere fra Hellas og Italia, hvor 559 er fra Eritrea og 211 er fra Syria.
- De fleste følger et standard løp, med noen dagers opphold ved ankomstsenteret på Råde i Østfold, så videre til et transittmottak, for så å bli bosatt i et ordinært mottak, sier Håkon Fenstad, assisterende kommunikasjonsdirektør i UDI.
Fra a til c
22 av disse er plukket ut til å delta i en nasjonal pilot, som nå prøves ut ved Jarlen mottak på Hemne i Kyrksæterøra. Istedenfor tre dager på Råde, har de vært ved ankomstsentret i to uker.
- De slipper da opphold i transittmottak. Det betyr at de hopper fra a til c i et normalt løp. De dropper b, som er et forlengende opphold som kan vare i ukevis, og hvor de ikke har tilgang til norskopplæring eller egen fastlege. Nå slipper de også å flytte på seg mer enn nødvendig, opplyser Rune Holiløkk Vordahl, regiondirektør i UDI Midt-Norge.
Onsdag ettermiddag blir Adresseavisen med bussen som frakter eritreerne fra Råde til Hemne, i det de passerer Buvika. Om bord er det bare unge menn i alderen mellom 20 og 30 år. Stemningen er god og latteren sitter løst. Alle har de spørsmål de gjerne vil ha svar på.
- Er det alltid tåke her? Er det mye snø der vi skal bo? Hvor er sjøen nå?
Husker du Rizan? Asylsøkeren Listhaug vil ha til Norge. Han deltok også på relokaliseringsprogrammet til EU
Det er ikke mange månedene siden de fleste av disse mennene ble reddet fra dårlige farkoster da de krysset Middelhavet under overfarten fra Libya til Italia. Dette er TV-bilder mange i Norge har sett, men som er fra en virkelighet få kjenner til.
På flukt i ni år
Ni år er gått siden Shuwgi Mohammed (29) flyktet fra Eritrea til han kunne setter sine føtter på en islagt vei i Hemne.
- Endelig. Jeg håper dette er endepunktet på reisen, sier han med et stort smil.
I løpet av disse årene har han bodd mesteparten av tiden i en flyktningleir i Øst-Sudan. Det er der han har lært seg flytende engelsk.
- Jeg snakket mye med dem som jobbet der, og fikk til slutt også jobbe litt for FN, forklarer han.
Til slutt følte han seg utrygg også der, og bestemte seg derfor for å flykte videre til Europa via Egypt.
Nå er Shuwgi mest opptatt av å komme i gang med norskopplæringen.
- Jeg håper norskkurset starter allerede i morgen. Jeg vil lære språket, ta mer utdannelse og bruke kunnskapen jeg har fått til å bygge opp hjemlandet mitt, sier han.
Raskt intervju
Fremme på mottaket blir alle ønsket velkommen, og kveldsmat bestående av brød med ost og syltetøy blir servert. Shuwgi spør hvor mange som skal dele rom. Han får høre at alle får enerom.
- Jeg har nesten aldri sovet på eget rom, smiler 29-åringen.
Mottaksleder Herbjørn Jensen er fornøyd med at det var nettopp Jarlen mottak som ble valgt til å ta imot eritreerne som deltar i den nasjonale piloten.
- Antallet asylsøkere har gått ned i det siste, og vi er glade for alle som kommer hit. Det betyr at vi kan beholde arbeidsplasser, sier han.
Ifølge Rune Holiløkk Vordahl vil det ikke ta lang tid før denne gruppen eritreere får gjennomført asylintervju. At UDI Midt-Norge hadde kapasitet til å foreta intervju raskt er en av grunnene til at piloten blir prøvd ut her.
- Det er satt av en dag til hvert asylinntervju. Hvis det er enkle standardsaker, vil det kun ta noen dager før vedtaket er fattet. Disse flyktningene har allerede vært igjennom enklere intervju både i Italia og Råde, så vi har allerede mange opplysninger om dem, sier Vordahl.
LES HER: - Europa viser liten solidaritet med Hellas
Det betyr at asylsøkerne vil bli bosatt i en kommune ganske raskt. Hvor lang tid det vil ta, er det likevel vanskelig å vite konkret.
- Ved å kutte oppholdet i transittmottak, sparer man ikke bare tid, men også penger. En transittplass koster mye, sier Vordahl.
Opprinnelig var det 50 eritreere som skulle delta i piloten. Planen var at mottaket på Tingvoll skulle ta imot en kvote på rundt 20 stykk.
- Til piloten ønsker vi enslige menn, uten familierelasjoner i Norge. Da vi startet kartleggingen hadde mange av de 144 eritreerne familie i Norge, sier regiondirektøren.
Først etter en evaluering av denne runden, blir det klart hvor mange som skal delta i neste pilot.
En test på ny flyt
UDI antar at alle 1500 Norge har sagt ja til å ta imot har kommet før sommeren. Ankomster av relokaliserte gir UDI en mulighet for å prøve ut nye måter å arbeide på, ikke minst fordi størrelse og tidspunkt for ankomstene er kjent, slik at man kan planlegge på forhånd.
- Denne piloten er en test på en helt ny flyt, som ligger nærmere det vi vil beskrive som et «ideelt asylløp»: Norge henter et utvalg flyktninger direkte fra Europas yttergrenseland, koordinert avreise til Norge gjør at man kan planlegge godt for ivaretakelse av person og behandling av sak, man kan skille mellom ulike søkere og få mange rett til integreringsmottak med rask påfølgende bosetting i kommune, sier assisterende kommunikasjonsdirektør Fenstad.
UDI mener det er både i myndighetenes og brukerens interesser at relokaliserte asylsøkere kommer seg raskt til den kommunen de skal integreres i.
- Det er høy innvilgelsesprosent for denne gruppen, slik at dette i stor grad er asylsøkere som skal integreres i kommuner rundt i Norge. Vi vet at mange først og fremst ønsker så raskt som mulig å få en normal hverdag, og ønsker å bidra i samfunnet de kommer til.
Dersom UDI kan få disse personene raskt over i ordinære mottak eller integreringsmottak, vil det være positivt.
- Samtidig er det enkelte personer som vil være tjent med at vi bruker noe lengre tid i ankomstsenteret Østfold til å kartlegge behov og sårbarhet. En av hensikten med piloten er derfor å forstå bedre hvilke behov søkerne har, hvordan vi skal kartlegge dem og ta dem videre i mottaksflyten på en effektiv og god måte, sier Fenstad.
Ny trend i Europa
Eventuelle funn her kan ha betydning for hvordan UDI skal innrette mottakssystemet, særlig i ankomstfasen.
- Trenden i Europa er nå at man prøver ut ulike typer ankomstsenter. En løsning er å samle alle aktører og asylsøkerne under ett tak fordi det gir gevinster knyttet til effektivitet, fleksibilitet og kvalitet.
Ankomstsenter Østfold ble etablert i en krisesituasjon høsten 2015. Da handlet det først og fremst om beredskap i tilfelle nye store ankomster.
- Vi vurderer samtidig om kapasiteten ved Råde kan utnyttes bedre også i perioder med lave ankomster, sier Fenstad.
Kritikk i starten
Relokaliseringsprogrammet fikk mye kritikk i starten, fordi det tok tid før de kom i gang med mottaket av asylsøkere. Nå går ifølge UDI alt på skinner.
LES OM KRITIKKEN HER: - Bruk mer tid på asylkrisen og mindre tid på Facebook
- Når ytterlandene i Schengen, Hellas og Italia, tar imot og registrerer så mange asylsøkere, er det viktig og riktig at andre Schengen-land tar sin del av ansvaret og avlaster disse to landene, sier Fenstad.
EU har valgt å relokalisere mange av disse, men mange medlemsland er lunkne.
- Det er både bedre for den enkelte asylsøker og for mottaksapparatet at asylsøkerne kommer forutsigbart i grupper og ikke mer tilfeldig. Det er bedre å bli flydd til Norge enn å bli værende eller å bevege seg oppover i Europa, sier Fenstad.
At det ble nettopp Norge som ble landet Shuwgi skulle komme til, visste han ikke da han søkte om å få delta i EUs relokaliseringsprogram. Søkerne må takke ja til det landet som velger dem.
- Jeg ble så glad da jeg fikk beskjed om at jeg skulle reise hit. Norge sto øverst på ønskelista, sier han.