Dette er gledelig nytt for de rundt 270 økologiske melkeprodusentene i Norge.

- Jeg ønsker ingen polarisering mellom de ulike driftsformene innen landbruket. Erfaringsutveksling mellom dyrkere er mer lønnsomt, sier øko-bonde Torbjørn Støre.

Les også: Regjeringen på feil spor med landbruket

Effektiv jord

Han driver et av landets mest effektive økologiske melkebruk på Støre gård i Skogn. Med en melkeproduksjon på 450 tonn, og 900 dekar dyrkajord, derav 350 dekar korn, driver han også en av de største øko-gårdene i Norge.

- Effektivitet kan måles på så mange måter. De viktigste ressursene på et melkebruk er bonden og jorda. All jord har et større avlingspotensial om den blir holdt i hevd. Det vil si at drenering blir holdt ved like, kalking for å hindre sur jord og tilføring av organisk materiale. Organisk materiale er kinderegget i jordbruk som vil gjøre jorda mer motstandsdyktig både mot tørke og for mye vann i sesongen. Tilgjengeligheten av alle næringsstoff blir bedre men mer humus i jorda, altså blir jorda mer effektiv, mener Støre.

Les også: EU ber om veikart for innføring av økoregler i Norge

Vil ha flere på øko-melk

I 2016 tok TINE Råvare imot 51,2 millioner liter økologisk melk. Ifølge Landbruksdirektoratets halvårsrapport økte produksjonen og omsetningen av økologiske landbruksvarer i dagligvarehandelen med 21,9 prosent, til 1,17 milliarder kroner. For å møte den økte etterspørselen har TINE nå satt i gang et arbeid for å rekrutterer flere økologiske melkeprodusenter. Målet er 40 til 50 nye økologiske melkeprodusenter og et økt volum på 5 til 10 millioner liter melk.

- Omsetningen av økologiske meieriprodukter totalt økte med over 15 prosent i første halvår 2016. Omsetningen av økologisk fløte og yoghurt økte kraftig, mens den var moderat for de andre meieriproduktene, sier Øystein Syrstad, konsernredaktør i TINE SA.

Les også: Rørosmeieriet økte overskuddet med over 30 prosent i fjor.

Mange kjennetegn

Funnene i masteroppgaven fra Norges Handelshøyskole i Bergen viser at økologiske melkeprodusenter driver en inntektseffektiv produksjon. For å gjennomføre studien har man utført en effektivitetsanalyse med utgangspunkt i norske produsenters regnskaps- og produksjonsdata.

- Resultatene viser at høy kvotefylling, høy produksjon av kilo energikorrigert melk per ku, god melkekvalitet, lavere alder på kviger ved første kalving og mer produksjon av kjøtt per ku kjennetegner en effektiv produksjon, sier spesialrådgiver i TINE Rådgiving Bjørn Gunnar Hansen

Lavere inseminasjonskostnader og lavere andel kraftfôr i fôrrasjonen viser seg også å ha positiv innvirkning på effektiviteten.

Les også: - Myndighetene har sviktet øko-landbruket

- Lønnsomt å bruke tid

Torbjørn Støre advarer mot å måle effektivitet i antall timer.

- Jeg mener at effektivitet målt som timer brukt i produksjonen er overdrevet i landbruket. Det er lønnsomt å bruke tid, spesielt i arbeidsintensive produksjoner som melk er. Også andre produksjoner lider under dette tidspresset om å bruke minst mulig tid på jobben. For å få en mest mulig effektiv produksjon, bør det være andre faktorer som styrer ønsket om å bruke minst mulig tid. For eksempel i kornproduksjon er det mulig å få bedre avlinger ved å så senere sorter, som kanskje blir mer arbeidskrevende å høste inn og tørke, men som vil gi mer avling per dekar og gi bedre økonomi totalt.

LES MER: Økning i salget av økologisk mat

Må utnytte ressursene

Utnyttelse av ressursene er det som gjelder nå effektivitet måles, mener Støre, som også mener vekstskifte er helt essensielt.

- Vektskifte betyr at man dyrker ulike vekster på jorda for å unngå at uønsket sykdommer og skadedyr får for gode vekstvilkår. For eksempel vil typiske byggsykdommer trives dårligere om det veksles med havre og hvete. Vekstskifte kan gjøres enkelt, selv om man driver spesialisert produksjon. Samarbeid mellom produsenter er nøkkelen.

- Det som skiller økologisk drift fra konvensjonell drift er at vi ikke har like mange «ess i ermet» å spille på i sesongen, og behovet for å forebygge og planlegge er derfor større i økologisk drift for å kunne lykkes. Men når det er sagt vil gevinsten være stor også i konvensjonell drift ved å tilføre organisk gjødsel og bedrive vekstskifte. Behovet for mineralgjødsel og plantevernmidler i konvensjonell dyrking vil gå ned ved bedre agronomi samtidig som effekten av innsatsmidlene vil bli bedre, mener Torbjørn Støre.

Kvalitet på fôret er veldig viktig for å få kua til å produsere mest mulig melk, mener Torbjørn Støre. Foto: Leif Arne Holme