Det begynte med at han og kona kjøpte hus i Malvik i 2005. Plutselig hadde han egen hage, trær, busker og bed han kunne plante i.

– Det tok ikke lang tid før jeg kjøpte meg en kompostbinge, forteller Skogly.

Han var motivert av miljøaspektet, å kutte ned på restavfallet, og dessuten få jord av beste kvalitet til hagen – helt gratis. Å kjøpe jord på hagesenter, som ofte er iblandet torv og dermed svært lite miljøvennlig, har han ikke gjort på lenge. Nå har han tre binger som «tusler og går». I tillegg til familiens eget matavfall får bingene eksterne bidrag som kaffegrut fra Kafé Soil på Bakklandet.Les om hageavfallsaksjonen i Trondheim

– Må ikke bli for tett

Kildesortering av matavfall kommer også i Trondheim, men inntil løsningen er på plass vil Trondheim Renholdsverk stimulere til økt kompostering. Derfor har de hyret Skogly til å holde gratis kurs i varmkompostering for kommunens innbyggere. Kursene mandag og tirsdag denne uka er fulle. Men det er fortsatt ledige plasser mandag 24. april.

– Det er et praktisk kurs, der deltagerne også lærer hva de kan gjøre om det oppstår problemer. Det viktigste er at det er nok luft i prosessen, at det ikke blir for tett. Da bruker en strø eller flis til å justere luftigheten i blandingen.

Skogly understreker forskjellen på å kaldkompostere hageavfall i en åpen binge, og å varmkompostere matavfallet.

– Det går an å kompostere matrester av alle slag. Men de bør ikke gå i en åpen kaldkompost, spesielt på grunn av faren for rotter. Om du skaffer deg en binge for varmkompost kan det være lurt å vente med kjøtt og fisk. Det er greit å være litt varm i trøya før en begynner med det.

Krever tålmodighet

Varmkompostering krever en solid binge. Den må være tett og makte å holde på varmen, også gjennom vinteren. Om du skal kjøpe en ferdig beholder av god nok kvalitet koster det fort mellom 5–6000 kroner, ifølge Skogly. Men det er også mulig å bygge selv. Det viktigste er at isolasjonen er tjukk nok i lokket og på sidene. Hvis varmetapet blir for stort stopper prosessen, og matavfallet kan råtne.

– Jeg anbefaler å gå sammen med noen naboer for å få ned kostnadene, eller å bygge den selv, sier Skogly.

Om du starter varmkompostering i høst har du kanskje noe du kan spre i hagen som gjødsel på senhøsten. Det tar mellom seks til åtte uker før matavfallet er gjort om til mold. Deretter trenger det en modningsprosess på fire til seks måneder.

– Men det kan skje i bedene som det skal dyrkes i til neste år. Da kommer meitemarkene og billene som gjør ferdig prosessen.

– Hva er det mest givende med dette?

– Det er sluttresultatet. Det blir god jord som jeg kan ha på plantene mine og det føles bra miljømessig, sier han.Les også: Slik blir det nye søppelsystemet i Trondheim

Innimellom alt

Skogly er en selverklært «tree hugger» – en som er over snittet opptatt av å ta vare på miljøet og å kutte forurensing. Han har vært med å starte flere parsellhager, den siste på Leangen, hvor de leier en jordlapp av kommunen. Til sommeren skal han stelle i stand figurverksted for unger under Juba Jubafestivalen. Det dreier seg om å lage ting av smågjenstander, som vanligvis går rett i søpla. Han er også en entusiastisk ølbrygger og chili-dyrker på hjemmebane.

– Jeg er glad i være fødselshjelper på nye prosjekter, forklarer 44-åringen. Han er opprinnelig fra Brønnøysund, utdannet webdesigner og jobber til daglig som prosjektleder i NRK P3 på Tyholt.Les også: Matavfall fra NTNU skal bli drivstoff for busser

Men hvordan rekker han alt dette, med jobb, hus, kone og tre barn på 10, 12 og 14 år?

– Jeg gjør det innimellom og etter jobb. Det går fint. Døgnet er langt. Jeg bruker å si at jeg har ferie fra klokken 16 til morran etterpå.